Offensive tiltak

Regjeringen vil legge fram omfattende tiltak for å møte virkningene av den internasjonale finanskrisen. Det vil være tiltak for sysselsetting og velferd. Norge kommer til å ligge i det øverste sjikt i Europa i ressursinnsats mot krisen.

Tiltakene vil bli lagt fram 26. januar. Omfanget og innholdet vil vi presentere da. Fortsatt pågår arbeidet med å utforme tiltakspakken. Men det er klart at vi i 2009 vil bruke vesentlig mer av oljeinntektene enn den forventede avkastningen fra pensjonsfondet tilsier, altså mer enn fire prosent.

Allerede det statsbudsjettet som ble vedtatt i høst, og som begynte å virke fra årsskiftet, stimulerer økonomien ved at bruken av oljeinntekter øker med 14 milliarder kroner i forhold til 2008. 

Følger handlingsregelen

I tiltakene vi legger fram 26. januar, vil vi øke bruken av oljepenger ut over dette. Dette er i tråd med handlingsregelen, som tilsier at vi skal ta hensyn til konjunktursituasjonen når vi avgjør hvor mye av oljeinntektene vi bruker over statsbudsjettet.

Jeg har registrert at noen tror at å bruke mer enn fire prosent er å bryte handlingsregelen, men det er ikke riktig. Det er konjunkturene som bestemmer hvordan handlingsregelen skal anvendes, og dermed hvor mye vi skal bruke av oljeinntektene, ikke en mekanisk fortolkning av en prosentsats. Den er en langsiktig norm.

Derfor følger vi handlingsregelen, slik den er beskrevet i stortingsmelding nr. 29 fra 2001, også i 2009. Der står det utførlig beskrevet hvordan vi over statsbudsjettene skal bruke om lag fire prosent av forventet avkastning av pensjonsfondet i en normal økonomisk situasjon.

I gode tider, med fare for lønns- og prisvekst, skal man som regel, bruke mindre enn forventet avkastning. I dårlige tider, med konjunkturnedgang og fare for økt arbeidsledighet, kan man bruke mer. Det gjør vi nå, og det kan vi gjøre nettopp fordi vi holder igjen i gode tider.

Dette er motkonjunkturpolitikk. Og skal man drive det, må man gjøre det både i gode og dårlige tider. I gode tider kan det være vanskelig, fordi man da må holde igjen på pengebruken til mange gode formål. Men nå ser vi hvor riktig det har vært.

Kraftig rentenedgang

Førstelinjeforsvaret mot krisen er pengepolitikken. Vi la om vår pengepolitikk samtidig med at vi innførte handlingsregelen. Fram til 2001 ble pengepolitikken og styringsrenten brukt for å holde en stabil kronekurs. Det førte til at vi gjorde det motsatte av det vi gjør i dag. I gode tider ble rentene satt ned og i dårlige tider ble rentene satt opp, for å forsvare den norske krona. Dette forsterket konjunktursvingningene.

Derfor endret vi mandatet til sentralbanken. Nå styrer sentralbanken etter et inflasjonsmål, for å holde prisutviklingen stabil, samtidig som rentene skal bidra til å stabilisere norsk økonomi.

Dermed brukes pengepolitikken til å utjevne sviningene. Rentene settes opp i gode tider og ned i dårlige. Derfor gikk rentene opp fram til sommeren, og derfor er de nå satt ned flere ganger og med til sammen 2,75 prosentpoeng.

Å bruke rentevirkemiddelet har vært viktig for regjeringen. Derfor la vi i høst fram et statsbudsjett som la til rette for lavere renter, og derfor arbeidet vi for det i hele høst. Den rentenedgangen vi hittil har sett, betyr alene en stimulering av norsk økonomi med omtrent 20 milliarder kroner. Det hjelper alle med boliglån, og det hjelper bedriftene. Norges Bank har signalisert ytterligere rentekutt utover vinteren.

Må gi sysselsetting

Gjennom høsten har regjeringen tatt mange grep for å møte virkningene av krisen. Viktigst var de omfattende tiltakene for bank- og finansnæringen på 350 milliarder kroner. Vi fremmet også omfattende tiltak rettet mot eksportindustrien gjennom økte lånerammer og garantiordninger. Kommunalbanken fikk mer penger til utlån, og Innovasjon Norge, GIEK og Eksportfinans mer til å bistå norske bedrifter.

I statsbudsjettet for 2009 ligger en omfattende satsing på vei og jernbane, og milliardbeløp til offentlige bygg og anlegg. Stillaser over hele landet vil varsle at vi er i gang.

Alt dette vil dempe virkningene av krisen og gir oppdrag og arbeidsplasser i private bedrifter.

I januar vil vi legge fram nye, omfattende tiltak for sysselsetting og velferd, rettet inn mot flere sektorer. Vi har brukt tid på å lytte til mange, hente inn synspunkter og fakta og gjøre analyser. Tiltakene vil i størst mulig grad bli rettet inn mot å gi så rask effekt som mulig i arbeidsmarkedet. I tillegg er det viktig at de er midlertidige. 

Øverste sjikt i Europa

Jeg vil heller ikke utelukke at det vil komme tiltak på skatteområdet. Men vi vil i så fall stille samme krav til disse tiltakene som til andre. De må gi en klar sysselsettingseffekt. Og de må være midlertidige.

Den globale økonomiske krisen er alvorlig. Den kan bli langvarig. Derfor tar vi i bruk kraftige virkemidler. Virkningen av de ekstra milliardene som ligger inne i statsbudsjettet, virkningene av rentenedsettelsene, og tiltakspakken som kommer i slutten av januar, vil være effektive virkemidler mot krisen.

Norge vil gjennom summen av disse tiltakene, ligge i det aller øverste sjiktet blant europeiske land når det gjelder innsats mot krisen. Og vi møter krisen fra et bedre utgangspunkt enn de fleste. Siden 2005 er ledigheten halvert.

I tillegg vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak utover våren og iverksette dem dersom det blir nødvendig. Vi kommer med en ny vurdering av tilstanden i norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Jobb nummer én

Det er likevel viktig å minne om at vi kommer til å se høyere ledighet. Når det er fall i produksjonen i verden rundt oss, rammer det de norske bedriftene som selger til bedrifter i utlandet.  Og når vanlige forbrukere i mange land nå har dårligere råd, rammer det de norske bedriftene som lager produkter beregnet på disse forbrukerne.

Vi vil se store omstillinger. Det kommer til å bli nedbemanninger og permitteringer. Vi ser at ledigheten alt øker.

Derfor er arbeid til alle, jobb nummer én for regjeringen. Men staten kan ikke redde enkeltbedrifter som får problemer. Ingen regjering kan forhindre at Norge blir berørt på ulike måter. Det mest alvorlige tilbakeslag i verdensøkonomien etter krigen, vil også treffe oss.

Men vi gjør alt vi kan for å motvirke krisen. Vår oppgave er å legge forholdene til rette for å trygge så mange jobber som mulig. Det kan vi møte ved å bidra til at det blir skapt nye arbeidsplasser. Og vi kan bidra ved å bygge bro mellom gamle og nye jobber, mellom ledige hender og uløste oppgaver.