Tale til minnemarkering i Oslo fredag 29. juli

Kjære partifeller,

I dag er det nøyaktig en uke siden Norge ble rammet av ondskapen.
Nå kommer tiden da vi skal minnes dem som døde. Hedre ofrene i regjeringskvartalet og på Utøya.

Vi har minnestunder. I kirkene. I moskeene.
På Stortinget og i regjeringskvartalet.
I gater og på torg.
I menighetshus og sumfunnshus.

AUF og Arbeiderpartiet er samlet i Folkets Hus for å minnes dem som ble skutt på Utøya.
AUF var målet for en nøye planlagt og kaldblodig gjennomført massakre.

Skuddene traff våre unge, men de rammet en hel nasjon.
Et angrep på politisk deltagelse er et angrep på vårt demokrati.

Sist Arbeiderpartiet var samlet i denne salen var det landsmøte.
Vi diskuterte, sang, fraksjonerte og voterte.
Salen og korridorene var fylt med engasjement.
Helse, skole, veier. Postdirektiv.
Det var et politisk verksted som summet.
Vi var oss selv.
Vi var Arbeiderpartiet.

I dag samles vi igjen, men denne gang i dyp fortvilelse.
I hjerteskjærende sorg.

Angrepene for en uke siden rammet vår bevegelse hardt.

Nå er mange av våre fineste ungdommer døde.
De hadde framtiden foran seg.
De ble frarøvet alt.

Mange ligger hardt skadet på sykehus.
Og enda flere bærer sår som ikke synes, men som blør og blør.

Vi strever fortsatt med å begripe at det skjedde.
Vi stritter i mot å tenke tanken fullt ut, å ta innover oss hva våre tapre unge opplevde i de grusomme timene.

Men vi er nødt. Vi må leve med 22. juli som ballast.
Det blir tungt, men sammen skal vi klare det.
 

Det er så mange helter etter den vonde fredagen.
På Utøya, blant redningsmannskapene, båtfolket, alle de frivillige. Mange.
Vi skal takke alle i tur og orden.

I dag vil jeg særlig hylle AUF-erne. De som rettet ryggen og sa:
”Vi lar oss ikke skyte til taushet”
Først sa én det. Så flere. Og siden alle.
Tapperheten de unge AUF-erne viste har smittet.
Deres vilje til å møte vold og frykt med mer åpenhet og demokrati har rørt en hel verden.

Jeg er stolt over å være leder for en bevegelse med så modige ungdommer.
Som svarer på hat med kjærlighet.
De er våre helter.
Vi skal hylle dem for alltid.

Nå skal vi vise at vi er en bevegelse som evner å gi hverandre omsorg.
Også de uten synlige sår lider.
De skal føle arbeiderbevegelsens styrke.
Vi er en bevegelse for solidaritet.
Vi kan bygge store fellesskap.
Nå skal vi bygge de små.

 

Til AUF-erne her i dag vil jeg si:
Dere er ikke alene.
Vår bevegelse er skulderen dere skal få gråte mot.
Ryggen dere skal få hvile mot.
Hånden dere skal få holde i.

Det er vårt løfte til dere.

Og er det en ting jeg er sikker på, så er det at ut av sorgen vil et enda sterkere og varmere AUF vokse fram.

Når vi møtes i framtiden skal vi synge for våre døde helter. Hylle og hedre dem.
Men viktigst av alt -
Vi skal være tro mot ideene,
Vokte idealene.

Arbeiderbevegelsen ble født i strid for helt grunnleggende demokratiske rettigheter.
Våre forgjengere har stått opp når disse er truet.
Nå er det vår tur.

En hel nasjon og et samlet politisk Norge skaper nå en bølge av demokrati og deltakelse som svar på angrepene.

Det skal bli vårt felles minnesmerke over dem som falt.

#

Jeg vil be alle om å reise seg.

#

Vi minnes i stillhet de som mistet livet.