Avgjørende med klimaavtale

I skrivende stund er det pause i klimaforhandlingene i København. Utfallet er usikkert. Det som er sikkert, er at uansett hvordan det går de neste timene, må vi neste år arbeide videre for en juridisk bindende avtale hvor alle store utslippsland bidrar.   

Vi må få på plass et internasjonalt rammeverk som sikrer at den globale temperaturen ikke øker mer enn to grader i 2050.  Om verden ikke klarer denne snuoperasjonen, kan vi risikere vesentlig større temperaturøkninger allerede i vår levetid. Det vil få dramatiske konsekvenser som økt smelting av polis og Grønlandsis, og at store landområder blir lagt under vann.

l-landene må kutte utslippene med 25-40 prosent innen 2020 ifølge tall fra FNs klimapanel.  Den jobben er Norge villige til å være med å gjøre. Men det finnes ingen løsning på klimaproblemene uten at også utslippsveksten bremses i store land som Kina, India, Brasil, Indonesia og Sør-Afrika. Vi må få på plass mekanismer som sikrer at utslippskuttene kommer der de gir raskest effekt for klimaet, og som sikrer finansiering til i utviklingslandene.

Det er avgjørende at en ny avtale inneholder mekanismer som kan gi forutsigbar finansiering for klimatiltak i utviklingslandene. Mexico og Norge har i fellesskap foreslått en modell som skal sikre dette. Vi ønsker et internasjonalt grønt fond som finansieres gjennom direkte bevilgninger fra land og inntekter fra auksjonering av klimakvoter.

Norge har i dag en av verdens mest ambisiøse klimamålsetninger. Vi vil redusere klimagassutslipp tilsvarende 30 prosent av våre totale utslipp innen 2020. Dette målet er vi villige til å skjerpe til 40 prosent hvis det kan bidra til en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsreduksjoner.

 

Vi er også et av få land som har mål om karbonnøytralitet. Det innebærer at vi skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende de norske utslippene. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale, vil vi være klimanøytrale senest i 2030.

 

Prinsippet om karbonnøytralitet underbygger Norge ambisiøse klimapolitikk, og vil bidra til samlede reduksjoner i utslipp av klimagasser i verden. Land som Costa Rica, New Zealand, Island og Monaco har også mål om karbonnøytralitet.  Jeg håper flere land i den utviklede delen av verden legger til grunn et slikt prinsipp som basis for den nasjonale klimapolitikken. 

 

Omfattende satsing på å utvikle ny og klimavennlig teknologi er nødvendig for å oppnå store utslippsreduksjoner. Teknologiutvikling for karbonfangst på Mongstad er derfor viktig i et internasjonalt perspektiv. Teknologien og erfaringene vi henter her kan legge grunnlaget for store klimakutt internasjonalt.

 

En vesentlig andel av de globale utslippene av CO2 er knyttet til store energi- og industrianlegg – såkalte punktutslipp. Et av verdens største industrielle punktutslipp av CO2, Secunda-anlegget i Sør-Afrika, slipper ut om lag 60 mill. tonn CO2 i året. Det er mer enn de totale norske utslippene per år. Verdens største utslipp i forbindelse med kraftproduksjon, kullkraftverket Taichung i Kina, slipper ut nærmere 40 mill. tonn CO2. CO2-håndtering vil kunne bidra til store reduksjoner av utslippene fra disse kildene, og er et helt avgjørende for at vi skal klare å redusere utslippene fra fossil kraftproduksjon og industri.

 

Vi har ikke råd til å la være. Om lag 20 prosent av utslippsreduksjonene kan komme fra aktiviteter knyttet til karbonfangst. CO2-håndtering er den eneste tilgjengelige teknologi som forener lavere utslipp fra fossil kraftproduksjon og industri med sikker tilgang på energi.

 

Vi løser ikke klimautfordringene om vi ikke klarer å stanse avskogingen.  Nærmere en femtedel av verdens klimagassutslipp kommer fra avskoging i utviklingsland.  Norge er derfor pådriver for at innsatsen mot avskoging skal bli en del av en ny klimaavtale. Tiltak mot avskoging er vår største mulighet til å oppnå store utslippskutt raskt. Teknologien er kjent: Alle vet hvordan vi ikke hogger trær. Norge er allerede i gang med å bidra til å redusere avskogingen. I statsbudsjettet for 2010 bevilger vi hele 2,1 milliarder kroner til dette formålet. Det gjør oss til verdens suverent største bidragsyter på dette området. Vi støtter det brasilianske Amazonas-fondet med inntil én milliard US dollar fram til 2015 for å redusere avskoging i Amazonas. Pengene betales etterskuddsvis - først når resultatene er dokumentert. Dette gir årlige utslippsreduksjoner på 30 millioner tonn CO2, altså over halvparten av Norges totale utslipp. Og dette er bare begynnelsen.

En internasjonal avtale må inneholde et system for kvotehandel, og dermed gi en pris på karbonutslipp. Det er avgjørende både for å sikre miljøvennlig adferd og for å bidra til utvikling av ny teknologi.  En internasjonal karbonpris vil bidra til at klimavennlige løsninger blir lønnsomme å gjennomføre.

Uansett hvordan dette toppmøtet går, er det ikke tvil om at det har skjedd mye positivt i det internasjonale klimaarbeidet de siste årene. Kina, som er verdens største utslippsland, har for første gang åpnet for å ta på seg klimaforpliktelser. President Obama tar klimaproblemene på alvor i en helt annen grad enn forgjengeren, og det er fremmet et lovforslag i den amerikanske kongressen som skal bidra til utslippsreduksjoner. Klima står høyere på den internasjonale dagsorden enn noen gang. Norge skal fortsette å være helt i front som foregangsland og konstruktiv bidragsyter for å få bidra til at vi raskest mulig får et forpliktende avtaleverk som bidrar til de nødvendige reduksjoner så raskt som mulig. Det haster, vi har ingen tid å miste.