Innlegg i trontaledebatten 2010

Sjekkes mot fremføring

President!

Jeg har sett frem til å møte et storting som starter en sesjon som vil bli preget av arbeid med store og viktige saker.

Det er også mitt håp at regjeringspartiene og opposisjonen møtes i debatter om de store linjevalgene og prinsipielle spørsmål.

Slik kan vi gi velgerne klare alternativer.  

Trontaledebatten er en anledning både til å presentere egen politikk og å få fram forskjellene mellom partiene.

Da velgerne i 2009 gjenvalgte flertallsregjeringen, fikk vi mandat til å gå løs på tre store oppgaver:

For det første å sikre arbeidsplassene og styre Norge trygt gjennom finanskrisen. Det var et klart valg av arbeid og orden i økonomien fremfor usikkerhet og økonomiske eksperimenter.

Norge har nå den laveste arbeidsledigheten i Europa. Våre naboland har mer enn dobbelt så høy ledighet. Med over 50 millioner mennesker uten arbeid i industrilandene, er ledighet igjen blitt et stort sosialt problem i vår del av verden.

Finanskrisen er ikke over så lenge arbeidsledigheten biter seg fast.

Norge har et bedre utgangspunkt enn mange andre land, men det er ingen selvfølge at arbeidsledigheten skal være lav.

Arbeidsledigheten er nå lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Sysselsettingen er høyere og ledigheten er lavere nå med ettervirkningene av finanskrisen enn den var i perioden 2001 – 2005 uten finanskrise.

Norge er et land med store muligheter. Vår oppgave er å ta i bruk mulighetene.

I forrige måned hadde jeg gleden av å være vert for en stor konferanse om jobbskaping og vekst som Det internasjonale pengefondet og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen arrangerte i Norge.

Oslokonferansen var en anerkjennelse til den norske modellen som har vist sine sterkeste egenskaper under finanskrisen.

Et tett samarbeid med partene i arbeidslivet, aktiv motkonjunkturpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, aktiv næringspolitikk og en sterk skattefinansiert offentlig sektor er bærebjelkene i vårt system for arbeid til alle.

Det at vi har lykkes med å holde orden i norsk økonomi, har ført til en kraftig kjøpekraftsforbedring for husholdningene. En familie med to barn i barnehagealder som hadde 700 000 i samlet inntekt i 2005, har nå 85 000 kroner mer å rutte med i året. I mange andre europeiske land er tvert i mot kutt i lønninger en del av prisen for finanskrisen.

Regjeringen vil videreføre en politikk som gir økt kjøpekraft til lønnstakere og pensjonister. Vi vil føre en politikk for fortsatt lav rente.

 

President!

Arbeid til alle handler om mer enn å holde arbeidsledigheten nede. Det handler også om å skape et arbeidsliv der det er plass til flere.

Et inkluderende arbeidsliv er viktig for den enkeltes velferd og for økonomiens vekstkraft.

Derfor er jeg glad for at sykefraværet nå går kraftig ned. Fra 1. halvår i fjor til 1. halvår i år er sykefraværet redusert med nærmere 10 prosent. Økt oppmerksomhet, bevissthet om sykefravær og økt bruk av gradert sykemelding har bidratt til lavere fravær.

Regjeringen vil sammen med organisasjonene i arbeidslivet fortsette arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Regjeringen vil at det skal være full lønn under sykdom og vi vil skape et arbeidsliv der færre blir gående sykemeldte.

Vi vet også at mange av de som i dag er uføre, har et ønske om å bidra. Derfor skal vi skape et mer inkluderende arbeidsliv og bygge broer tilbake til arbeidslivet. Regjeringen vil fremme en egen sak om uførepensjon for Stortinget.

Fra årsskiftet trer det nye pensjonssystemet i kraft.

En av tidenes viktigste reformer av offentlig sektor.

Vi trygger folketrygden. Vi fremmer arbeid, gjør det mer lønnsomt å jobbe og lettere å kombinere arbeid og trygd.

Regelen om at pensjonen avkortes når man har arbeidsinntekt ved siden av, ble helt fjernet fra 1. januar 2009 for de over 67 år. Fra neste år vil vi gå videre og fjerne denne avkortingen for alle de voer 62 år i privat sektor. Disse kan da helt fritt kombinere arbeid og pensjon.

