Den politiske situasjonen

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen

Først vil jeg si takk for i går.

Takk for en god debatt om mange viktige spørsmål.

Takk for mange gode bidrag til å gjøre et godt program enda bedre.

Vi holder dette møtet i starten av det som blir både et krevende og et spennende år.

For landet. For regjeringen. For Arbeiderpartiet.

Jeg er klar til å møte de utfordringene som kommer, og jeg ser fram til å møte dem sammen med dere.

Både programdebatten og -resultatet viser at sosialdemokratiet har gode svar på de viktigste spørsmål i tiden.

Hvordan skal vi ta vare på de unike kvalitetene i den norske modellen, og samtidig få glede av globaliseringens gode sider?

Hvordan skal vi best balansere mellom individets og fellesskapets interesser, nasjonalt og internasjonalt?

Hvordan skal vi skape best mulig samvirke mellom marked og myndigheter, staten og de private interessene?

Det siste er kanskje det mest sentrale spørsmålet, etter at vi nå har sett hvordan det som i utgangspunktet var en finanskrise i USA, har utviklet seg til det mest omfattende økonomiske tilbakeslaget verden har sett siden andre verdenskrig.

Krisen har nådd alle kontinenter.

Den har dramatiske konsekvenser for nasjoner, bedrifter, enkeltmennesker.

Den første europeiske regjeringen har måttet gå av som følge av krisen.

Jeg vil ønske våre partifeller på Island og den nye statsministeren, Jóhanna Sigurðardóttir, alt mulig godt i det svært krevende arbeidet med å få landet på fote igjen.

Vi snakket sammen for få dager siden og jeg uttrykte at jeg var glad for å få en partifelle i statsministerstolen der og jeg ønsket lykke til med krevende oppgaver.

Og av alle, så er det kanskje en islandsk banksjef som har satt både landets skjebne og den internasjonale krisen i det rette perspektivet.

Den daværende toppsjefen i Glitnir, Bjarni Ármannsson, fikk 31 millioner kroner med seg i fallskjerm da han sluttet i 2007. Da finanskrisen var et faktum, gikk han til styret i banken og ville levere pengene tilbake.

I et intervju i Dagens Næringsliv tok han et oppgjør både med seg selv og med grådighetskulturen.

- Vi lot oss lure av kortsiktige resultater. Vi mistet blikket for de langsiktige interessene og for samfunnets verdier. Vi hadde en altfor overdreven tro på at markedet kunne regulere seg selv, sa banksjefen.

Han har helt rett.

Fra før visste vi at markedet har mange kvaliteter, men også veldig mange svakheter.

Markedet fremmer effektivitet og økonomisk vekst, og dermed velferd.

Markedskreftene har bidratt til å løfte millioner av mennesker over hele kloden ut av fattigdom.

Men markedet håndterer ikke den avgjørende verdien rettferdighet.

Markedet gjenskaper og forsterker ulikheter.

Markedet leverer ikke kollektive goder som alle etterspør, men som ingen vil betale for.

Markedet tar ikke nok miljøhensyn.

Og, som vi har fått understreket sterkest det siste året:

Markedet har også problemer med å håndtere markedet.

Markedet kan ikke overlates til seg selv.

Markedet kan ikke styre, det må styres.

Opp gjennom historien har vi sett mange eksempler på at markedskreftene skaper svinginger og økonomiske bobler som påfører samfunnet og økonomien store tap.

Slike bobler fører til overinvesteringer, med aksjekurser og eierverdier som blåses kunstig opp.

Til slutt sprekker boblene – med enorme negative konsekvenser – slik vi har sett nå.

Siden i høst har hver uke brakt dårligere nyheter enn den forrige om den internasjonale finanskrisen.

Jeg har i hele høst og nå etter jul vært opptatt av å være mye ute og møte de som berøres. Jeg har vært i Ulsteinvik, på Raufoss, i Fredrikstad og på Moelven og snakket med ansatte som opplever permitteringer og oppsigelser. Neste uke skal Martin, Roar og jeg til Kongsberg og møtte folk som jobber på utsatte bedrifter der, som Kongsberg Automotive.

Sammen med Kristin og Liv Signe har jeg hatt møter med bedrifter, økonomer, finansnæringen og mange andre.  

Jeg vil fortsette å være tett på i tiden som kommer, reise, møte folk og snakke med de som rammes og de som har ideer til løsninger. Det er sånn vi kommer oss gjennom dette. 

