Bedre skole

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet viser at det de siste tre årene har blitt 4000 flere lærere og 2500 nye lærerårsverk i kommunene. I skoleåret 2005-2006 var det 60.071 lærere i grunnskolen, mens det i inneværende skoleår er 64.098 lærere. Bare fra 2007 til 2008 ble det 1000 flere lærere.

Under den forrige regjeringen gikk gruppestørrelsen opp fra 13,4 elever per lærer til 14,0 elever per lærer, mens den rødgrønne regjeringen har senket forholdstallet mellom klasse og lærer til 13,7 i skoleåret 2008/2009. 

Det har med andre ord både blitt flere lærere og flere lærere per elev. Under den forrige regjeringen var det en motsatt utvikling. Vi har altså snudd en nedgangstendens til en positiv utvikling. Men det er fortsatt langt igjen.

Dette er det viktigste vi kan gjøre for å løfte kvaliteten i norsk skole. Derfor er jeg veldig glad for denne utviklingen. Flere lærere per elev gir økte muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs evner og behov. Slik får vi en skole der elevene får utviklet seg og en skole der vi kan sørge for at alle henger med - at alle er med.

Vi er glade for de nye tallene, men er også opptatt av å bidra til at vi får utdannet flere lærere og at kommunene fortsetter å ansette flere lærere. I år har det vært rekordhøye søkertall til lærerutdanningen. Regjeringens svar på de økte søkertallene var å foreslå 1000 nye studieplasser fordelt til lærerutdanning samt til førskolelærerutdanning og videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Vår regjering har satset tungt på å ruste opp skolen. Både bygg og innhold. Elever lærer dårligere om de skal tilbringe undervisningen i lokaler som forfaller eller er dårlig tilpasset. Derfor har oppussing og vedlikehold vært viktig for oss. Samtidig må innholdet være det som er viktigst. Vi kan ikke leve med at elever går ut av grunnskolen uten at de har grunnleggende ferdigheter som å kunne lese og regne. Noe av satsingen går gjennom de ekstra pengene vi har sørget for til kommunene og noe gjennom øremerking av tiltak i skolen.

Forrige uke var jeg i Sørum kommune sammen med kommunalministeren og samferdselsministeren for å presentere regjeringens kommuneproposisjon på Bingsfoss ungdomsskole. Fram til nå har vi sørget for nær 32 milliarder kroner mer til kommunene. På denne skolen betydde det blant annet at de hadde fått pusset opp det gamle bassenget slik at elevene nå kunne få ordentlig svømmeundervisning.

I kommuneopplegget for 2010 er det foreslått 6,5 milliarder kroner økning til kommunene i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2009. Det gir rom for nye velferdsløft i kommunene - i og utenfor skolen.

De ekstra milliarder til kommunene har blant annet sørget for nær 50.000 flere ansatte. Blant disse er det 12.500 flere pleie- og omsorgsarbeidere som kan gi hjelp og varme til folk, men det er også blant disse vi finner de 4000 lærerne. Vi kan regne med enda høyere tall for neste år.

I tiltakspakken som ble lagt frem etter jul fulgte det fire milliarder kroner til oppussing i kommunene. Dette kommer mange skoler til gode. Vi får stadig rapporter inn fra ordførere som kan rapportere om arbeid som er godt i gang. I Elverum skal Vestad skole rehabiliteres, i Lier blir Sylling og Hegg skole malt og på Voss blir lekeapparatene ved skolene og barnehagene satt istand.

Vi har også fått på plass en ny rentekompensasjonsordning for oppussing av skole- og svømmeanlegg på 15 milliarder kroner over åtte år. Det betyr bedre læringsmiljø.

Så er likevel innholdet det viktigste for en god skole. Da vi overtok regjeringsmakten i 2005 møtte vi en reformtrøtt skole som ikke ønsket flere omfattende endringer i skolestrukturen. Dette er ikke en tid for de store skolereformer, men en tid for å bygge opp om det som er iverksatt og korrigere kurs der det trengs. Tidlig innsats et sentralt stikkord.

Skolens folk forteller at de allerede i første klasse kan peke ut hvem som vil slite på skolen senere. Da er det avgjørende at vi setter inn tiltakene der og da, slik at vi ikke lar noen bli skoletapere. Vi gjør to ting som skal bidra til at elevene går ut av barneskolen med de grunnleggende ferdigheter som trengs for det videre utdanningsløpet:

• Vi har sørget for syv timer ekstra undervisning på barnetrinnet 
• Vi har sørget for én milliard kroner til forsterket opplæring i norsk og matematikk for 1-4 trinn. 
• Vi innfører flere kartleggingsprøver for å kunne målrette tiltakene bedre.

Dette er viktige bidrag. Vi er likevel langt fra mål. Norges resultater i de internasjonale undersøkelsene viser at vi fortsatt har mye å strekke oss mot. Frafallstallene for videregående skole gir stor grunn til uro. Vi må klare å holde på den skolemotivasjonen og kunnskapstørsten seksåringene har på første skoledag gjennom hele skoleløpet.

Norge skal ha høye ambisjoner for skolen. At vi har en fellesskole, en offentlig skole der de aller fleste går, gir et fortrinn og et ansvar. På samme måte som breddeidretten gjør at vi kan få frem talentene, gjør en skole der alle går en unik mulighet til å dyrke frem kunnskapstalentene. Det mister vi om vi får A og B-skoler.

Så gir det også et ansvar for hele tiden å etterstrebe at den offentlige fellesskolen skal være den skolen som gir kunnskap og muligheter - hjelp til å henge med og hjelp til å strekke seg. Derfor skal vi hele tiden jobbe for å bidra til en bedre skole. For alle.

Statsminister Jens Stoltenberg åpnet det nyrenoverte svømmebassenget ved Bingsfoss ungdomsskole fredag 18. mai. Foto: Statsministerens kontor.