Pensjonsreformen vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide, flere vil jobbe mer. Og flere vil kombinere pensjon og arbeid.

Dette vil øke verdiskapningen i landet. Over på lang sikt vil offentlige finanser styrkes med anslagsvis tre prosent av nasjonalproduktet. Regnet om til i dag tilsvarere dette omtrent 60 milliarder kroner mer i året til skole, omsorg og veier.

Knapt noen annen reform har vært viktigere for å trygge det norske velferdssamfunnet enn pensjonsreformen.

Pensjonsreformen hadde ikke vært mulig uten medvirkning fra ansvarlige arbeidstakerorganisasjoner. Mens andre land opplever at forsøk på å fornye velferdsordningene ender i konflikt, omfattende streiker og strid, har vi gjennom dialog og samarbeid laget et pensjonssystem som sikrer arbeidstakerne gode pensjoner og samtidig trygger framtidens velferd.

Pensjonsreformen er et utrykk for den norske modellens styrke.

Jeg er glad for at regjeringens forhold til landets arbeidstakere er preget av at vi jobber med hverandre, ikke mot hverandre. 

Lav arbeidsledighet og et inkluderende arbeidsliv er vårt viktigste virkemiddel for å lykkes med inkludering. Regjeringen vil fremme forslag om å øke antallet timer med rett og plikt til norsk opplæring. Samtidig vil vi innføre obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap.

En konsekvent og rettferdig flyktning og asylpolitikk gjør arbeidet for å inkludere de som har lovlig opphold enklere. Regjeringen vil også neste år øke antallet uttransporter av folk som ikke har krav på opphold.

Regjeringen har gjennom ”Samarbeid for arbeid” hatt en bred dialog med mange om hvordan vi skal sikre fremtidens arbeidsplasser. Det har handlet om hvordan vi bedre kan legge til rette for å starte nye bedrifter og hvordan vi kan satse på kunnskap og forskning.

Vi vil trappe opp innsatsen for at flere gjennomfører videregående opplæring.

Regjeringen vil gjennomføre en ekstra innsats mot ungdomstrinet ved å styrke miljøet for læring og gjøre opplæringen mer variert og relevant for elevene.

Vi vil legge fram en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet.

Vi vil øke antallet studieplasser i høyere utdanning.

 

President!

Regjeringens andre store prosjekt er å fornye, forsterke og forbedre verdens beste velferdssamfunn.

Det er et veivalg som handler om å prioritere velferdstjenester fremfor skattekutt, og bygge sterke fellesskap i stedet for å overlate ansvaret til den enkelte.

Dette valget har ført til at kommunene i forrige stortingsperiode har kunnet øke antall årsverk i velferdsproduksjon med 40 000.

Lærere, barnehageassistenter og helsefagarbeidere.

Totalt sett nesten like mange som det er innbyggere i Sandefjord.

I 2005 lovte regjeringspartiene å innføre full barnehagedekning.

Det har vi innfridd.

For ett år siden lovte vi full sykehjemsdekning.

Det er vi i gang med.

Innen 2015 skal alle som har behov for det, ha tilbud om heldøgns pleie og omsorg. Målet er å sikre alle eldre en verdig omsorg, i tråd med forliket her i Stortinget mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Regjeringen vil derfor i høst innføre en egen forskrift om en verdighetsgaranti i eldreomsorgen.

Den vil inneholde krav til kommunene om å sørge for forsvarlig boform, variert og tilstrekkelig kosthold og normal døgnrytme.

I de tilfellene der verdighetsgarantien ikke følges opp kan det klages.

Regjeringen vil forenkle klageadgangen.

Vi vil også fortsette arbeidet med samhandlingsreformen.

Målet er økt pasientbehandling og bedre helsetilbud gjennom bedre samarbeid i alle ledd av helse- og omsorgstjenestene.

Samhandlingsreformen handler om å fornye og forbedre velferdssamfunnet.

Samhandlingsreformen er starten på en gradvis omlegging av norsk helsevesen.

Det handler om:

Forebygging og tidlig innsats.

Om å gi et tilbud nær pasienten.

Om bedre samhandling mellom sykehus og kommunene.

