Gjensidige krav

En elev spurte om jeg trodde skolen ville gi gode resultater. Når man prøver noe nytt er det alltid vanskelig å vite, men jeg tror man er inne på noe riktig her. Problemene som forårsaker frafall oppstår ofte ikke på videregående, men har vært synlige lenge før gjennom manglende kunnskaper og språkferdigheter på tidligere trinn. Skal vi klare å få flere til å fullføre videregående skole må vi lage et utdanningsløp som henger tettere sammen. Kunnskapshull må tettes når de oppstår.

Det høye frafallet bekymrer meg. Statistikken har vært tilnærmet uforandret siden iverksettelsen av Reform 94 og innføringen av rett til skoleplass for alle. En av tre fullfører ikke. Det er et skremmende høyt tall.

I kantina på Fyrstikkalleèn skole var det rundt 300 elever som deltok på morgenarrangementet første skoledag. Dramatikken i frafallstatistikken blir så tydelig når en begynner å telle i det rommet. Klarer vi ikke bryte mønsteret betyr det at 100 av de som var tilstede i dette rommet på mandag ikke vil fullføre. Når vi derfra tar det tallet med videre til forskningen som viser sammenhengene mellom skolefrafall, arbeidsledighet og uførhet og kunnskapen om behovet for kvalifisert arbeidskraft framover, illustrerer dette hvordan frafall i skolen ikke er et individproblem eller et skoleproblem. Det er et alvorlig samfunnsproblem som krever vår fulle oppmerksomhet.

For meg har dette to dimensjoner: fellesskapets ansvar for å skape muligheter og enkeltmenneskets ansvar for å ta i bruk de mulighetene som er gitt. Regjeringen har ansvar for å lage et utdanningsløp som gir barn og ungdom den kunnskapen de trenger. Vi har satt i gang et stort arbeid for å styrke skolen, gjennom flere undervisningstimer i grunnskolen, flere lærere, leksehjelp for 1.-4. klassingene fra i høst og ekstra penger til tidlig innsats for å sørge for at de som strever får den hjelpen de trenger i de første skoleårene. Denne høsten kommer vi i gang med ny lærerutdanning.

Mange steder gjøres det en god jobb. Jeg har besøkt skoler flere steder i landet som jobber hardt for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring, som på Sogn videregående skole i Oslo, og jeg snakker med fylkespolitikere som er i gang med å gjøre en jobb, som Sør-Trøndelag fylkeskommune som har laget en egen samhandlingsplan for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Men vi må sørge for at denne jobben gjøres i alle fylker og på alle skoler.

Kunnskapsministeren har nå lansert prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring), som en dugnad for å bryte den negative frafallsstatisikken. Det skal etableres et forpliktende samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og de politisk ansvarlige i alle fylker. På samme måte som vi løste barnehagekøene med en slik dugnad skal vi få til dette. Vi skal ta tak i frafallstallene og jobbe systematisk med å lete etter årsak og løsning i ulike områder.

I år har vi satt av 225 millioner kroner til egne tiltak mot frafall. Vi skal øke innsatsen for at de på yrkesfag får lærlingeplass og har styrket lærlingetilskuddet med 190 millioner kroner og bruker 35 millioner kroner til oppfølging av svake elever i vg1. Kunnskapsdepartementet jobber også nå med en egen melding om ungdomstrinnet. Målet er at dette trinnet skal gjøre elevene i bedre stand til å gjøre riktige valg når de kommer på videregående.  Etter hvert vet vi ganske mye om hva som forårsaker frafall i skolen og hva som er løsninger. Nå setter vi i gang med mer av det vi vet virker.

Men så har dette en annen side: enkeltmenneskenes ansvar. Det var også mitt budskap til elevene i kantina på mandag. Jeg kan love at vi skal gjøre alt vi kan for å lage en god skole og bidra til en god skolehverdag, men det er den enkelte som hver dag må ta valget om de vil ta i bruk mulighetene som er gitt. Det er deres ansvar å ta i bruk talentene og evnene de har.

Uten utdannelse er det lett å stå uten valg. Vi vet at det er færre alternativer for de som ikke har utdannelse. Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne. Det er lettere å få jobb hvis du har en utdanning og det er mindre sjanse for at du mister jobben.  Det er deres ansvar å ta vare på sjansene – å ikke sløse bort valg for framtiden. Det ansvaret kan vi ikke se bort i fra.

Men vi som enkeltmennesker og fellesskap kan være med å bidra til at de som begynner på skolen denne uken gjør gode valg, gjennom tilrettelegging, formidling av holdninger og engasjement.      

Vi har mange oppgaver som skal løses i landet vårt. Da trenger vi de kloke hoder og de varme hender. Om noen få år er det dagens skoleelever som skal gjøre dette. Da trenger vi at den generasjonen som stiller med skolesekk i dag, stiller med kunnskap og kompetanse om noen år. Derfor er innsatsen mot frafall i skolen så viktig.