Se etter mulighetene

De siste årene har 300.000 flere personer kommet i arbeid i Norge. Arbeidsledigheten har falt til det laveste nivået på over 20 år. Antallet arbeidsløse er halvert siden 2005. Nå er dette bildet i ferd med å endre seg. I en rekke bransjer opplever vi permitteringer og oppsigelser. Alle anslag viser at ledigheten vil øke i året som kommer. Vi vil fortsatt ha lav ledighet sammenlignet med andre land, men for de enkeltpersonene og lokalmiljøene som rammes av økende ledighet, er det en mager trøst at den gjennomsnittlige ledigheten i Norge er lav sammenlignet med våre naboland.

Vi går inn i en krevende tid. Samtidig som vi skal gjøre alt vi kan for å stå imot det økonomiske tilbakeslaget som skapes av den internasjonale finanskrisen, må vi se etter mulighetene i situasjonen. I flere år har problemet i Norge vært at vi har manglet arbeidskraft. Det er et paradoks, fordi der er bra at mange er i arbeid. Men det har likevel vært for få ledige hender til å få løst viktige oppgaver. Nå risikerer vi at det motsatte skjer. Vi kan få mange ledige hender. Hvis vi handler riktig nå, kan vi få dobbel gevinst. Ledige hender blir satt i arbeid. Uløste oppgaver blir løst. I nyttårstalen min i år snakket jeg nettopp om dette. At vi må ha håp og at vi må se etter mulighetene.

Dette er det vi jobber med i disse første ukene av det nye året: Å finne de beste tiltakene som både sikrer folk arbeid og som løser viktige fellesoppgaver. Både statlige etater og kommunene er nå i gang med å forberede prosjekter som kan iverksettes raskt og som vil gi stor sysselsettingseffekt.

Fra før vet vi at det er et stort etterslep når det gjelder vedlikehold i mange kommuner. Skoler har fått forfalle og sykehjem er i dårlig stand. I politikken er vi ofte for opptatt av å få i gang det nye og glemmer å ta vare på det gamle. Det kan være mer stas å åpne en ny vei og klippe over røde bånd enn å sette av mer penger til å legge ny asfalt på veier som er i dårlig forfatning. Men det blir galt om vi ikke tar vare på det vi har. Vedlikehold og oppussing er undervurdert. Det siste året har vi for eksempel opplevd en rekke tragiske dødsfall på veiene. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere antall dødsulykker er å få opp midtdelere på veiene for å hindre møteulykker. Det blir sjelden seremonier med korps og klipping eller oppslag i avisen av flere meter med midtdelere. Men det er likevel viktig og riktig å prioritere dette. I den situasjonen vi er i nå vil slike tiltak både gi økt trafikksikkerhet og flere arbeidsplasser.

Jeg har denne høsten vært på flere eldre skoler som har blitt pusset opp til flotte og moderne undervisningslokaler. Mitt inntrykk er at bevisstheten om å ta vare på og pusse opp øker. En ny og forsterket innsats for dette er noe vi kan få til nå. Slik når vi flere mål samtidig: Elever og lærere får en bedre arbeidsplass, eldre mennesker får hyggeligere og bedre tilpassede boforhold, og vi får folk i jobb.

De offentlige investeringene skal økes for å gjøre Norge enda bedre. Vi er nå inne i et nytt budsjettår. Med det nye budsjettet vil kommunene få ekstra penger til å fylle behov vi alle ser rundt oss der vi bor: Skoler som bør pusses opp. Veier som må vedlikeholdes. Idrettsanlegg som bør åpnes. Hele 14 milliarder kroner mer er satt av i budsjettet for å øke aktiviteten i det året vi nå går inn i. I tillegg til det som allerede kan settes i gang gjennom budsjettet, kommer det mer penger i den tiltakspakken som er varslet den 26. januar.

Oppfordringen om å snu krisens utfordringer til muligheter, gjelder også på miljøområdet. Jeg har flere ganger blitt spurt om vi nå må legge til side klimasatsingen for å løse finanskrisen. Det blir en helt gal innfallsvinkel. Vi kan ikke la økonomisk usikkerhet føre til at vi reduserer innsatsen og ambisjonene i klimapolitikken. Vi må tvert imot handle og etablere de løsningene som gir oss nødvendige kutt i utslippene. Klimaproblemene er varige, tunge utfordringer må vi håndtere, mens finanskrisen får vi håpe vi kommer igjennom om ikke så altfor lang tid. Det blir helt galt å sette disse utfordringene opp mot hverandre og så velge bort den ene. Vi må gjøre begge deler samtidig. For eksempel er satsing på jernbane og kollektivtrafikk både krisetiltak og miljøtiltak.

Tiltakene vi kommer med i januar vil ikke være de siste. Ingen kan si nå hvordan 2009 vil bli - eller året etter der igjen. Usikkerheten er fortsatt stor, og vi må regne med at dette kan vare en stund. Vi må regne med at det trengs mange flere tiltak i tiden fremover. Noen sektorer vil rammes spesielt hardt. Regjeringen følger med fra dag til dag for å vite hvor behov oppstår og for å være klare til å handle når det trengs og der det trengs.

Mange sier til meg at de aldri har hatt det bedre, hatt bedre råd og brukt mer penger på seg selv. Men de vil også at vi skal bruke mer penger på det vi har sammen. De vil ruste opp fellesskapet. Det skal vi gjøre i året som kommer. Slik møter vi finanskrisen, slik holder vi folk i jobb og slik bygger vi landet videre.