Tale på Agderkonferansen

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen.

Jeg er glad for å få mulighet til i tilbringe en hel dag på Sørlandet.
Det er en vakker og viktig del av landet vårt med hyggelige folk.

Og jeg er spesielt glad for at det aller meste av dagen er viet verdiskaping og næringsliv.

Jeg skal besøke viktige eksportbedrifter.
Og jeg skal altså møte dere.
Representanter for næringsliv, politikk, akademia og offentlig forvaltning på Sørlandet.
Være med og snakke om utfordringer, og hvordan vi sammen kan arbeide for å styrke vekst og utvikling i Agderfylkene.

Vi er i en region som har hatt blikket rettet ut i verden i flere hundre år.
Hvor eksport har hatt stor fokus og betydning for utvikling av samfunnet.
Slik er det fortsatt 

Tidligere var det skipsfart med tømmer og annet som forlot havnene i de sørlandske kystbyer.
I dag er det den særlig den kraftintensive industrien og offshorenæringen som står sentralt, og som bidrar til dette fokuset.

Men uansett om det er snakk om skipsfart eller prosessindustri, så vet sørlendingen at vi må skape verdier for å ha noe å dele.
At vi må selge til utlandet for å kunne kjøpe noe tilbake.
Og at hva vi får til her hjemme er helt avhengig av hva som skjer rundt oss.

Derfor er det ikke overraskende at dere har kalt denne første delen av konferansen for «Agder i verden».
For det er akkurat det vi må se på når vi skal diskutere utfordringer og framtid for næringsliv og verdiskaping.

Og ser vi rundt oss i Europa og verden i dag,
er det dramatiske ting vi ser.
Vi har en alvorlig situasjon i den europeiske og internasjonale økonomien.
Det er stor usikkerhet. 
Enda mer enn vanlig.
Det kan gå bedre enn vi tror.
Men det kan også gå vesentlig verre enn vi frykter.

Vi opplever stor uro.
Mange aktører er nervøse.
Det er alvorlige saker som er i spill.

Dette er ikke en ny krise.
Men finanskrisen som startet i 2008 har endret karakter.
Den har blitt en jobbkrise med stigende og vedvarende høy ledighet.
En statsgjeldskrise, med land som ikke er i stand til å betale
Og en politisk krise i flere land, med skifte av regjeringer og problemer med å fatte de nødvendige beslutninger både i EU og i USA.

Mange pakker og tiltak er vedtatt.
Men det har ikke vært nok.
Det man har greid å samle seg om har vært for lite og kommet for sent. 

Derfor må vi være forberedt på tilbakeslag.
I OECDs mest pessimistiske scenario anslår de en nedgang i BNP i euroområdet på rundt 2 prosent både i 2012 og 2013.
Også i USA er det bekymringsfullt. Men utviklingen den siste tiden har heldigvis vært litt mer oppløftende. I Kina er også veksten på vei ned, selv om den fremdeles er høy.

Denne gang er mange land svakere rustet enn de var forrige gang.
Gjelden gjør at de har færre virkemidler å møte situasjonen med.

Så hører det med til bildet at det er store forskjeller mellom land – også i Europa.

Flere land går godt.
Og til nå har vi ikke fått noen krise i Norge.
Vi har vekst.
Norge har den høyeste verdiskapingen i Europa med unntak av Luxemburg.
Og økonomien er produktiv.
Det gjelder også i Agder-fylkene.

Og vi har høy sysselsetting. Og lav ledighet.
I november satte vi i Norge igjen ny sysselsettingsrekord.
For første gang er sysselsettingen igjen høyere enn før finanskrisa i 2008.
Og den største veksten har vi hatt i privat sektor.

PLANSJE
Her i Agder økte sysselsettingen med 13.000 fra 2005 til 2010.
10.000 av dette kom i private virksomheter.
Så mye går bra.

Regjeringen og myndigheter har lagt til rette.
Men vi skaper ikke en eneste arbeidsplass i det private.
Det gjøres av bedriftene.
Sammen med de ansatte som bidrar til et lønnsomt og pulserende næringsliv.

Så jeg vil gi en sterk anerkjennelse til alle dem som satser,
starter egne bedrifter,
skaper arbeidsplasser,
bruker av sparepengene sine for å starte nye virksomheter.
Vi er helt avhengig av at dette skjer.

Men selv om en del går godt, gjelder ikke det for alle.
Vi kan se begynnende tendenser til en slags todeling.
Hvor vi innenfor noen deler av næringslivet har press og høyt tempo.
Slik vi stort sett har innenfor den petroleumsrettede industrien.

