Store mål for eldreomsorgen

Skøyteløperen vet hva som skal til for å vinne. Det handler om å holde rundetidene, å følge skjemaet for å være raskest. I politikken er det sjelden så klart. Årsaken er at mens skøyteløperen vet hvor målstreken er, sikter politikken ofte mot mål som ikke er like klare som en mållinje etter 5000 meters innsats. Vi trenger mer enn fart og evne til å holde oss på beina. Vi trenger vilje, innsats og virkemidler på flere områder samtidig. 

Debatten om eldreomsorg er et tydelig eksempel på dette. Vårt mål er full sykehjemsdekning. Alle eldre som trenger det skal få heldøgns omsorg innen 2015. For å nå dette målet har vi sagt at vi vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgnsbemanning innen 2015, og flere dersom behovet viser seg å være større.

Dette er et stort og krevende mål, men jeg mener denne regjeringen har vist at den evner å sette seg store mål og nå dem. Barnehageløftet er et viktig eksempel. Denne regjeringen innfridde målet om full barnehagedekning og lovfestet rett til barnehageplass. Nå skal vi gjøre det samme for eldre. Men vi må bruke andre virkemidler for å lykkes med dette. 

Eldre med omsorgsbehov er ikke en ensartet gruppe. Mens barn i barnehagealder er ganske enkle å telle fordi de er ganske like, i samme alder og med samme behov, kan vi ikke lage en felles standard for omsorg for eldre. Mange ønsker å bo hjemme lenger, og vil klare seg fint med litt bistand.  Hjemmehjelp til praktiske oppgaver, noen timer dagaktivitetstilbud, bistand fra hjemmesykepleie, bruk av omsorgsteknologi eller tilpasning av boligen er eksempler på tjenester og tilbud som gir mange mulighet til å leve trygge liv i egen bolig. Og så er det noen som trenger en plass med heldøgns omsorg, enten på sykehjem eller i omsorgsbolig. Der må vi isteden tenke hvordan vi kan lage en god omsorgskjede, slik at folk får den hjelpen de trenger på ulike stadier. Det vil være galt å lage en felles standard – tilsvarende en barnehageplass - for hva eldreomsorg skal være, fordi den enkelte har ulike behov. Men det er riktig å lage en kvalitetsstandard for hva som hører med for at eldre mennesker skal få verdige liv. Derfor vil vi om kort tid legge fram en egen verdighetsgaranti som sier hva eldreomsorg skal være.

Vårt mål er at det skal være godt å bli gammel i Norge og at eldre mennesker skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger den dagen de trenger den. Vi skal gjøre flere ting for å komme dit vi vil i eldreomsorgen:

• vi skal ha flere som arbeider med pleie og omsorg –  vårt mål er 12 000 flere innen 2015
• vi skal ha full sykehjemsdekning innen 2015, noe som betyr at alle som trenger det skal ha rett til heldøgns omsorg
• Vi skal ha klare regler for å sikre eldre en verdig omsorg gjennom verdighetsgarantien

Dette arbeidet er vi i gang med. Det har blitt flere ansatte innen pleie og omsorg. Det er gitt tilsagn til flere sykehjems- og omsorgsplasser. Om kort tid får vi en verdighetsgaranti som gjennom forskrift skal sikre eldre riktig og forsvarlig boform, variert kosthold, et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samtaler om eksistensielle spørsmål samt oppfølging av lege og annet relevant personell. Og de som ønsker det skal få enerom. Denne trer i kraft fra 1. januar neste år.

Og kommunene – som er de som har ansvaret for å få omsorgen på plass – har fått mer penger. Først og fremst gjennom vekst i frie inntekter. Fra 2005 til forslag til statsbudsjett for 2011 er de frie inntektene til kommunene økt med om lag 23 milliarder kroner. I underkant av 30 prosent av kommunenes frie inntekter går til pleie og omsorg.  I tillegg har vi bevilget øremerkede midler gjennom tilskudd til utbygging av sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. De tallene vi har for 2008 og 2009 viser at det er gitt til sammen 3125 tilsagn om tilskudd til omsorgsplasser.

Så er det viktig for meg å understreke en ting når vi diskuterer eldreomsorg i Norge, fordi inntrykket fra media ofte blir så ensidig: Det store bildet av norsk eldreomsorg er at eldre opplever at de får et godt tilbud og at det er mange tusen ansatte som hver dag gjør en fantastisk innsats. Jeg er ofte på besøk på sykehjem og møter folk som forteller om gode dager med godt stell, omsorg og innhold i dagen.

Så er det unntakene. De vonde historiene vi hører i media og brev jeg får fra fortvilte pårørende om gamle foreldre som ikke får den hjelpen de skal ha. Når tilbudet ikke er som det bør være og tilsatte i omsorgssektoren opplever frustrasjon over ikke å strekke til, krever det at vi som er politikere, i kommunen og nasjonalt, er med å ta et ansvar. Derfor trengs det et løft i eldreomsorgen. Vi skal tette de hullene som skaper de vonde unntakene. Det arbeidet er vi i gang med – gjennom nye tiltak og ved å sørge for mer penger til eldreomsorg i kommunene. Regjeringen har god eldreomsorg som en av våre viktigste saker. Det synes i forslagene våre, men ikke minst i budsjettene. Jeg tror ikke vi noen gang kan si at vi er ferdige med jobben når det gjelder eldreomsorg, fordi det alltid er noe som kan bli bedre. Vi flytter stadig mållinjen for å fortsette å strekke oss mot det som er bedre. Men jeg lover at vi skal gjøre alt vi kan for at det skal være godt å bli gammel i Norge og at eldre mennesker skal være trygge på at den dagen de trenger hjelp så får de hjelp.