Situasjonen er alvorlig. Det er over 20 500 flere ledige i januar i år enn i januar i fjor. Meldinger fra hele landet om permitteringer, oppsigelser og konkurser. Ingen kan spå hvordan dette vil utvikle seg.

Det vi registrerer er at alle prognoser vi har fått siden i høst har vært verre enn forrige.

Store tiltakspakker som de som er lagt fram i USA og Storbritannia ser heller ikke ut til å virke beroligende på markedene.

Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Men vi kan regne med at det vil bli verre før det blir bedre.

Derfor må vi bruke våre sterkeste virkemidler og mobilisere de beste egenskapene i samfunnet vårt:

• At vi har holdt igjen i gode tider gjør at vi kan bruke mer nå. Og det gjør vi.
• En sterk offentlig sektor gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet. 
• En ansvarlig fagbevegelse.

For to uker siden la vi fram en ny tiltakspakke for å motvirke økende arbeidsledighet som følge av uroen i økonomien.

Vi kommer tidlig og vi kommer sterkt.

• Sterkt:  Dette er de kraftigste tiltakene som er foreslått mot arbeidsløshet på over 30 år og blant de sterkeste virkemidlene i et internasjonalt perspektiv.
• Tidlig:  I forhold til tidligere økonomiske tilbakeslag er vi tidlig ute.

Forrige ukes tiltakspakke er jo ikke det eneste vi har gjort, men kommer i serien av en rekke ting vi har iverksatt siden vi la fram budsjettet i høst. La meg nevne:

• 7. okt  – Regjeringen legger fram et ekspansivt budsjett for 2009
• 12. okt  – Bytteordning for inntil 350 mrd. kroner for å bedre bankenes tilgang på langsiktig finansiering
• 15. okt  – Renten settes ned med 0,5 prosentpoeng
• 29. okt  – Renten settes ned med 0,5 prosentpoeng
• 21. nov – Egenkapitalen i Kommunalbanken økes med 300 mill. kroner
• 23. nov – Den alminnelige garantiordningen i GIEK økes med 60 mrd. kroner, ordningen med byggelånsgaranti for skip med 3 mrd. kroner og Innovasjon Norges låneramme med 1 mrd. kroner
• 27. nov – Statlig lån til Eksportfinans (50 mrd. kroner i 2009 og 2010)
• 17. des – Renten settes ned med 1,75 prosentpoeng
• 26. jan  – Tiltakspakke for arbeid
• 4. feb – renta settes ned igjen, til 2,5 prosent

(rentekuttene alene verdt over 20 milliarder kroner – for en familie med 1 million kroner i lån betyr det over 20 000 kroner mindre i renteutgifter).

• 8. feb  – Nye tiltak for lån til næringsliv og husholdninger 

I den nye tiltakspakken foreslår vi nye tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette er 16¾ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3¼ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Dette gir milliarder til kommunene, til vedlikehold, til nye byggeprosjekter, vei og jernbane – for å nevne noe.

Vi har tidligere gått til valg på ”vi bygger landet”. Den innsatsen vi setter inn nå er en fortsettelse av det.

Jeg har sagt er par ganger at stillas skal være denne regjeringens kjennemerke.

For lenge har vedlikehold blitt nedprioritert og forfallet fått sette inn. Nå gjenreiser vi – og vi får dobbel gevinst. Skolene pusses opp, sykehjemmene vedlikeholdes og vegene blir tryggere, samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser. Nylig har jeg for eksempel besøkt en skole i Lørenskog der bassenget nå pusses opp.

Samtidig er vi nødt til å bygge broer mellom jobber som forsvinner og jobber som opprettes. Det er ikke bare for en industriarbeider å gå over til å bygge vei eller pusse opp skole. Derfor trenger vi også innsats for omstilling. I tiltakspakka er det lagt inn 6000 nye arbeidsmarkedstiltak og 320 nye stillinger i NAV for å møte økende ledighet.

Vi har også foreslått at antall dager som arbeidsgiver har lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 til 5 dager og at maksimal periode med dagpenger under permitteringer økes fra 30 til 42 uker.

Mange har etterlyst mer fleksible permitteringsregler, slik at bedrifter kan organisere permitteringer slik at alle tar en dag borte fra jobb framfor at noen må ta alle dager borte fra jobb. Dette ser vi nå på. Det er ikke uproblematisk. Vi er redde for å gjøre noe som gjør det for lett å permittere. Men vi jobber nå med å lete etter løsninger også her.

