Tale til KS' ordførerkonferanse

Sjekkes mot framføring. 

Kjære alle sammen

Det er flott å være her og se utover det som faktisk er velferds-Norge.

Det er dere som styrer det meste av velferdsproduksjonen der folk bor.

Ofte snakker man om ordførerjobben som snorklipper. Dere vet at det er mye mer.

Det er å ta tøffe beslutninger, å måtte velge mellom viktige formål og å sørge for at et stort og sammensatt maskineri skal virke best mulig for de som bor i kommunen og de som jobber i kommunen.

Men det er også å klippe snorer. Det er prosjekter som skal iverksettes, bygg som skal åpnes, resultater som skal markeres.  

Som statsminister får jeg møte dere i begge roller. Når dere kommer til departementene og vil ha penger – og til meg dersom departementene ikke hører.

Og når barnehager og skoler skal åpnes, så får jeg av og til være med.

Det er imponerende å se hvor mye som skjer ute i kommunene nå, hvordan dere er med på å nå store nasjonale mål gjennom stor innsats i hver enkelt kommune. ’

Jeg vil takke dere alle for den innsatsen.

Kommunene har de siste fire årene fått over 30 milliarder kroner mer i årlige bevilgninger.

Oppå dette kommer de ekstraordinære milliardene i tiltakspakken, som skal sikre arbeid gjennom oppussing og iverksetting av prosjekter i kommunen.

Det er mye penger.

Tar man de ekstra budsjettmilliardene fordelt på uker blir det rundt 153 ekstra millioner til kommune-Norge hver eneste uke denne regjeringen har styrt.

Likevel møter jeg veldig ofte lokalpolitikere som forteller meg at kassa er tom og pengene borte.

Det kunne vært en krim. ”Kommunemysteriet” - om hvordan over 30 milliarder kroner forsvant.

Men om en ser bedre etter, så er det liten tvil om hva som har skjedd med pengene: De er brukt.

Til akkurat det de skulle brukes til! Nemlig bedre tilbud til folk og flere hender i arbeid.

Jeg vil bruke en del av tiden her i dag til å snakke om situasjonen i kommune-Norge og hva jeg mener regjeringen og kommunene sammen har fått til.  

1. God inntektsvekst for kommunene

• Kommunesektoren er tilført betydelige midler de siste årene, sist i forbindelse med den finanspolitiske tiltakspakken.
• Inntektsveksten i denne stortingsperioden anslås nå til 31,9 mrd. 2009-kroner, mot 19,6 mrd. 2009-kroner i forrige stortingsperiode. 

2. Vekst i samlede og frie inntekter

            2001- 2005:      I underkant av 20 mrd, hvorav 8,3 i frie inntekter

            2005-2009:    Vekst på 31,9 mrd, om lag halvparten i frie inntekter

Jeg har sagt det før når jeg har vært her hos dere, at jeg nok aldri vil møte en ordfører som sier at det er nok penger. ”Takk, nå holder det”.

Det vil aldri være nok. Som ordførere står dere midt i folks liv og ser at det er så mye en kunne tatt tak i.

Men en økning på over 30 milliarder kroner gjør en forskjell. Det gir helt andre muligheter til å sørge for folk til å utføre viktige velferdstjenester og andre muligheter til å pusse opp, ruste opp og bygge ut.

Husk hvordan det var.

Når budsjettrundene føles tøffe nå, så prøv å husk hvordan det var for fire år siden.

Jeg husker i hvert fall alle oppslagene med fortvilte ordførere som opplevde at kommunalminister Erna Solberg og Bondevikregjeringen gjorde jobben som lokalpolitiker til en ren kuttpost.

Folk opplevde kommunalt forfall.

Jeg vet at ikke alt er på plass ennå. Men det er bedre enn det var. Og enda bedre skal det bli.

Vi vil fortsette å satse på kommunene!

3. Flere ansatte i kommunesektoren

2001-2005: Økning 5000-10 000

2005-2009: Økning 30 000-35 000

12 500 av disse er innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi lovte 10 000 nye innenfor denne sektoren.

Dette er et løfte vi lever godt med å ha brutt, i og med at vi har gjort for mye ift hva vi lovte!

Så registrerer jeg at det er en viss diskusjon om tallene.

Noen sier at det er langt igjen til vi får en eldreomsorg som skinner – og beskylder regjeringen for løftebrudd.