Utbygging av kommunehelsetjenestene vil gjøre at færre legges inn på sykehus og flere kan skrives ut av sykehusene. Utskrivningsklare pasienter skal få tilbud på lokalmedisinske sentra og sykehjem.

Mennesker som sliter med et gryende rusproblem eller psykiatrisk lidelse skal få hjelp tidlig, i stedet for at behandlingen først kommer når problemet er blitt stort, dyrt og vanskelig å behandle.

I stedet for å sende pasienter lange avstander med taxi eller fly for å få dialyse eller cellegift skal de kunne få det på lokalmedisinske sentra når det er forsvarlig. 

Eller som jeg hadde gleden av å se på et sykehjem i Lørenskog i sommer: Et ambulerende røntgenteam som brakte røntgenapparatet til det kommunale sykehjemmet i stedet for at de gamle måtte gjennomføre et slitsom reise til det statlige sykehuset for å få tatt bilder.

For å følge opp samhandlingsreformen vil Regjeringen det kommende året legge fram flere viktige dokumenter for Stortinget:

Ny nasjonal helse- og omsorgsplan,

Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester,

Og ny folkehelselov. 

 

President!

Velferd koster.

Derfor må vi bruke  de store pengene på de store oppgavene.

Historien viser oss at skattekutt er velferdskutt.

Vi får mye igjen for det vi bidrar med til fellesskapet.

Regjeringen mener Norge har et skattenivå som sikrer verdiskaping, omfordeling og behovet for å finansiere velferdsnivået.

Vi er åpne for å se hvordan skattesystemet kan gi mer verdiskaping eller rettferdighet, men det samlede skattenivået ligger fast.

 

President!

For få år siden var det en utbredt forestilling på høyresiden i Norge og internasjonalt at den norske og nordiske modellen var helt uegnet til å møte globaliseringens tidsalder. Vi fikk høre at land med stor offentlig sektor, høye skatter, små innteksforskjeller og sterke fagforeninger var umoderne, udynamiske og sjanseløse i en verden med økt konkurranse.

Så feil kan man ta.

Historien har vist oss at de nordiske landene viste seg å være konkurransedyktige gjennom globaliseringen de siste tiårene og gjennom de siste årenes økonomiske tilbakeslag.

Samfunn som legger vekt på å trekke alle med, som skaper sterke fellesskap har vist større evne til nyskapning og omstilling enn samfunn preget av forskjeller og konflikter. 

Trygge mennesker våger mer. Når alle er med oppnår vi mer enn når mange stenges ute.

Da investeringsbanken Lehmann Brothers gikk over ende høsten 2008 var det ikke bare en investeringsbank som gikk konkurs. Det var den naive troen på markedskreftenes fortreffelighet som gikk fallitt.

Lederen for stortingets største opposisjonsparti, Siv Jensen, lovet i Aftenposten før valget i fjor at med Fremskrittspartiet i regjering vil det bli ”markedstenkning på alle nivåer”, og hun varslet at det ville bli ”total endring” i Norge.  

Jeg er enig med Siv Jensen. Med Fremskrittspartiet i regjering ville det blitt total endring.

Omfattende skattekutt, uansvarlig pengebruk redusert statlig innsats i arbeidsmarkedet og svakere rettigheter til arbeidstakerne er grunnleggende brudd med den samfunnsmodellen vi har utviklet i Norge.  

Likestillingspolitikken er et annet område der vi ser klare forskjeller.

En viktig årsak til at Norge har hatt sterk økonomisk vekst gjennom mange år, er at stadig flere kvinner har valgt å ta utdanning og gå ut i arbeidslivet.

Dette har ikke kommet av seg selv.

Det skyldes tiår på tiår med kamp for barnehager, skolefritidsordninger, makspriser, likestillingsombud, foreldrepermisjoner og fedrekvoter. Ikke ett av disse store likestillingsskrittene har gått gjennom uten politisk strid i Stortinget.

Uenigheten om likestillingspolitikken er  tilstede også i dag.

Høyrepartiene vil avskaffe pappakvoten i foreldrepermisjonen.

Regjeringen vil utvide den.

Også det handler om å fornye og forbedre det norske velferdssamfunnet.

 

President!

Regjeringens tredje store oppgave er å lede an i det globale arbeidet mot klimaendringer.

