Miljømotor på Mongstad

Arbeidet med fangst og lagring av CO2 på Mongstad er norgeshistoriens i særklasse største miljøteknologiprosjekt. Denne satsingen er avgjørende om vi skal unngå at klimaendringene forsterkes og kommer ut av kontroll.

Arbeidet med fangst og lagring av CO2 på Mongstad er norgeshistoriens i særklasse største miljøteknologiprosjekt, skriver statsminister Jens Stoltenberg i denne kronikken i Aftenposten. Foto: Statsministerens kontor.

Mongstad-prosjektet gjør at vi er helt fremst i verden i utvikling av teknologi for å fange klimaskadelig CO2 fra såkalte punktutslipp som kraftverk og industri. Verdens 4000 største punktutslipp står i dag for 40 prosent av de globale utslippene. Derfor er satsingen så viktig om vi skal løse klimaproblemene.

Prosjektet skal gjennomføres i to trinn. Det første trinnet handler om at det skal bygges et teknologisenter. Dette senteret skal teste CO2-fangstteknologi på to eksosgasskilder med ulikt CO2-innhold. Når anlegget er ferdig, vil det være det største av sitt slag i verden. Trinn to er et anlegg for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad. Begge disse trinnene er svært viktige for utvikling av teknologi for fangst og lagring.

Trinn én går som planlagt. Byggingen startet i fjor sommer, og senteret vil ventelig være ferdig i 2012. Teknologien og erfaringene vi henter her, er ikke bare viktig for utslipp i Norge, men for å bidra til store internasjonale klimakutt. Derfor er det veldig bra at teknologisenteret har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Shell og Statoil er allerede inne på eiersiden. Denne uken er det blitt klart at også det sørafrikanske selskapet Sasol blir medeier i senteret. Dette er et selskap som har viktig kompetanse, og som blant annet eier en av verdens største utslippskilder for CO2 – Secunda-anlegget i Sør-Afrika. Om vi kan bidra til at disse selskapene reduserer sine utslipp, vil det være svært viktig for klimaet

De siste dagers debatt har handlet om trinn to. Regjeringen vil varsle i revidert nasjonalbudsjett at vi vil bruke noe lenger tid på denne delen av prosjektet. Tidligere har planen vært at investeringsbeslutning skal fattes i 2012. Nå sier vi at dette vil skje i 2014.

Dette er ikke noe vi ønsker. Men justeringen av planen er nødvendig for å gjøre prosjektet så godt som mulig. Vi vil ikke presse fram en tidsplan som gir stor risiko for et dårlig prosjekt. Et viktig mål er å bygge et anlegg som andre kan lære av og bygge videre på. Om vi bruker milliarder av kroner på et prosjekt som ikke er godt nok, kan vi i stedet risikere at vi bidrar til å skremme andre fra å satse på fangst og lagring av CO2.

Ved å bruke noe mer tid på prosjektet kan vi utnytte viktig læring fra byggingen og driften av teknologisenteret. Vi sikrer dessuten en industriell tilnærming til prosjektet med god prosjektframdrift, kvalitetssikring og kostnadskontroll. De faglige rådene vi har fått fra de som har ansvar for prosjektet om å bruke lengre tid har vært entydige. Jeg mener det ville være uansvarlig å overse slike råd.

Mens tidligere regjeringer har gjort lite for å satse på CO2-fangst, gjennomfører den rødgrønne regjeringen en stor satsing for å skape en miljømotor på Mongstad. Norge har allerede brukt milliardbeløp på CO2-håndtering, og vi vil bruke nye milliarder i årene framover. Da er det viktig å sikre at pengene brukes best mulig, slik at prosjektet blir et godt bidrag i klimakampen. Det er mye viktigere enn å gjøre vårt største miljøteknologiprosjekt til et datoprosjekt.

Noen forsøker i debatten å gjøre et poeng av at andre land også har kommet langt på området. Det er riktig at flere renser CO2 fra naturgass, slik vi gjør på Snøhvit, og som vi i mange år har gjort på Sleipnerfeltet. Men Mongstad-prosjektet handler om noe annet. Her skal CO2 renses fra eksosgasser. Det har ikke vært fanget CO2 fra eksosgass i stor skala før. På dette området har kun et fåtall kommet så langt at det kan være grunn til å tro at det blir realisert prosjekter de nærmeste årene. Noen land er i gang med demonstrasjonsprosjekter, men de fleste av disse vil være ferdige etter vårt teknologisenter. Selv om en rekke prosjekter i Europa, Nord-Amerika, Australia og Kina er lansert, er få om noen sikret fullfinansiering.

Om det likevel blir slik at andre prosjekter realiseres før de norske, er det i så fall bare gledelig. Ikke noe er bedre enn at det finnes ulike prosjekter i mange land å høste erfaringer fra. Da har vi større sjanse til å nå målet om å etablere CO2-håndtering som et virkningsfullt klimatiltak. Derfor bidrar vi da også med midler til utvikling av fangst og lagring i land som Kina og Sør-Afrika, og i EU.

Å løse klimaproblemene er ingen konkurranse mellom landene. De kan kun løses ved at verden tar ansvar i fellesskap. Norge er pådriver i dette arbeidet. Det skal vi fortsatt være – ikke minst gjennom vårt arbeid med fangst og lagring.