Handlingsregelen virker

Vår bruk av oljeinntekter i år og neste år er godt begrunnet og helt i tråd med handlingsregelen.Inntektene fra olje- og gassvirksomheten er ikke som andre inntekter.

Det skyldes at disse inntektene er et resultat av at vi bygger ned vår beholdning av en ikke-fornybar naturressurs. Samtidig bygger vi opp landets beholdning av aksjer og obligasjoner i pensjonsfondet. På denne måten omplasserer vi landets formue fra naturkapital i form av petroleumsforekomster til finanskapital i pensjonsfondet.

Litt enkelt forklart kan vi si at vi omplasserer formuen fra olje i bakken til penger i banken.

Nettopp fordi oljeinntekter ikke er inntekter i vanlig forstand, men omplassering av formue, har vi laget en egen regel for bruk av disse pengene. Den regelen kaller vi handlingsregelen. Denne regelen skal sikre en forsvarlig bruk av oljeinntekter. Over tid skal vi bruke oljeinntekter tilsvarende avkastningen anslått til fire prosent av kapitalen i fondet. Men det betyr ikke - slik mange tror - at vi hvert enkelt år skal bruke nøyaktig fire prosent. Tvert om har vi helt siden handlingsregelen ble laget i 2001 sagt at vi skal bruke inntektene slik at de jevner ut svingningene i økonomien.

I perioder med høy aktivitet, med fare for prisvekst og press i økonomien, skal vi bruke mindre enn fire prosent. Omvendt skal vi i perioder med økende ledighet og lav vekst bruke mer. På denne måten driver vi motkonjunkturpolitikk. Det er dette regjeringen har gjort de siste årene. I de første årene etter valget i 2005 brukte vi mindre oljepenger enn den forventede avkastningen av pensjonsfondet. I år og neste år vil bruke vesentlig mer.

Fordi vi har holdt igjen i gode tider, har vi kunnet bruke mer i dårlige tider.

I den dramatiske situasjonen vi har stått overfor det siste året, har det vært riktig å legge finanspolitikken kraftig om i ekspansiv retning. Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle gå inn i en dyp konjunkturnedgang. Det er fortsatt store ubalanser mellom de store landene i verdensøkonomien og mange land har bygd seg opp en betydelig offentlig gjeld. Vi kan ikke forvente å få noen vesentlig drahjelp fra utlandet den nærmeste tiden. Selv om situasjonen ser bedre ut i Norge enn i mange andre land, anslås i veksten i økonomien lavere i fastlandsøkonomien også neste år. Utsiktene for norsk økonomi i 2010 er likevel noe bedre nå enn tidligere lagt til grunn, men usikkerheten er fortsatt betydelig. Arbeidsledigheten ventes å øke fra 2009 til 2010. Lav vekst og økende ledighet er grunnen til at regjeringen har lagt opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010.

Hensynet til konkurranseutsatt sektor står helt sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Bruken av oljeinntekter er kommet opp på et meget høyt nivå. Etterhvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må budsjettet bringes tilbake til fireprosentbanen.

Norge har et bedre utgangspunkt for å vende tilbake til normale budsjetter enn svært mange andre land. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger regjeringens foreslåtte bruk av oljeinntekter i 2010 anslagsvis 2,3 prosentpoeng høyere enn forventet fondsavkastning. Til sammenlikning anslår OECD at budsjettunderskuddet i USA vil komme opp i nærmere ni prosent av bnp neste år, mens underskuddet i Storbritannia anslås til over ti prosent. Også Japan og enkelte land i euroområdet har store budsjettunderskudd. Samtidig har disse landene tildels betydelig netto statsgjeld i utgangspunktet.

Også under konjunkturnedgangen i Norge på begynnelsen av 1990-tallet kom bruken av oljeinntekter opp på et svært høyt nivå. Fra 1992 til 1996 greide en likevel å halvere bruken av oljeinntekter relativt til verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fra nesten 7,5 prosent av bnp for fastlands-Norge i 1992 til omlag 3,75 prosent i 1996.

Selv om norsk økonomi ser annerledes ut nå enn i 1992, illustrerer erfaringene fra 1990-tallet at det er mulig å vende tilbake til fireprosentbanen innen en rimelig tidshorisont. I denne sammenheng må vi huske på at noen av de ekstraordinære tiltakene fra inneværende år bidrar til å holde budsjettunderskuddet oppe også i 2010. Det gjelder blant annet de ekstraordinære skattetiltakene som isolert sett trekker underskuddet opp med fem-seks milliarder kroner i 2010, samt økte utgifter til blant annet arbeidsmarkedstiltak og lærlingtilskudd. I tillegg har statens utbytteinntekter avtatt markert i 2009 og 2010, fra et svært høyt nivå. Den videre utviklingen i utbytteinntektene er usikker. Økte utbytteinntekter vil isolert sett øke handlingsrommet i budsjettet.

Den økte bruken av oljeinntekter i 2009 og 2010 er godt begrunnet og i tråd med handlingsregelen. Etter hvert som den økonomiske situasjonen normaliseres, skal bruken av oljeinntekter bringes tilbake til fireprosentbanen. Det er det som er handlingsregelen.