Til det vil jeg si to ting:

For det første har jeg aldri lovt at eldreomsorgen skal skinne i løpet av de fire første årene. Det jeg har lovt er at vi ikke vil gi en krone i skattelette før eldreomsorgen skinner – og det løftet har jeg tenkt å holde!

Vi vil heller bruke penger på fellesskapsoppgaver som eldreomsorg enn  skattelette til de som har mest fra før.

For det andre kan vi ikke ha noe lavere mål enn en eldreomsorg som skinner! Det skal være godt å bli gammel i Norge. Folk skal oppleve en alderdom med trygghet, verdighet og glede. Derfor jobber vi hver eneste dag for å gjøre eldreomsorgen bedre.

Jeg vet at det fortsatt er mangler i pleie og omsorgsektoren i mange kommuner. Men vi ser at det går i riktig retning. Vi får flere varme hender og kloke hoder som kan ta vare på de som trenger hjelp og pleie.

4. Andel barn 1-5 år med barnehageplass

I 2005: 76 prosent

I 2008: 87,1 prosent

I 2009 regner vi med å være i mål i alle kommuner, med noen få unntak.

Vi satte oss et stort mål og har satt inn all vår kraft på å nå det. Hver eneste dag ila vår regjeringsperiode har 34 nye barn fått barnehageplass – Inkludert helligdager! 37 500 nye barn har fått plass i barnehage. Til sammen er det bygd 48 400 nye barnehageplasser.

Denne regjeringen har økt bevilgningene til barnehager med om lag 8,1 mrd. kroner målt i reelle kroner, eller 60 pst. fra 2006-2009. 

Maksimalprisen har reelt sett blitt redusert med 27 prosent siden 2005.

Dette er liten trøst for de som likevel ikke har fått barnehageplass, men den handlekraften som er utvist i denne saken, i samarbeidet mellom regjering og kommune, skal vi klare å komme helt i mål og sørge for å få på plass de siste plassenen som mangler!

5. Mer til skole

2005: 13,5

2008: 13,3

Like mange lærere, færre elever.

Fortsatt mål om flere lærere. Glad for rekordhøye søkertall til lærerhøgskolen. Lovende for framtiden.

Skal vi løfte kvaliteten i skolen trengs det både en styrket lærerutdanning og flere lærere. Vi har mål om å sørge for begge deler.  

• 7 timer ekstra undervisning på barnetrinnet
• 1 mrd. kroner til forsterket opplæring i norsk og matematikk for 1-4 trinn.
• Ny rentekompensasjonsordning for oppussing av skole- og svømmeanlegg på 15 mrd. kroner over 8 år.

6. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsorganisasjoner

2005: 89,7 prosent

2008: 93,1 prosent      

8. Tiltak mot finanskrisen

4 milliarder kroner til vedlikehold

1,2 milliarder kroner i frie inntekter

800 millioner i merverdikompensasjon

Vedlikeholdstilskudd: Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommuner og fylkeskommuner på 4 milliarder kroner.

Frie inntekter: Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 milliarder kroner knyttet til økt kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken, samt kompensasjon for lavere anslåtte skatteinntekter i 2009.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg: investeringsrammen for 2009 økes fra 2 til 3 milliarder kroner.

For kirkebygg: økes med 400 millioner kroner fra 800 millioner kroner til 1,2 milliarder kroner.

Investeringstilskudd: Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Bevilgningen til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes slik at det kan bygges ytterligere 1500 plasser i tillegg til de 1000 som allerede ligger i statsbudsjettet for 2009.

Læreplasser: For å bidra til å opprettholde antall læreplasser, økes fylkeskommunenes lærlingtilskudd til bedrifter i 2009 med 185 millioner kroner. 

Tilskuddsordning: En midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning for digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av de kommunale tjenestene på 60 millioner kroner.

Utleieboliger: Regjeringen bevilger 250 millioner kroner til 1500 nye utleieboliger for vanskeligstilte grupper og øker lånerammen i Husbanken med to milliarder kroner.

Energitiltak: Enova får 1,2 milliarder kroner ekstra til ordninger for energitiltak. Dette er ordninger kommuner og fylkeskommuner kan søke på.

Idrettsanlegg: Regjeringen foreslår et tilskudd på 250 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg over Kulturdepartementets budsjett. Det blir lagt særlig vekt på anlegg for barn og ungdom. Disse pengene kommer i tillegg til de 6,4 milliardene til kommunene.