Og så får vi nå melding om at finanskrisa nå også har slått inn i fiskerisektoren, som er så viktig for arbeidsplasser og bosetting langs kysten vår.

Torskefisket rammes hardt av at det akkurat nå finnes færre kjøpere til norsk torsk, som igjen påvirker etterspørsel og dermed pris.

For eksempel portugiserne, som vanligvis kjøper store mengder norsk torsk, er hardt rammet av finanskrisa og har vært avventende med nye innkjøp fra Norge. Fiskemottakene sitter med lagre av tørket, saltet og frosset fisk, som de ikke har fått solgt. Det sies at lagrene ikke er spesielt store, men med finanskrisen som bakteppe meldes det om at fiskerne ikke lenger får levere fangstene. Dette fordi de har ikke kreditter til å kjøpe opp den fisken som nå skal opp av havet.

Torskefisket i vår-månedene er den viktigste inntekstkilden for hele kystflåten i Nord-Norge. Det er forståelig at dette oppleves som en dramatisk situasjon for kysten vår, og det er nettopp dette som er bakgrunnen for at næringen nå ber om ekstra innsats fra regjeringen for å avhjelpe situasjonen. Vi har hatt en god dialog med næringsorganisasjonene for å få avklart hvordan finanskrisen påvirker næringa og hvilke tiltak som er nødvendige.

I tiltakspakken som kom 26. januar var derfor et viktig tiltak økte rammer til garantier og innovasjonslån gjennom Innovasjon Norge. Fiskeri- og havbruksnæringa er en av de største brukerne av garantiordningen hos Innovasjon Norge. Økte garantirammer vil gi rom for å stille garantier for driftskreditt, samt videreføre og utvide garantiavtalene mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene.

Av mer konkrete tiltak har fiskeriministeren denne uka lovet penger fra finanspakken til ekstra markedsføringstiltak for torsk og tilskudd til mottaksstasjoner.

Utfordringen har vært at situasjonen har forandret seg til det verre etter at regjeringens tiltakspakke har lagt fram. Regjeringen ser derfor på muligheten for å komme med ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringa.

Så vil jeg legge til at selv om finanskrisen er alvorlig, selv om vi møter den mest alvorlige nedgangen i økonomien siden annen verdenskrig og selv om noen sektorer rammes hardt og brutalt, vil de aller, aller fleste av oss ikke berøres av dette.

Det store flertall vil få bedre råd i år enn i fjor fordi lønningene går opp og rentene går ned.

Men for de som rammes, de enkeltpersonene, bedriftene og lokalsamfunn som opplever at arbeidsplassene forsvinner, for dem er det dramatisk.  Derfor skal vi sette inn all vår styrke i å bevare arbeidsplasser og opprette nye.

Senere i dag skal Sylvia og jeg åpne Investinors kontor i Trondheim.

Investinor AS skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte og konkurransedyktige bedrifter.

Ideen til fondet kom fra folk i Arbeiderpartiet som mente vi trengte et slikt næringsfond.

Det er ikke sånn at det bare er de med mye penger som har gode ideer. Derfor trenger vi kapital til de som kan være med å skape mye muligheter, erobre nye markeder og skape nye arbeidsplasser.

I gode tider er det en flott bonus å kunne støtte dette. I dårlige tider er det avgjørende at vi også sørger for nyskaping.

For Arbeiderpartiet er det helt grunnleggende at vi evner å forene det å skape og det å dele.

Regjeringen følger utviklingen i norsk økonomi svært nøye, og vi vil komme tilbake med ytterligere tiltak hvis behovet tilsier det.

Jeg regner med at det vil bli presentert flere tiltak i månedene framover.

Vi har varslet at vi skal komme med en kredittpakke på mandag. Den er nå klar og vil bli presentert på søndag.

Dette vil være en pakke der vi iverksetter tiltak for å styrke bankenes evne til å låne ut penger og bedre tilgangen på lån for bedriftene.

Mange har krevd at den skal kobles til krav om bonusstopp og lønnsfrys hos bankdirektørene. Jeg er glad for at ledelsen i de store bankene allerede har vært ute og erklært at de ikke vil heve lønnen i 2008. Det er et viktig signal ut om at nå må alle ta ansvar, alle må vise moderasjon og alle må se utover egen konto dersom vi skal komme oss velberget ut av denne situasjonen.

