Tale ved Håkonshallens 750-årsjubileum

Deres Majestet,
Kjære alle sammen,

Å feire Håkonshallen er å feire Bergen.

For femti år siden ble denne mektige hallen gjenåpnet med en festmiddag med kongen, kronprinsen, statsminister og regjering.

I kveld møtes vi igjen for å feire Håkonshallen og Bergen.
Menyen er nesten den samme.
Og i hvert fall en av oss var til stede da også, Hans Majestet kong Harald.

#

I dag feirer vi at Håkonshallen er 750 år.
Det har vært et mangeartet liv. Det har til og med vært mange liv.
Hallen har blitt glemt og gjenoppdaget, skadet og restaurert. 

Noen kan kanskje fristes til å si: akkurat som sportsklubben Brann.

I dag er Håkonshallen både et vakkert bygg og en gjev festsal.
Ja mer enn det.
Håkonshallen er selve symbolet på Bergen som stor middelalderby.
Og et historisk uttrykk for Bergens posisjon i det moderne Europa.

Da passer det med en fest.
Ikke minst fordi Håkonshallen visstnok har sin opprinnelse i at festen som ble holdt for kroningen av kong Håkon Håkonssønn i 1247 var sterkt preget av dårlige lokaler.
Det pøsregnet – selvsagt, vil noen si – og det var både gjørmete og vått.

Slik kunne det ikke fortsette. Og til neste store fest, bryllupet til kongens sønn Magnus i 1261, stod Håkonshallen ferdig.
Og som vi alle ser, våre forfedre gjorde en god jobb.
Veggene står støtt. 

#

Tenk dere 750 år tilbake i tid.
Til festen i 1261.
Den gang var Bergen rikshovedstad med kongsgård her på Holmen – det vi i dag kaller Bergenhus.
Her utviklet landets politiske, kulturelle og administrative sentrum seg. 

Forestill dere alle epokene i landets historie som siden er bygd inn i de solide veggene rundt oss.
Bergen som hovedstad i Norge.
Hansatiden, med Bergen som en av Nord-Europas sentrale handelsbyer.
Det er nesten svimlende å tenke på.

#

Tenk dere så 750 år fram i tid.
Til festen i 2761.
Hva er Bergen da? Hva er Norge da? Har Davy Watne endelig tatt fri?
Det er naturligvis umulig å gi meningsfulle svar.

Også en horisont på 50 år er ytterst krevende.
Om 50 år, i 2061, håper jeg monark, statsminister og regjering feirer at Håkonshallen er 800 år med en like staselig fest som vi opplever i dag.
Men i hvilket Norge feirer de?
Sannheten er at vi vet veldig lite om det som skjer 50 år fram i tid.

For 50 år siden var vi totalt uvitende om at Norge i dag skulle være en oljenasjon.
Ingen hadde fantasi til å forestille seg internett.
Og hva hadde skjedd med en bergenser som for 50 år siden sa at den mest trendy maten i Norge i 2011 kom til å bli rå fisk? 

#

To ting føler jeg meg likevel trygg på når vi skuer inn i framtiden.
Håkonshallen står. Og Bergen vil bli en enda sterkere motor i Norge. 

Bergenserens bevissthet, fellesskap og stolthet har skapt det kraftsentrum som Bergen er. For Vestlandet. For Norge. For Europa.

Alle som kommer til Bergen blir betatt av byen og av innbyggerne. Det er et møte med noe vakkert, stolt, og selvbevisst.

Som statsminister blir jeg særlig betatt av at Bergen og Vestlandet bidrar til at Norge går godt. Her skapes det jobber og her utdannes det kloke hoder. Her formes framtiden.

#

Resten av Norge har mye å lære av Bergen og Vestlandet.
Akkurat som Bergen og Vestlandet har mye å lære av resten av Norge.
Det er bra for Oslo at Bergen lykkes.
Og det er bra for Bergen at Oslo lykkes.

Jeg sier dette fordi jeg er opptatt av det nye norske ”vi” må omfatte hele Norge. Også det gamle og tradisjonsrike.

Noen av oss bor i Tana og Fana. Noen kommer opprinnelig fra Punjab og Ghana.
Men vi er nordmenn. Sammen utgjør vi Norge.
Vi skal alle være like stolte av egen identitet som bergenseren.
Og sammen skal vi være stolte av å være norske.

#

Kjære alle sammen,

Bergen har feiret Håkonshallen gjennom hele uken.
Faktisk gjennom hele året.
Jeg lar meg imponere av perspektivet for feiringen:
“Jubileet ser framover mot de neste 750 år”.

Jeg sier det igjen: Kom til Bergen og lær. 

Gratulerer med dagen!