Mens andre deler møter utfordringer.
Som i treforedling og metall.
Som også er godt representert i regionen.
Noen er bekymret for redusert etterspørsel.
For usikkerhet rundt finansiering.
Det er lett å forstå.

Hva kan vi så gjøre?
Hvilke verktøy har Norge i verktøykassa?
For å møte denne usikkerheten.
Men også for å styrke konkurranseevne og legge til rette for vekst og arbeidsplasser også på lang sikt?
For det første, er det viktig å holde orden i økonomien.
Å sørge for at det er sammenheng mellom inntekter og utgifter.
Og sørge for at pengebruken ikke bidrar til å skape unødig press
og true kronekurs og renter.
Det er alltid viktig. Og det er ekstra viktig nå.

Å passe på budsjettbalansen er ofte en ensom kamp.
Man beskyldes for å være nerd – og det som verre er.
Men vi kan se i noen andre land hvordan det går om denne jobben ikke tas alvorlig.

Noen har trodd at det går an å ha et velferdsnivå som de nordiske landene
med et skattenivå som det amerikanske.
Det går ikke.

Det må være en sammenheng.
Det betyr å holde igjen på pengebruk. Men også at vi må sørge for at inntektene er høye nok.
Noen har trodd at det går an å sette ned skattene og at det vil føre til økte inntekter.
At lavere skatter vil gi vekst.
Men det det har gitt dem, er gjeld.

Og derfor må de øke skattene nå.
Det meste av innstramningene Italia nå gjør, handler om å øke inntektene – å ta inn mer skatt.

Det som er synd, er at økte skatter nå ikke går til velferd og investeringer.
Men til å betale renter og avdrag på gjeld.
Så derfor er det lurt å ha et skattenivå som står i forhold til utgiftene.
Så slipper man gjelden. Og kan bruke mer til velferd.

Og så vet jeg at noen tror at vi ikke får noen problemer. Fordi vi har oljepenger.
Det er en stor bekymring.
Og jeg vil gi en klar advarsel.
Oljeinntektene hjelper oss.
Men de gir langt fra noen garanti for at det går bra.
Vi har nok av eksempler gjennom historien på at land med store naturressurser ikke har klart å holde orden.

Om vi bruker for mye, kan vi få problemer.
Så punkt nummer en er at vi må holde orden i økonomien.
Hvis ikke kan det gå galt.

Det andre vi må gjøre, er å legge til rette for næringslivet.
Gi stabile og forutsigbare vilkår.
Og ikke minst handler det om å gjøre hverdagen for næringslivet så enkel som mulig.
En effektiv, veldrevet og ubyråkratisk offentlig sektor kan være et veldig viktig konkurransefortrinn.
Særlig for små bedrifter.
For de små bedriftene har liten administrasjon.
Ingen egne ansatte som tar seg av skjemaer og rapporter for å følge opp offentlige krav.
Så hører det med at offentlig sektor i Norge er svært effektiv sammenliknet med de aller fleste andre.
NHO setter oss på 2. plass i Europa på sitt konkurranseevnebarometer når det gjelder offentlig byråkrati.
Men likevel bruker næringslivet hvert eneste år milliarder av kroner og mye arbeidstid på administrasjon for å etterleve lover og forskrifter.
For mye tid og penger.
Vi må redusere dette kraftig.
Det arbeidet har vi allerede startet.
Fjerningen av revisjonsplikten for småbedrifter som ble gjort for et år sidener av de største enkelttiltakene for forenkling noen sinne.
“Tidenes forenklingstiltak”, sa NHO-sjef John G. Bernander.
Det blir billigere å starte aksjeselskaper.
Og det er innført elektronisk rapportering. Over 400.000 bedrifter har gått over til elektronisk innlevering av offentlige skjemaer.
Og vi skal gjøre mer.
Vi skal lage en enklere hverdag for bedriftene.
Innen 1.1 2016 skal kostnader bedrifter har for å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav reduseres med hele 10 milliarder kroner.
Det betyr mye for næringslivet. Særlig for de minste.

Det tredje vi gjør, er å drive en aktiv næringspolitikk.
Det handler om mye:
Om et omfattende statlig eierskap.
Om nasjonale strategier. Innenfor reiseliv. Marin sektor. Maritim sektor.
Det handler om tiltak som verftspakka, som ble innført i 2009.
Om Innovasjon Norge. GIEK. Og å stille med kapital gjennom Investinor og såkornfond.
Og det handler om å stille opp for næringslivet når det møter problemer.
Det gjorde vi i 2008 med likviditetstiltak for bankvesenet.
Og vi har gjort det nå med å opprette en ny, statlig ordning for å sikre eksportfinansieringen.
Svært viktig for mange eksportbedrifter. Ikke minst på det maritime området.