Det står i sterk kontrast til USA der toppene på Wall Street har bevilget seg selv bonuser for nærmere 20 milliarder dollar – 141 milliarder  - kroner og det sjette største utbyttet noensinne i USAs historie. Dette er et eksempel på hvordan det som utløste finanskrisen i første omgang: grådighet og mangel på regulering.

Vi er fortsatt langt unna amerikanske tilstander.

Men den felleskapstanken som ligger til grunn for hvordan vi møter finanskrisen og økt ledighet kan ikke tas for gitt. Det finnes partier i Norge som står for en helt annen samfunnsretning – og som er villige til å overta makten. 

Så vil jeg bruke noen minutter før jeg avslutter med å snakke om den saken som har skapt stor debatt i uken som gikk.

For et par dager siden lurte jeg på om dette landstyret bare ville handle om diskusjonen om blasfemi og ytringsfrihet.

Arbeiderpartiet er et parti for ytringsfrihet.

Ytringsfrihetskommisjonen gikk inn for å fjerne blasfemiparagrafen. Dette støttet Arbeiderpartiet. Men den daværende Bondevikregjeringen gikk inn for å videreføre denne paragrafen. Det samme gjorde Frp.

Jeg registrerer at flere av dem nå i ettertid har endret syn og har blitt enige med oss. 

Vi foreslår nå å fjerne blasfemipragrafen og bestemmelsene om æreskrenkelser i forslaget til ny straffelov.

Det var det Stortinget skulle stemme over i vår. Ingenting annet.

Så var en del av kompromisset i regjeringen at vi skulle iverksette en prosess som skulle gå fram til 2011 for å presisere den såkalte hatparagrafen slik at den også skulle verne trosretninger og livssyn.

Det skulle vi ha en grundig debatt om og en omfattende høringsprosess på.

I ettertid er det lett å se at vi ikke hadde gjort godt nok forarbeid med dette, slik at saken kom feil ut og ble oppfattet som et angrep på ytringsfriheten.

Mange kunne håndtert denne saken annerledes og vi burde vært bedre på å få ut budskapet til våre egne rekker. 

Jeg hadde aldri trodd det var nødvendig å måtte presisere at filmen ”Life of Brian” skal være lovlig i Norge! Men sånn ble debatten.

Etter Senterpartiets konklusjon i saken på tirsdag, har justisministeren varslet Stortinget om at regjeringen ikke lenger gå videre med den varslede presiseringen av den såkalte hat-paragrafen.

Jeg har respekt for Senterpartiets beslutning i denne saken, og er glad for at Liv Signe tok ansvar for å snu når situasjonen ble slik det ble.

Det viktige nå er at vi kan gå videre i prosessen med å styrke ytringsfriheten i Norge. Det var det som var målet vårt da vi la fram forslaget og det er enda tydeligere nå.

Norge vil også være pådriver for ytringsfrihet i forbindelse med den prosessen som nå pågår i Durban.  

Her har Arbeiderpartiet alltid hatt sterke prinsipper og spilt en viktig rolle. Det skal vi fortsette med.

Om noen måneder er det valg. Målingene er gode om dagen, men målinger svinger.

Selv om det nå bare er kaos på borgelig side må vi regne med at de samler seg om et alternativ og vi må regne med at valget blir jevnt mellom blokkene.

Men akkurat nå er det bare rot.

VG kunne i går avsløre Erna Solbergs plan for å styre i regjering.

Det er et godt norsk ordtak som heter at man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt.

Så Erna Solberg trenger vel først og fremst en plan for hvordan hun i det hele tatt skal komme i regjering.

Og velgerne vil nok ha et ord med i laget der.

De har krav på å vite hva en stemme på Høyre betyr.

Kan det føre til at Siv Jensen blir statsminister og at FrP skal lede landet gjennom det verste økonomiske tilbakeslaget siden krigen?

Eller betyr en stemme på Høyre at Dagfinn Høybråten blir statsråd og at KrF skal styre likestillings- og familiepolitikken?

Hva som er Høyres regjeringsalternativ er like uklart i februar 2009 som det var i oktober 2005.

Helt i det blå.

Til NTB 22. januar sa Høyres nestleder Jan Tore Sanner at jeg måtte følge med i timen siden jeg ikke hadde fått med meg at ”…det mest sannsynlige regjeringsalternativet er en Høyre-ledet regjering med Venstre og Kristelig Folkeparti.”

