Avtale for lavere sykefravær

Denne uken startet drøftingene om en ny avtale for et inkluderende arbeidsliv. Det har stor betydning at vi får på plass en avtale som faktisk gir resultater. Sykefraværet i dag er ikke vesentlig forskjellig fra for 10 år siden, men det er fortsatt på et nivå alle partene i arbeidslivet mener er for høyt. Da vi inngikk avtalen om inkluderende arbeidsliv for første gang i 2001 var målet å redusere sykefraværet med 20 prosent. Både arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner sto bak avtalen. Det samme målet ble gjentatt da vi fornyet avtalen i 2005. Det målet har vi ikke nådd. I stedet opplever vi at sykefraværet har økt med over 10 prosent det siste året. Når alle er enige om at sykefraværet er for høyt og vi er inne i en periode hvor det øker, er det behov for å få på plass tiltak som virkelig virker.

Det er målet når vi nå går i gang med arbeidet for en fornyet avtale om inkluderende arbeidsliv. Jeg opplever at alle som skal sette seg ned rundt bordet for å lage en ny avtale har en klar intensjon om å få på plass gode tiltak som kan få ned sykefraværet. Her sitter vi i samme båt og her har vi felles interesse av å lykkes. Det gjør at alle partene i denne prosessen må være villig til å bidra og til å strekke seg for å få enighet og løsninger. Det er viktig av mange grunner. For fellesskapet fordi sykefravær gjør at vi mister både arbeidskraft og inntekter. For bedriftene og arbeidsplasser som har oppgaver de skal løse. Men først og fremst er det viktig for den enkelte som mister kontakt med arbeidsplassen og som risikerer å havne utenfor arbeidslivet for godt. Vi vet at blant dem som har vært sykemeldte i et helt år er det rundt halvparten som ikke kommer tilbake på jobb igjen. Mange av disse blir varig uføretrygdet. Sykefravær kan være begynnelsen på en vei ut av arbeidslivet som verken samfunnet eller den enkelte er tjent med. Vi trenger virkemidler som kan motvirke dette.

Hadde vi vært sikre på hva som var løsningen ville oppgaven vi nå står foran vært enklere. Utfordringen er at det finnes få bastante svar på hva som skal til. På Økern sykehjem i Oslo kuttet de sykefraværet med en tredjedel på et år og forteller i en avis at årsaken er trivseltiltak som kultur- og treningstilbud til de ansatte. Mandal kommune har landets laveste sykefravær og forklarer det med at ansatte har fått økt innflytelse over egen arbeidssituasjon, økt tillit og flere egenmeldingsdager. Vi må studere og lære av eksemplene fra Økern sykehjem og kommuner som Mandal for å se om de gjør ting som også andre kan iverksette. Det gjøres mye godt arbeid mange steder. Inspirasjonen fra dette må vi ta med oss i arbeidet.

I de kommende ukene som drøftingene skal pågå må vi se på alle aktørene som har en rolle i forhold til sykefraværet: den ansatte, arbeidsgiveren, fastlegen og Nav. Det er viktig at vi får de ulike forslagene på bordet og kan ha en reell debatt om hva vi tror kan virke og hva vi ikke har tro på. Jeg mener det er viktig at vi går inn i dette med et åpent blikk og er villig til å se på nye løsninger. Men to premisser ligger til grunn og disse forhandler vi ikke om: Retten til full lønn under sykdom skal ikke røres. Det er en rettighet vi har kjempet fram og som vi skal ivareta. Derfor vil vi ikke innføre karensdager eller andre ordninger som svekker arbeidstakernes rett til full lønn når de er syke. For arbeidsgiverne sin del har vi vært veldig klare på at en eventuell endring av arbeidsgivernes sykepengeansvar ikke skal øke arbeidsgivernes samlede kostnader.

I Norge har vi et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. En viktig årsak til det er at vi har høy yrkesdeltakelse. Grupper som i andre land står utenfor arbeidslivet deltar i Norge og det er bra. Jeg vil mye heller ha høyt sykefravær og høy yrkesdeltakelse enn lav yrkesdeltakelse og lavt sykefravær. Men vi kan ikke forklare det høye sykfraværet med høy yrkesdeltakelse alene. Og vi kan ikke forklare den sterke veksten vi nå ser i sykefraværet med yrkesdeltakelsen. Vi har et problem og vi trenger løsninger. Det jobber partene i arbeidslivet nå med sammen med regjeringen og jeg håper vi får på plass en sterk og god avtale.

Midt i debatten om sykefravær er det viktig for meg å understreke én ting: Ingen skal ha dårlig samvittighet for å være syk. Selv om vi skal gjøre alt vi kan for å få sykefraværet ned, er det ingen grunn til at folk som har rett på sykepenger skal unnskylde seg for det. Disse ordningene er en viktig grunn til at Norge kan kalle seg et velferdssamfunn. Det er vi stolte av og det skal vi verne om.