Feil om pengebruken

Da handlingsregelen ble innført i 2001, sluttet hele finanskomiteen seg til Stoltenberg I-regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken: Arbeid for alle, en rettferdig fordeling, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet og en bærekraftig utvikling. Samtidig ble det lagt vekt på å bruke handlingsrommet til å øke vekstevnen i norsk økonomi.

I stortingsmeldingen der handlingsregelen ble presentert, nevnte regjeringen lavere skatter og avgifter, tiltak for en bedret infrastruktur og tiltak for forskning og utvikling. Videre viste vi til Langtidsprogrammet 2002–2005 for en nærmere omtale av vekstfremmende tiltak.

Anvendelsene som ble nevnt i 2001 bør altså ses på som eksempler, og ikke en uttømmende liste over tiltak for økt økonomisk vekst. For eksempel ble ikke utdannelse nevnt blant de vekstfremmende tiltakene, men det er selvsagt at utdannelse fremmer vekst.

De som mener at listen over tiltak som ble nevnt i stortingsmeldingen fra 2001 er en uttømmende liste, har forstått lite av handlingsregelen.

Regjeringen har de siste årene gjennomført en sterk satsing på kunnskap og infrastruktur. Bondevik II-regjeringen fulgte ikke opp daværende Nasjonal Transportplan. For perioden 2006–2015 vedtok dagens regjeringspartier med støtte fra FrP en vesentlig mer ambisiøs transportplan enn Bondevik II-regjeringen ville være med på. Da vi overtok regjeringsmakten, overoppfylte vi planen. I 2009 fikk vi vedtatt en enda mer ambisiøs plan, som gir en historisk opptrapping til vei og bane på ytterligere 100 milliarder kroner frem til 2020.

Også forskning har vært et høyt prioritert område. Bevilgningen har økt med reelt fem milliarder kroner, eller nesten 30 prosent, under denne regjeringen.

Vi har også gjort mye annet. Ikke minst har vi gjennomført barnehagereformen. Det gjør vi både for å gi barna et godt tilbud og for å øke arbeidstilbudet. Ting henger sammen. Satsingen er også i tråd med anbefalinger OECD har gitt for å fremme veksten (OECD (2010), Economic Policy Reforms: Going for Growth).

På samme måte er Regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen og økt fullføring av videregående opplæring viktige bidrag til fremtidig verdiskaping.

Dette er eksempler på at det er en rekke utgifter på budsjettet som bidrar til økt økonomisk vekst. Samtidig er ikke alle investeringer i realkapital nødvendigvis vekstfremmende. For eksempel er noen veiprosjekter først og fremst begrunnet i et ønske om bedre fremkommelighet i hele landet. Sånn skal det være.

Det understreker imidlertid det meningsløse i å sette opp et regnskap der man skiller skarpt mellom vekstfremmende tiltak og velferdstiltak.

Satsingene på vekst og velferd har vært mulige fordi vår regjering har sagt nei til å kutte skattene videre fra nivået i 2004.

Norge og Norden er bevis på at lav skatt ikke nødvendigvis gir størst vekst.

Alle skattelettelser er heller ikke vekstfremmende. Utformingen av skattesystemet er derimot avgjørende. Regjeringen er opptatt av å sikre et skattesystem som bidrar til både rettferdig fordeling, miljø og verdiskapning. Vår regjering har gjennomført en stor skattereform, utvidet momsgrunnlaget og forbedret formuesskatten.

I DN 18. februar gjentar dessuten Erna Solberg at 2020 er et knekkpunkt for norsk økonomi. I DN 12. februar sa hun at Regjeringens prognoser viser at «Norges utgifter i 2020 vil overstige inntektene». Regjeringen har aldri lagt frem slike beregninger. Derimot har vi mange ganger pekt på at det fra 2020 trolig vil være nødvendig å styrke offentlige budsjetter, for å møte stigende offentlige utgifter knyttet til en aldrende befolkning.

Dette understreker at det er uansvarlig å love titalls milliarder i lavere skatt.

Utviklingen i norsk økonomi har vært svært god sammenlignet med de aller fleste andre land. Veksten har vært høy, sysselsettingen har økt kraftig og ledigheten har holdt seg mye lavere enn i andre land. Produktivitetsveksten de siste ti årene har også vært høy, og klart høyere enn i EU. I tillegg har vi klart å bygge ut velferdstjenestene.

Det tyder på at de valgene vi har gjort, har vært gode.