Vi står midt oppe i en krevende tid. Finanskrisen rammer også Norge. Hver uke forsvinner arbeidsplasser, spesielt i eksportindustrien og bygg-og anleggsbransjen.

Det rammer selvsagt mest de som mister jobben og deres nærmeste, men det berører også lokalsamfunn. Når store arbeidsplasser forsvinner blir ringvirkningene for nærmiljøet store.

Når Norge likevel står bedre i stormen enn mange andre land er nettopp det at vi har en stor offentlig sektor en viktig årsak.

Det virker på to måter:

• For det første gjør det at mange er ansatt i trygge jobber i kommune og stat. Så selv om ledigheten nå øker er det likevel flere sysselsatte i Norge år enn i fjor fordi vi har fått mange flere hender i offentlig sektor.
• For det andre har aktivitet i kommunen betydning for næringsliv utenfor kommunen.

Jeg var for eksempel på besøk hos Moelven. Beskjeden derfra var at for dem var bygging av barnehager noe av det viktigste tiltaket vi kunne sette i gang for deres del, fordi det betyr jobboppdrag.

Målet med tiltakspakken var å få iverksatt utbygging og oppussing i kommunene for å sikre aktivitet og arbeidsplasser. Samtidig får vi utført oppgaver vi ønsker å få utført, som oppussing av skoler, sykehjem og veier.

Dette gir dobbel gevinst. 

Regjeringen har lagt til rette for at kommunene skulle komme raskt i gang. Allerede før jul sendte kommunalministeren brev til kommunene og ba dem planlegge for at regjeringen ville bevilge penger til kommunalt vedlikehold på nyåret.

Vedlikeholdstilskuddet som ble foreslått i januar er utformet på en enkel og ubyråkratisk måte der kommunen får pengene og leverer kvittering etterpå. 

Nå strømmer rapportene inn fra kommunene om arbeid som er i gang:  

I Skien blir det tettet tak på kommunale boliger, Gulset sykehjem får oppgradert spisesalen og lekeplasser blir satt i stand.

I Elverum skal Vestad skole rehabiliteres og friluftsområdet ved Stavåsdammen utbedres. 

I Lier får Frogner sykehjem branndører, Sylling og Hegg skole blir malt og Veslefrikk barnehage får nytt tak.

På Voss blir det nå busslomme utenfor Coop og lekeapparatene ved skolene og barnehagene skal settes i stand.

I Nordkapp blir det rullestolrampe til kinoen i rådhuset og svømmehallen skal utbedres.

For å nevne noe.

Vi vet på bakgrunn av innspill fra kommunene at mange prosjekter ligger klare og mange kommuner er i gang. En undersøkelse Kommunal rapport har gjort viste at 70 prosent av kommunene allerede er i gang med prosjekter og at de resterende har fattet politiske vedtak og er i gang med anbudsprosessene. 

Samme undersøkelse viser at drøyt 40 prosent av krisepakken vil gå til skoler og barnehager. 20 prosent går til bygging av sykehjem og omsorgsboliger, 23 prosent går til andre kommunale bygg og drøyt 12 prosent går til vei. 

I år er det valgkamp. Jeg vil ikke bruke mye tid på å drive valgkamp her, i og med at de fleste som sitter i denne salen nok har bestemt seg for å hva dere skal stemme til høsten.

Jeg har likevel lyst til å trekke opp noen linjer om forskjellene i politikken.

Det går noen viktige skiller mellom partiene i synet på hva som er fellesskapets oppgave.

Mellom de som mener at vi skal løse de store oppgavene sammen og de som mener at mer skal overlates til individ og marked.

Mellom de som vil bruke de store pengene på felleskap og velferd og de som tror vi får det gode samfunn av å gi store skatteletter.

Mellom de som vil styrke det offentlige og det frivillige tilbudet og de som vil øke spillerommet for kommersielle krefter.

Og, for å si det enkelt: mellom de som tror at vettet er noenlunde likt fordelt i landet og de som tror at kommunal styring best skjer gjennom direktiver fra Oslo.

Det er et veldig viktig valg vi går mot til høsten.

Vi kommer alle til å komme med flotte løfter i månedene som kommer.

Var jeg tvilende velger ville jeg lest mer enn løpesedlene, jeg ville sett på hvem som faktisk har holdt sine løfter til kommunene. Den testen tåler denne regjeringen.

Takk for oppmerksomheten.