- Jeg så konkurranseevnen

I går åpnet jeg verdens største offshore simulatorsenter. Det er imponerende, ligger i Australia og er norsk. Senteret eies av Farstad Shipping, som er solid etablert i markedet på andre siden av kloden. Nå vil flere andre norske bedrifter følge etter. I to dager deltok jeg på arrangementer for norsk næringsliv i Perth på vestkysten av Australia. Perth er Australias Stavanger og sentrum for en voksende energisektor. Mer enn 60 norske næringslivsledere deltok i det største norske næringslivsframstøtet i Australia noensinne.

For meg var det en sann glede å være med. Det er alltid viktig å bidra når norsk næringsliv går mot nye markeder. Ikke minst i turbulente tider. Da er det ekstra viktig.

Med truende skyer over våre nære markeder var det desto gledeligere å møte norske selskaper som lykkes i Australia. Selskaper som vinner kontrakter i spesialiserte og globale markeder. Det er konkurransekraft! Jeg tenkte på dette da jeg entret talerstolen på Pemelia Hilton hotell i Perth på torsdag. Her står jeg ansikt til ansikt med den norske konkurranseevnen, tenkte jeg. Dette er en hel sal full av norsk konkurransekraft. Jeg kan love dere at den ikke så svekket ut. Tvert imot, den framsto både vital og sterk i et lokale pyntet med australske og norske flagg.

Jeg skriver dette fordi mange er urolige for Norges konkurranseevne. Til tross for utfordringer og bekymringer er det store bildet likevel at våre bedrifter jevnt over klarer seg godt i konkurransen med andre land. Vi ser at sysselsettingen er rekordhøy og lønnsomheten god i Norge. Det er skapt mange nye arbeidsplasser de siste fem årene, de fleste i privat sektor. Grunnleggende sett er dette det beste uttrykket for at norske bedrifter har god konkurransekraft.

Så er det noen som viser til at det norske lønnsnivået er høyere enn i andre land, og bruker det som bevis på at konkurranseevnen er svekket. Det det blir for enkelt. Hvis lønnsnivået alene var et godt mål på konkurransekraft, skulle Hellas hatt bedre konkurransekraft enn Norge. Det tror jeg ikke engang regjeringens argeste kritikere vil hevde. Sannheten er at vi har høye lønninger fordi Norge er et rikt land. Vi skal likevel være opptatt av at lønnsnivået ikke skal bli høyere enn det produktivitet og priser kan bære. Samtidig skal vi ikke gjøre det til et problem at vi er produktive og får gode priser for mye av det vi selger til andre.

Vi skal heller glede oss over at den norske modellen virker. Vi skaper trygghet for hver enkelt og for samfunnet som helhet. Det kommer alle til gode at så mange nordmenn får utdannelse, er i jobb og kan leve uten å frykte for økonomien om helsa skulle svikte. Det er viktig for hver enkelt av oss, men det er ikke minst viktig for næringslivet. Trygge mennesker våger mer. Og trygge mennesker yter mer.

Det er det samme med byråkrati. Alle kan ergre seg over skjemaer, men vi må ikke glemme at det er forholdsvis lett å starte bedrift i Norge. Vi har simpelthen mindre byråkrati enn i andre land, og vi er opptatt av ytterligere forenklinger. Dessuten er evnen til å trekke sammen og stille opp for hverandre når det skyer over, en pilar i den norske modellen. Vi så det under finanskrisen i 2008, og vi ser det igjen nå. Viljen til å handle i regi av fellesskapet er betryggende.

Det trengs. På kort sikt fordi krisen i Europa er farlig. På lengre sikt fordi vi under den akutte krisen ser at en ny verdensøkonomi gror fram. Det er en langvarig trend som de siste årene er overskygget av gjeldskrisen i USA og det pågående dramaet i eurosonen. For ikke mange år siden var USA og Europa helt dominerende. År for år har de framvoksende økonomiene tatt større andeler av verdenshandelen.

Et bilde på det som skjer, er at selv om Europa opplever krise og tilbakegang og USA står overfor store utfordringer, ligger det fortsatt an til vekst i verdensøkonomien. Heldigvis har norske bedrifter vist evne til å gå for de nye markedene i Asia og Brasil, og nå i Australia.

Vi er et lite land, men på noen områder er vi store. Energi, shipping, sjømat og petroleum for å nevne noen. Norske bedrifter leverer avanserte produkter og tjenester. Supplybåter er et godt eksempel. Vi er nest største nasjon i verden i dette spesialiserte markedet. Undervannsteknologi er et annet. Ved å operere på store dyp i Nordsjøen og Norskehavet har dyktige bedrifter skaffet seg et forsprang de nå kan konkurrere med i fjernere markeder.

Det er alltid bra å satse ute, men det er ekstra viktig når våre nærmeste markeder sliter. Vi kommer fortsatt til å handle mest med Europa, men trenger flere bein å stå på.

For meg er det oppløftende at vi tar den norske modellen med ut. Bedriftene gjør naturligvis den viktigste jobben, utvikler produkter og tjenester, mens vi fra myndighetshold stiller opp, åpner dørene og legger til rette for vekst. Slik som i Australia.

Om lag 40 norske bedrifter er i dag til stede i Australia. Det er selskaper som Aker Solutions, Farstad Shipping, Jotun, Nemo Offshore, Yara og Wilh. Wilhelmsen. I Perth deltok også KSAT i Tromsø, Norlense fra Fiskebøl og Remora fra Stavanger, for å nevne noen.

I Australia så og hørte vi hvor viktig gode miljø- og sikkerhetsstandarder er. Sunne, sikre og miljømessig gode bedrifter har et forsprang. Heldigvis har vi gode tradisjoner på dette området i Norge. Og vi har positive erfaringer med at alle ansatte skal med i utviklingen. Ledelsen i Farstad Shipping er med rette stolt over å ha tatt denne tradisjonen med fra Ålesund til Australia.