Veien ut av krisen

I dag starter Arbeiderpartiets landsmøte. Over 300 delegater fra hele landet er samlet i Folkets hus på Youngtorget. I over 120 år har Arbeiderpartiets landsmøter vært med å peke ut retningen for Norge. Det vi vedtar er med å forme norsk politikk. Kraften til å fortsette arbeidet gjennom alle disse årene har vi funnet to steder: I evnen og viljen til alltid å ville forandre det bestående. Og i drømmen om et enda bedre samfunn. Dette er det grunnleggende for oss, enten vi snakker om eldreomsorg og skole, bruk av naturressurser eller næringsutvikling.

Nå er det særlig den internasjonale finanskrisen og økende arbeidsledighet som krever vår oppmerksomhet og innsats.  Arbeiderpartiets styrke er å gå inn i sin tid. Vi forandrer, forsterker og forbedrer. Når problemene er globale, må også løsningene være det. Problemer skapt av mennesker kan bare løses av mennesker. Problemer skapt av dårlige politiske løsninger kan bare løses med gode politiske løsninger.

Finanskrisen er en brutal påminnelse om hvor liten verden har blitt. Det finansakrobater på Manhattan gjorde, har vært med på å bidra til at Fundo-ansatte i Høyanger ikke lenger har noe å gjøre. Bilarbeideren i Detroit deler skjebne med de som produserer bildeler på Kongsberg. Verftsarbeiderne på Vestlandet rammes når eksporten fra Kina går og ned og fraktratene faller. Tilbakeslag på ett kontinent skaper arbeidsledighet på et annet. Sammenbrudd i det amerikanske boligmarkedet rammer økonomien i norske kommuner og det norske pensjonsfondet. Det en massiv bølge som har skyllet over land etter land, og som nå treffer oss.

På landsmøtet i dag vil jeg bruke mye av taletiden på å snakke om dette, om veien inn i uføret - og veien ut. Da Lehman Brothers gikk over ende, var det ikke bare en bank som gikk bankerott, det var en politisk ideologi som gikk konkurs. Markedsliberalismen har spilt fallitt. Det avsluttet tiår med en naiv, ukritisk tro på at markedet tar vare på seg selv. Det gjør det ikke. Markedet kan ikke styre. Det må styres. Markedet er ikke selvregulerende. Det må reguleres.

I mange år har vi hørt det motsatte budskapet. Minst mulig reguleringer, og minst mulig stat har vært refrenget. Nå ser vi at markedets tidligere bestevenner er blant de som roper høyest etter statlige krisepakker og offentlige tiltak. Finanskrisen ble skapt av grådighet og overdreven tro på markedets evner. Nå trenger vi aktiv politisk styring og satsing på fellesskapet for å komme ut av krisen.

Arbeid til alle har alltid vært Arbeiderpartiets viktigste oppgave. I perioden fra 2005 til 2008 har arbeidsledigheten blitt halvert. Den internasjonale finanskrisen gjør at den nå øker. Hver uke får vi nye meldinger om bedrifter som permitterer ansatte eller går konkurs. Nav varsler om økende ledighet hver måned og gir prognoser som stadig blir verre. Det er grunn til å tro at vi i løpet av året vil se ledighetstall på over 100 000 ledige. Det gir to bekymringer. Det ene er økt ledighet som i seg selv er ødeleggende for enkeltpersoner som rammes, familie og nærmiljøer der mange blir gående uten arbeid. Den andre er at ledigheten skal bite seg fast, at de som nå presses ut av arbeidslivet ikke kommer inn igjen når krisen er over.

Regjeringen har i høst, vinter og nå denne våren kommet med en rekke tiltak for å møte finanskrisen og for å holde folk i jobb. Vi vurderer hele tiden løpende behovet for å sette i verk nye tiltak og er beredt til å handle. Men vi må ha med oss at kampen mot arbeidsledigheten og virkningene av finanskrisen er ikke noe som tar noen måneder eller et halvt år. Dette vil være det dominerende politiske spørsmålet i lang tid framover. Innsatsen for å holde ledigheten nede, må holdes oppe. De budsjettene vi legger fram de neste årene vil derfor være rettet mot dette: Å sørge for arbeid til alle.

Målet vårt er klart: Norge skal komme seg gjennom denne krisen med mindre skadevirkninger enn andre land. Det skal vi klare ved å satse på fellesskapet og gjennom trygt lederskap. Nå ropes det etter sosialdemokratiske løsninger, om enn under andre navn. Det er bred enighet om at vi skal drive motkonjunkturpolitikk, staten skal gjøre det vi kan for å holde hjulene i gang, banker og bedrifter oppe og folk i jobb.

La meg være helt tydelig: Vi som er sosialdemokrater er de beste til å drive sosialdemokratisk politikk. Partier som vingler mellom ideologier ettersom krisen endrer seg bør ikke få anledning til å eksperimentere med økonomien vår nå. Ikke få sjansen til å gamble med hjem og arbeid for folk.

Når vi samles til landsmøte har vi en lang og stolt tradisjon for stø kurs og trygt lederskap med oss. Den ligger til grunn for de nye visjoner og mål vi skal sette oss i løpet av de dagene landsmøtet varer. I 1933 var det et menig partimedlem fra Flekkefjord som formulerte slagordet for valgkampen: "Hele folket i arbeid." Det er fortsatt vårt mål. Kampen mot arbeidsledigheten er Arbeiderpartiets hovedsak.