Omsorg med omtanke

Du skriver om kvelden i Ula da du og jeg, sammen med våre foreldre og mange andre feriegjester, så Neil Armstrong gå de første skritt på månen. Det var også i denne perioden vi fikk de første store løftene i norsk eldreomsorg. Først i 1964 med lov om sosial omsorg hvor det offentlige tok et hovedansvar for omsorg til voksne hjelpetrengende. Så med folketrygdloven og sykehusloven som la et lovmessig grunnlag for en omfattende utbygging og vekst i omsorgssektoren. Siden den gang har vi tatt mange viktige steg for å bygge ut omsorgstjenestene.

For denne regjeringen er eldreomsorg en hovedsak. Vi har satt oss høye ambisjoner og har også sammen med Krf og Venstre blitt enige om en ny satsing på eldreomsorg. Frem til 2015 skal vi styrke kompetanse, heve kvaliteten og bygge ut kapasiteten i eldreomsorgen. Mangler i eldreomsorgen er nettopp grunnen til at vi øker innsatsen her. Vårt mål er at det skal være godt å bli gammel i Norge og at eldre mennesker skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger den dagen de trenger den. Vi skal gjøre flere ting for å komme dit vi vil i eldreomsorgen:

• Vi skal ha flere som arbeider med pleie og omsorg –  vårt mål er 12 000 flere innen 2015.
• Vi skal ha full sykehjemsdekning innen 2015, noe som betyr at alle som trenger det skal ha rett til heldøgns omsorg.
• Vi skal ha klare regler for å sikre eldre en verdig omsorg gjennom verdighetsgarantien.

Gjennom øremerkede tilskudd til utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, mer penger til kommunene og et bedret regelverk som gjør det enklere å klage, er vi i gang med å bedre eldreomsorgen i landet.

Å gi to som har delt livet mulighet til å bo sammen, selv om en trenger mer hjelp, er i tråd med regjeringens politikk og målet om en verdig eldreomsorg. Når det nå bygges flere nye omsorgsboliger og sykehjem må de derfor ta utgangspunk i en ny generasjon eldre og deres behov. Jeg er også opptatt av at vi i debatten om enkeltrom må huske på at det ikke er alles ønske. Når man har delt liv og seng i et langt liv, er det også for mange et ønske om å fortsette med det selv om helsen gjør at hjemmelivet ikke kan fortsette.

Historien du deler om din demente far er viktig av flere grunner. Det viser hvordan demens også rammer pårørende. I boken ”Skynd deg å elske” forteller Laila Lanes om sin mann, min venn og tidligere fiskeriminister Jan Henry Olsen, som får diagnosen Alzheimer. Din og hennes historie forteller noe om at en fortsatt er to, selv om den ene blir syk. Omsorgstilbudet må også omfatte de som fortsatt er, og skal være en del av livet, ektefelle eller barn. Derfor styrker vi og vil gi flere pårørende til personer med demens tilbudet om pårørendeskoler. I årene fremover skal vi bygge ut og styrke dagsentertilbudet til denne pasientgruppen, et viktig tilbud som nettopp gjør det lettere å være to selv om en trenger mer hjelp

En god eldreomsorg er mulig. Mange kommuner har allerede vist oss det. I Sveio kommune er det lagt til rette for at ektepar kan bo sammen, ganske enkelt ved å bygge enkeltrom med en dør i mellom. Det krever ingen månelanding, men det krever politisk vilje. Regjeringen har økt det statlige tilskuddet til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Kommunene må vise vilje til å bygge ut og gi tilpassede tilbud. Det er i den enkelte kommune, som i Oslo der dine foreldre bor, at de må finne de gode løsningene for menneskene som skal leve med de beslutningene kommune gjør.

Vi har fått til mye, men mye kan bli bedre og vi er ikke i mål. Selv om mye endres med alderdommen må eldreomsorgen legge til rette for at vi kan fortsette våre liv slik vi har levd og ønsker å leve dem. Vi kan ikke akseptere et dårligere tilbud for våre eldre enn det vi ville akseptert for oss selv.