Det er det nok flere enn meg som ikke har fått med seg.

Inkludert hans egen partileder Erna Solberg som så sent som for to uker siden uttalte at ”Vi vil vente til valgresultatet er klart før vi velger våre samarbeidspartnere.”

Det er vel kanskje det Høyre mener med ”valgfrihet”?

Venstre og Kristelig Folkeparti har heller ikke fått denne avklaringen med seg. Lars Sponheim sa denne uken at regjeringsalternativet med Bondevik-partiene verken er realistisk eller troverdig så lenge Høyre ikke velger.

Høyre må snart bestemme seg. Velgerne må få regjeringsalternativene på bordet.

Det nærmeste man kommer et erklært regjeringsalternativ på borgerlig side som noen vil vedkjenne seg, er en mindretallsregjering av Fremskrittspartiet med Siv Jensen som statsminister.

Som det klart største opposisjonspartiet har de varslet at de vil danne regjering alene dersom de borgerlige partiene ikke vil samarbeide. Det har vi nå fått ettertrykkelig konstatert at de ikke vil.

Men Frp har heller ikke noe flertall.

Med andre ord er det helt åpent hva en stemme på et borgelig parti fører til.

Vi skal være varsomme med å glede oss over kaos på borgelig side. Jeg mener det er viktig at de nå samler seg og gjør det klart for velgerne hva de faktisk går til valg på – om det er en Høyre og Frp-regjering eller en ny utgave av Bondevikregjeringen, hvem som skal være statsministerkandidat og hva som skal være politikkens retning.

Det er viktig for velgerne generelt, men den økonomiske situasjonen vi er i gjør det spesielt viktig med en avklaring av alternativene. Dette er ikke en tid for eksperimentering. 

Arbeiderpartiet går til valg på fortsatt rødgrønn regjering. Det er vår plan A. Det finnes ingen plan B. Våre tre partier har sammen sørget for å snu retningen i Norge. Fra skattelette til de som har mest fra før, til mer penger til fellesskap, kommuner, skoler, sykehus og samferdsel.

I denne forsamlingen er resultatene godt kjent:

• Over 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren
• Flere skoletimer i barneskolen og flere lærere per elev – elevtallet har gått ned mens lærertallet holder seg stabilt. Nå setter vi også av penger til å få flere lærere i barneskolen for å styrke skrive- og leseopplæring.
• Satset stort på vei og jernbane
• Oppfylt kulturløftet
• Fjernet soningskøene
• Satt verdens mest ambisiøse klimamål

Vi har krysset av de mål vi satte i regjeringserklæringen vår i et stort tempo. Det er grunn til å være stolte av alt vi har fått til.

Men det er ikke sånn at statsrådene våre nå sitter på kontoret og tvinner tomler fordi de er ferdige.

Som rødgrønn regjering har vi fortsatt nye mål. Som parti har vi mye ugjort i regjeringsposisjon.  

Nå skal vi gå til neste trinn.

Vi stiller opp de målene vi har satt. Ser på hva som er gjort og hva som må være neste trinn.

Vi har fått på plass flere timer i skolen. Nå trengs flere og bedre lærere og et bedre SFO-tilbud. Det er neste trinn.

Vi har fått flere ansatte i pleie - og omsorgsektoren. Nå setter vi i gang samhandlingsreformen for å få et bedre tilbud og styrke samarbeidet mellom sykehusene og den kommunale helsetjenesten. Det er neste trinn.

Det har lenge vært sånn at foreldre har hatt rett til å være hjemme med syke barn.

Nå vil vi utvide denne rettigheten til også å gjelde når eldre foreldre trenger hjelp. Også dette er det neste trinnet.

På område etter område skal vi se hva som skal være det neste.

Hva som er våre nye mål.

Hva som er politikkens neste trinn.

Det skal vi gjøre sammen mot landsmøtet.

Vi vil mye. Da trenger vi fortsatt regjeringsmakt.

Vi må regne med at det blir et tett løp.

Det gjør at all innsats teller.

Det er for mange sosialdemokrater som ikke stemmer sosialdemokratisk.

For mange av våre velgere stemmer ikke i det hele tatt. Det må vi gjøre noe med.

Jeg gleder meg til valgkampen og jeg gleder meg til å drive valgkamp sammen med dere.

Takk for oppmerksomheten!