Det fjerde vi kan gjøre, er å satse på kunnskap.
På forskning og utvikling.
Og på innovasjon.
Er det én ting som er sikkert når det gjelder de arbeidsplassene som vil finnes i framtidas næringsliv, så er det at de er kunnskapsbaserte.

Så satsing på kunnskap – både i bredde og på toppnivå – er helt avgjørende.
Kunnskap triumfer alt.

Det er en veldig god nyhet at de siste skoleundersøkelsene viser at norsk skole på mange områder er på rett vei.
Vi ser bedre resultater.
Det ser ut som arbeidet med kvalitet i skolen som Trond tok initiativ til da han som undervisningsminister satte ned kvalitetsutvalget for ti år siden gir resultater.
Kunnskapsløftet har hatt et bredt flertall bak seg i Stortinget.
Og det er viktig.

Men det betyr ikke at alt er bra i skolen.
Vi må gjøre mer.
Ikke mist innenfor yrkesfagene.
Derfor varslet Kristin Halvorsen tidligere denne måneden flere tiltak for å heve statusen på yrkesfag.
Bedre samarbeid mellom skole og næringsliv.
Mer fleksible skoleløp med hyppigere veksling mellom skole og arbeidsplass.
Og bedre samarbeid med partene i arbeidslivet er noen av tankene.
Så skal vi satse på forskning.
Siden 2005 har vi gjennomført en massiv satsing på forskning og utvikling.
Bevilgningene er økt med 50 prosent – eller nesten ni milliarder kroner.
Dette er en økning som nærmer seg samme divisjon som vi har gjort innenfor kulturen.

Grovt sett kan vi dele forskningen inn i tre:
• Vi har fri grunnforskning.
• Vi har forskning som er rettet mot viktige oppgaver i samfunnet. Klima. Helse.
• Og vi har forskning rettet mot næringslivet. For å utvikle og sikre konkurranseevnen.

Vi skal ikke velge.
Vi må være gode på alle tre områder.
Dette er satsinger vi skal fortsette med.
Vi skal trappe opp forskningsbevilgningene også framover.

Men like viktig som å bruke penger på forskning og utvikling, er å se kritisk på hva vi får ut av pengene vi bruker.
Derfor skal vi ikke bare telle penger.
Vi skal også se kritisk på resultater og effekter av den forskningen vi gjennomfører.
Vi må se på sammenhengen mellom ressurser og resultater
Om kvaliteten er høy nok.

Og ikke minst må vi se på forskningen betyr for næringslivet.
Fører forskningen til innovasjon?
For forskning og innovasjon er ikke det samme.
En ny ide er ikke innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse.
Når den når et marked med brukere eller kunder.
Ofte er det de bedriftene som klarer å kombinere allerede kjent kunnskap med kundenes behov og som klarer å tjene penger på det som lykkes
Innovasjon kan handle om nye produkter.

Men like gjerne om nye markeder. Eller nye måter å organisere produksjonen på.
Praktiske endringer på hver enkelt arbeidsplass.
I så måte kan vårt bedriftsdemokrati og tradisjon for medbestemmelse på arbeidsplassen være en stor fordel for innovasjon.
Vi må ha som mål å styrke og stimulere innovasjonsevnen.
Da må både det offentlige og privat sektor verdsette nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang.

Punkt nummer fem tror jeg at mange i denne salen har et stort engasjement for.
Vi må satse på infrastruktur.
Vi skal satse på vei og bane.

Derfor gjennomfører vi tidenes samferdselsløft.
Siden 2005 har bevilgningene til veg og bane økt med 54 %. Til veg er
bevilgningene økt med 47 %, til jernbane med 75 %.

PLANSJER – 3 STK
(samferdselsvekst siden 2005, samt NTP sammenlikning for bane og vei)

Vi bygger firefelts motorvei på E18 gjennom Vestfold.
I 2009 åpnet E18 fra Grimstad til Vest-Agder grense.
I november åpnet Fardal –Osestad – en ny strekning på E39 gjennom Lindesnes.
 
Storbyer som Kristiansand får tilskudd til kollektivtransport.
Fra 2004-2011 har Kristiansand alene fått et tilskudd på over 300 millioner kroner gjennom belønningsordningen.

Så det skjer noe med samferdselen. Vi er i gang med et stort løft.
Men det tar tid. Og vi har mye å ta igjen.

Ikke minst handler dette også om å redusere antallet drepte og skadde i trafikken.
Også her går det riktig vei.

I fjor hadde vi det laveste antallet trafikkdrepte siden 50-tallet.
Til tross for en sterk økning av biltrafikken.
Antallet drepte er halvert siden 2000.