Utslippene av klimagasser er stabilisert de sener årene. Siden 2008 er utslippene redusert med over 5 prosent. Dette henger sammen med tilbakeslaget i internasjonal økonomi, men omfattende tiltak for å redusere utslippene har også betydning.

Det viktigste virkemiddelet for å kutte norske utslipp av klimagasser er CO2 avgifter og klimakvoter. I overkant av 70 prosent av norske utslipp er ilagt avgifter eller kvoter. Dette gjør det dyrt å forurense og lønnsomt å kutte utslippene. Klimakvoter og CO2- avgifter fremmer utviklingen av miljøvennlig teknologi. I tillegg sikrer vi at det er forurenseren og ikke fellesskapet som må betale for klimatiltakene.

Regjeringen vil trappe opp bruken av økonomiske og andre virkemidler for å redusere utlippene i Norge.

Arbeidet med å bygge et verdensledende teknologisenter for karbonfangst på Mongstad er i full gang. Dette blir det fremste av sitt slag i verden blant annet fordi det blir mulig å teste ut ulike typer teknologier på uilke typer avgasser.  

Teknologiene som utvikles og testes på Mongstad vil være relevant for rensing av både gasskraftverk og kullkraftverk.

Senteret blir dyrt, men vi må være villige til å satse mye for å utvikle teknologier verden er helt avhengig av dersom vi skal lykkes med å få ned utslippene av klimagasser.

Bevilgningene til jernbane og kollektivtransport skal trappes ytterligere opp.

Regjeringen følger opp klimaforliket og legger opp til å innføre grønne sertifikater fra 2012. Det innebærer betydelige subsidier til utbygging av vannkraft og vindkraft. Utbygging av store menger fornybar kraft vil ikke være mulig uten utbygging av kraftnettet i Norge.

I tillegg til omfattende klimatiltak i Norge er Regjeringen opptatt av å finanseier klimatiltak som virkelig monner i andre land.

Norge er et foregangsland i arbeidet med å stanse avskogingen i verden. Redusert avskoging kan gi de største og raskeste kuttene i utslippene av klimagasser. Dette ser vi nå skje i Amazonas der avskogingen er betydelig redusert de siste årene.

Alle land ønsker reduserte utslipp av drivhusgasser, men det er mindre grad av enighet om hvordan regningen skal fordeles.   

Spørsmålet om hvordan klimatiltak skal finansieres er kanskje det mest krevende spørsmålet i de internasjonale klimaforhandlingene. Neste uke møtes den rådgivende gruppen som FNs generalsekretær har nedsatt for å arbeide med klimafiansiering i Addis Abeba. Gruppen vil ikke løse alle gjenstående spørsmål om klimafinansiering, men den vil forhåpentligvis bidra til at man kommer nærmere en løsning i de internasjonale forhandlingene.

Arbeidet til det internasjonale klimapanelet har vært grundig vurdert det siste året. Enkelte mindre feil og mangler er avdekket, men ingen av de uavhengige vurderingene reiser tvil om at det grunnleggende budskapet til klimapanelet. Kloden blir varmere. Det foregår menneskeskapte klimaendringer.

I 2012 løper Kyotoavtalen ut.

Det haster med å få på plass enighet om en ny internasjonal klimaavtale med forpliktende utslipp.

 

President!

For tre uker siden undertegnet vi delelinjeavtalen i Murmansk.

En avtale om en maritim grenselinje mellom Norge og Russland som skaper klarhet, forutsigbarhet og stabilitet for myndighetsutøvelse, kontroll og råderett over ressursene i dette området.

En avtale som fullt ut er forankret i folkeretten.

En avtale som viderefører vårt gode fiskerisamarbeid basert på en bærekraftig forvaltning av en av verdens rikeste fiskeriressurser og som innholder detaljerte regler for utvinning av olje- og gassressurser som befinner ser på begge sider av grenselinjen.

En avtale som åpner for helt nye muligheter i samarbeidet mellom Norge og Russland.

Regjeringen tar sikte på å legge avtalen fram for Stortinget før jul. Avtalen gir nye muligheter. Det er vår oppgave å forvalte disse mulighetene på en god måte.

Nordområdene er viktige for Norge.