På vei til budsjettkonferanse

Jeg reiser alltid til budsjettforhandlingene med visshet om at dette er viktig og utfordrende arbeid. Budsjettarbeidet er både spennende og krevende. Spennende fordi det er noe av det aller viktigste vi gjør. Her tar vi de store beslutningene for landet vårt. Store politiske reformer og visjoner krever at det også finnes praktiske løsninger og penger til å følge opp. Våre ambisjoner innenfor eldreomsorg, skole og samferdsel styres av det vi planlegger i budsjettarbeidet. Her gjør vi om de politiske målene til virkelighet.

På den andre siden er det også krevende fordi et budsjett som er godt for norsk økonomi innebærer at vi holder kontroll på pengebruken og derfor også må si nei til gode forslag og omprioritere fra eksisterende poster. Det er aldri lett. Er det noe jeg har lært av et langt liv i politikken er det at det finnes få dårlige formål. Det er nesten alltid sånn at det er gode mål og forslag som må veies opp mot hverandre. Men det er vårt ansvar som regjering å gjøre slike valg. Det er nettopp gjennom god styring av økonomien som helhet at vi får handlingsrom til å iverksette politikken vår.

Finanskrisen har preget økonomien i flere år. I hovedsak har vi kommet oss oppreist gjennom, norske bedrifter har klart å holde det gående, og vi har klart å hindre høy ledighet i krisens kjølvann. Aktive tiltak og økonomi til å drive motkonjunkturpolitikk er forklaringen. Fordi vi har holdt igjen på pengebruken i gode tider, hadde vi store reserver å sette inn i dårlige tider. Dermed kunne vi øke pengebruken kraftig og sette inn massive tiltak for å bekjempe virkningene av finanskrisen.

Vi vet ikke hvordan det internasjonale bildet vil påvirke norsk økonomi neste år, men så langt ligger det likevel an til tiltakende vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen øker. Da må vi på nytt holde igjen på pengebruken for å dempe presset på renta og bygge opp reserver. Da må vi på nytt holde igjen på pengebruken for å dempe presset på renta og bygge opp reserver. Kjenner jeg Sigbjørn Johnsen rett, vil det være et viktig budskap når han har ordet på Thorbjørnrud. Og han har rett. Gjør vi feil valg her vil konsekvensene for folk være enorme. Får vi økt ledighet og renta i spill, vil noen millioner kroner her og der til hyggelige tiltak være lite verdt.

En tydelig illustrasjon på at vi har kontroll på pengebruken er at vi nå vil klare å komme tilbake til den såkalte fireprosentbanen i handlingsregelen allerede i år. I statsbudsjettet for 2011 ble bruken av oljeinntekter utover fireprosentbanen anslått til 19 milliarder kroner i 2010 og 7,4 milliarder kroner i 2011. Nå viser nye beregninger at oljepengebruken vil være om lag på fireprosentbanen allerede i inneværende år. Dette er gode nyheter for norsk næringsliv og et bidrag til å dempe presset på renten.

Utgangspunktet før årets budsjettkonferanse er at vi har orden i økonomien. Det er grunnplanken vår. Men vi har også riktig retning på de komponentene som skaffer oss politisk handlingsrom: Sysselsettingen er høy, ledigheten lav og sykefraværet går nedover. Mens land rundt oss står ovenfor brutale nedskjæringer, der jobber forsvinner og velferdstilbud kuttes, står vi i et annet landskap. Det betyr på ingen måte at vi kan åpne slusene og ta lett på budsjettansvaret. De beslutningene vi tar nå, må også kunne stå seg om tidene og omgivelsene endres. Statsbudsjettet er vår investering i framtiden, på kort og lang sikt. Det vi setter i gang, eller lar være å sette i gang, følger opp eller avslutter, får betydning.

I morgen vil journalister spørre om hva som er viktigst sak i budsjettet. Hvilke saker som blir spesielle satsinger vet vi ikke før alt er klart til høsten, men det jeg kan si nå er at også dette vil bli et budsjett der vi bruker de store pengene på de store oppgavene. Det vil bli mer penger til eldreomsorg, til kommunene og til skolen. Jeg kan også love at det ikke vil komme noen usosiale skattelettelser. Og jeg vil si at vi vil følge opp Soria Morias punkt om å fornye, forsterke og forbedre verdens beste velferdsstat.

Vi som er opptatt av en sterk offentlig sektor må hele tiden være opptatt av fornyelse. Tider og behov endrer seg og nye muligheter åpner seg. Vi skal møte framtidas utfordringer ved å ta framtidens muligheter i bruk. Det handler om bedre tjenester for næringsliv og folk, bedre bruk av fellesskapets penger og å sørge for at vi forvalter fellesskapets verdier på en måte som folk har tillit til. Alternativet til fornying er ikke stillstand, men forfall. Derfor er det å fornye en av våre viktigste saker. Det er det jeg vil svare på nå. Og så vil jeg understreke viktigheten av å ha orden i økonomien. Resten må vente til høsten.