Likevel er det fortsatt for mange.
Vi må satse enda mer på å få dette tallet ned.
På banesiden vil det ha stor betydning for næringslivet når vi har skal øke kapasiteten i godstransporten vesentlig.
Det er bra for næringslivet, bra for veitrafikken og bra for miljøet.
Vi bygger ut godsterminaler.
Bygger fjernstyring og krysningsspor.
Oppgraderer tømmerterminaler.
Og vi ser at NSB har lykkes i å øke punktligheten for persontogene betydelig.

Men infrastruktur er mer.
Vi satser på sjøtransport.
Etablerer seilingsleder. Utvikler havner.
Og reduserer gebyrer. Kystavgift. Havnesikkerhetsavgift.

Og vi bygger mobilnett og bredbånd.

Neste år skal vi legge fram en ny nasjonal transportplan for de neste ti årene.
Her er jeg sikker på at det vil komme gode ideer ikke minst fra Agder.
De skal vi lytte på.
Ta med oss.
Slik at vi får lagt fram en ny, god plan.

Det siste vi kan gjøre for å legge til rette for et godt næringsliv.
- ikke minst på litt lengre sikt –
er å ha en god, forutsigbar olje- og gasspolitikk.
Det er også viktig for Agder.

Her finnes det et sterkt industrielt miljø.
Da det ble oppdaget petroleum på norsk sokkel, var det redere, verft og verksteder i denne landsdelen som satset for å bygge relasjoner og kompetanse inn mot oljeselskaper.
Det er en vellykket historie.
Innenfor viktige deler av oljeservicenæringen finner vi flere verdensledende bedrifter på Sørlandet som årlig eksporterer for titalls milliarder kroner.
I 2011 var omsetningen fra denne næringen på Sørlandet om lag 40 milliarder kroner.
90 prosent er eksport.
Fra 1995-2009 har norsk leverandørindustri mer enn femdoblet sin internasjonale omsetning.

Og de som de siste årene har opptrådt som dommedagsprofeter for norsk petroleumsnæring og gitt inntrykk av at den har bare få år igjen, har fått et skikkelig skudd for baugen det siste året.
Fire viktige stikkord: Aldous, Avaldsnes, Skrugaard og Havis.
Vi skal produsere olje og gass på norsk sokkel i lang tid enda, heldigvis.
Det skal vi fortsette å gjøre med høy kompetanse, og med verdens strengeste miljøkrav.

I Norge har vi hatt et samspill mellom politikk, lovgivning og aktører i næringen som har vært svært vellykket, og som har gitt oss en sterk norskbasert olje- og gassnæring. Våre oljeselskaper har kunnet henvende seg til en nasjonal industri
- ikke måtte reise til Houston eller Paris for å trekke en kølapp med lav prioritet.
Leverandørindustrien har bredde og dybde som ingen annen næring i Norge.
Det skal vi ta vare på og utvikle videre.

Regjeringen la i fjor fram en stortingsmelding om petroleumspolitikken som varsler høy aktivitet og sikrer forutsigbarhet i petroleumsnæringen.
I trygg forvissning om at vi skal leve av petroleumsvirksomhet i lang tid framover, og petroleumsindustri enda lengre.

Kjære venner.
Oppsummert har vi vært gjennom regjeringens politikk for å styrke konkurranseevnen og legge til rette for vekst og arbeidsplasser – ikke minst på Sørlandet – i seks punkter:
• Orden i økonomien
• Legge til rette for næringslivet (som ved forenklingstiltak)
• Drive en aktiv næringspolitikk (som ny eksportfinansieringsordning)
• Satse på kunnskap og kompetanse
• Bygge ut infrastruktur
• Legge til rette for petroleumsvirksomhet og petroleumsindustri.

Og så har vi gjort en ting til:
Sørlandsutvalget.
Torunn Laudal og 15 andre vise kvinner og menn har siden i høst vært i gang med å se på hvordan Sørlandet kan videreutvikle næringslivet.
Slik at verdiskaping og sysselsettingen i Agder kan bli enda sterkere.

De skal gjennomgå og vurdere næringsrelevante forhold på Sørlandet.
Kartlegge behov
Og foreslå tiltak.

Det er en viktig jobb. Og vi ser fram til resultatet.

Men det kommer i 2013.
Denne konferansen viser at regionen ikke har tenkt å lene seg tilbake og vente.
Men jobber bredt for å ta tak i de utfordringer og muligheter som finnes.
Næringsliv, organisasjoner, politikk og offentlig forvalting i fellesskap.
Det lover godt.
Jeg ønsker dere lykke til videre i konferansen.

Takk for meg.