Frisk, ikke utrygg

Før jul var jeg på LO Stats årlige kartellkonferanse på Gol og snakket om utfordringen vi har med et for høyt sykefravær i norsk arbeidsliv. Der vektla jeg fire sentrale områder en burde se nærmere på i arbeidet med å få ned sykefraværet: tettere oppfølging fra arbeidsgivers side, økte aktivitetskrav til den sykemeldte, tiltak for likere sykemeldingspraksis og vurdering av arbeidsgiverfinansieringen. I den nye enigheten mellom partene som ble presentert denne uken har vi gått videre med de tre første og det er enighet om å bruke noe mer tid på å vurdere en eventuell omlegging av ordningen for arbeidsgivers finansiering. Dette er en stor omlegging, og vi må forsikre oss om at en eventuell endring gir den virkningen vi ønsker. Jeg mener derfor at dette har blitt en god avtale som kan bidra til å få ned et altfor høyt sykefravær.

Det viktigste med den nye avtalen er at vi gjør mer av det som virker. For noen uker siden presenterte ekspertgruppen som var nedsatt sine forslag til tiltak. Disse rådene har vi lagt til grunn. Hovedprinsippene i den nye avtalen er:

• Større vekt på aktivitet fremfor passivitet
• Større fokus på nærvær fremfor fravær
• Tidligere og tettere oppfølging

Nøkkelen er å få til en endring er å oppheve skillet mellom det å være helt frisk og på jobb eller det å være helt syk og fraværende. For veldig mange er det sånn at de fortsatt har mulighet til å jobbe noe selv om de ikke klarer å jobbe med 100 prosent innsats 100 prosent av tiden full tid eller utføre akkurat de samme oppgavene som til vanlig. Derfor vil vi at normen framover skal være gradert sykemelding. Da oppnår vi også at den syke ikke mister kontakten med arbeidsplassen. Dette stiller større krav, ved at arbeidsgivere må legge bedre til rette og legene må være tett på inngå et tettere samarbeid for å se på mulighetsrommet for den enkelte pasient.

Sammen med gradert sykemelding skal kravene til oppfølging av den som blir syk skjerpes. Allerede etter fire uker plikter arbeidsgiver å lage en aktivitetsplan for den som er syk, og etter åtte uker skal det være et møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for å se på hvordan det kan legges til rette. Også lege vil normalt delta på dette møtet.

Jeg mener det er viktig at den nye avtalen vektlegger sykemelders rolle. Debatten om sykefravær har vist betydningen av at legene må få bedre veiledning og tilbakemelding. Erfaringen viser at det er svært varierende praksis både når det gjelder sykemeldingshyppighet og bruk av gradert sykemelding. Sammen med fagmiljøene skal vi nå blant annet utarbeide faglige veiledere for sykemeldingsarbeidet. Samtidig innfører vi et system for tilbakemelding, slik at den enkelte lege får vite hvordan hun eller hans praksis for sykemeldinger sammenlignet med andre.

I debatten har mange tatt til orde for at vi må endre sykelønnen. Påstanden er at det er det eneste som vil endre atferd og få ned sykefraværet. Til det vil jeg svare: Vi vil gjøre folk friske, ikke utrygge. Den sikkerheten det gir å vite at man får full lønn under sykdom er en viktig verdi i vårt velferdssamfunn. Det er en rettighet vi har kjempet fram og en rett vi ikke vil svekke.

Vi har høye ambisjoner for arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.  En god IA-avtale er viktig som praktisk verktøy og som signal til arbeidsgivere, arbeidstakere, NAV og leger. Men det er på den enkelte arbeidsplass grunnlaget legges for om vi skal få ned sykefraværet eller ikke.

Regjeringen startet opp Samarbeid for arbeid for to uker siden. Her er vi opptatt av nettopp hvordan vi kan få flere i jobb og hvordan vi kan få ned sykefravær. I forbindelse med Samarbeid for arbeid har jeg besøkt flere bedrifter og møtt representanter fra kommuner som har lyktes med å få ned sykefraværet. På Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter i Porsgrunn møtte jeg avdelingsleder Olaug Løkka Hansen. Da sykehjemmet ble startet opp for fire år siden var sykefraværet over 15 prosent. På hennes avdeling var det nå 6 prosent. En engasjert leder som jobber etter mottoet ”å bry seg er å bry seg om” er en viktig del av forklaringen. En annen er en arbeidsplass som virkelig tar IA-avtalen i bruk, som tar medarbeiderinnflytelse på alvor og som satser på et godt arbeidsmiljø.

På onsdag var jeg innom Ringnes på Gjelleråsen. Etter at bedriften ble IA-bedrift har sykefraværet gått kraftig ned og var i 2008 på 7,5 prosent, en nedgang på 10 prosent fra året før. I produksjonshallen hadde de en problemtavle der alle kunne skrive ned sine meninger om hva som ikke fungerer. Hver morgen var det tavlemøte der løsningene ble diskutert. Inkludering og nærhet – og lav terskel for å be om andre oppgaver dersom formen ikke er helt topp en dag, er forklaringen de gir. Disse er forbilder og viser mulighetene som finnes. Enigheten med partene denne uken om en ny IA-avtale er en god start. Nå er det opp til oss alle å virkeliggjøre dette.