Schjøtt-Pedersen: Innlegg i høring om 22. juli-redegjørelsene

Sjekkes mot fremføring

Leder.

La meg aller først få takke for denne muligheten til å få redegjøre for komitéen.

Regjeringen har hele tiden vært opptatt av å få frem alle relevante fakta som kan belyse de tragiske hendelsene 22. juli 2011 og myndighetenes håndtering av den. Dette var også årsaken til at Regjeringen tidlig tok initiativ til å få en full gjennomgang av hva som skjedde gjennom oppnevningen av 22. juli-kommisjonen.

Regjeringen la til rette for at kommisjonen skulle få tilgang til alle de opplysninger den trengte for å gjøre sitt arbeid, og vi vil bidra til å opplyse saken ytterligere for kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik at alle relevante fakta kommer på bordet.

Jeg har vært stabssjef ved Statsministerens kontor siden 1. desember 2006. Da jeg tiltrådte var følgelig:

• sikkerhetsprosjektet vedtatt og igangsatt  
• Fornyings- og administrasjonsdepartementet var tildelt ansvaret for videreutvikling og gjennomføring av nye sikkerhetstiltak i regjeringskvartalet (brev av 7. september 2004)
• plansaken vedrørende Grubbegata var sendt Oslo kommune som ordinær reguleringsplan og ikke som statlig reguleringsplan

Alle disse forholdene var avklart før Stoltenberg-regjeringen tiltrådte.

Den nye regjeringen hadde allerede:

• drøftet oppfølgingen av prosjektet
• og, statsministeren hadde pålagt regjeringens medlemmer å rapportere om beredskapsarbeidet på eget område

Sikkerhetsprosjektet var et prosjekt som omfattet langt mer enn stenging av Grubbegata. Jeg møter her i dag sammen med regjeringsråd Nina Frisak ved Statsministerens kontor. Hun vil i sitt innlegg gi komiteen en bred presentasjon av hele sikkerhetsprosjektet og Statsministerens kontors rolle i prosjektet.

Jeg har merket meg at byrådsleder Stian Berger Røsland, tidligere leder og nestleder av byutviklingskomiteen Ola Elvestuen og Tove Tellevik Dahl, samt tidligere statsråd Heidi Grande Røys tidligere i dag har besvart spørsmål om stenging av Grubbegata. Jeg vil i det følgende gi en redegjørelse for den befatning jeg har hatt med denne saken.

Statsråd Grande Røys sendte i slutten av august et notat hvor hun ba om å få orientere Regjeringens underutvalg om prosjektet og spesielt om reguleringsforslaget/stenging av Grubbegata. Jeg har merket meg at komiteen har stilt spørsmål ved hvorfor statsministeren ikke la til rette for en drøftelse i underutvalget, men heller valgte å handle umiddelbart gjennom en påtegning om at jeg skulle følge opp saken. Bakgrunnen for dette er at statsministeren anså saken som politisk avklart, og at det ikke var nødvendig med en ny politisk drøftelse. Dette handlet om å sørge for gjennomføring av en igangsatt prosess.

Sommeren 2007 orienterte administrasjonen ved SMK meg om at Byrådet i Oslo kommune hadde innstilt på å forkaste forslaget om stenging av Grubbegata. Jeg ble grundig orientert om risikoen ved å holde gata åpen.

I tråd med dette skulle administrasjonen legge til rette slik at Politidirektoratet kunne orientere de kommunale myndighetene om alvoret ved å nekte stenging.

Det er som kjent en følsom sak hvis sentrale myndigheter griper inn i lokaldemokratiet. Jeg valgte derfor å bidra til at Arbeiderpartiets representanter i byutviklingskomiteen var best mulig orientert om alvoret i situasjonen, slik at denne kunnskapen kunne bringes inn i forhandlingene. Regjeringspartienes representanter i byutviklingskomiteen stemte da også for stenging.

Jeg har merket meg at kommisjonen også beskriver kontakten mellom Justisdepartementets politiske ledelse og byrådsleder i Oslo med sikte på å få tilslutning til planforslaget.

På administrativt nivå ble det fra Statsministerens kontor sommeren 2007 tatt kontakt med administrasjonen i Oslo kommune for å finne ut hvordan en best mulig kunne håndtere den videre prosessen opp mot de politiske beslutningsorganene.

Det ble også administrativt tatt kontakt med Politidirektoratet med sikte på at politidirektøren kunne gi kommunen en bredere redegjørelse om de politifaglige rådene.

Politidirektøren ba derfor om å få gi en redegjørelse til Oslo bystyres byutviklingskomite. Redegjørelsen ble holdt i oktober 2007 rett etter kommunevalget. Flertallet i byutviklingskomiteen valgte imidlertid til tross for denne kunnskapen å fraråde at gata skulle stenges.

I et nytt forsøk på å få forståelse for nødvendigheten av å stenge Grubbegata ba politidirektøren i januar 2008 om et møte og befaring med ordfører Fabian Stang.

Samtidig ba jeg om et møte med ordføreren.  Møtet mellom meg og ordføreren fant sted 28. januar. Sammen med administrasjonen ga jeg ordføreren en grundig orientering om betydningen av at Grubbegata ble stengt og ba ordføreren om å bidra til det.  I møtet var ordføreren opptatt av at Grubbegata ikke skulle fremstå som et lukket og mørkt område etter en permanent stenging. Fire dager etter møtet oversendte vi et svar fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet som imøtekom de forhold ordføreren var opptatt av.

Jeg oppfattet at ordføreren i møtet mellom oss skjønte hvorfor det var viktig å få stengt Grubbegata, og Oslo bystyre fattet vedtak om omregulering av Grubbegata 28. februar 2008. Til vedtaket var det knyttet en betingelse om bebyggelsesplan.

Fra Statsministerens kontor anså vi da at saken var politisk avklart, og at det gjenstående arbeidet handlet om å gjennomføre og implementere vedtakene. Saken kunne da igjen håndteres på vanlig måte av det ansvarlige departementet, Fornyings og administrasjonsdepartementet og på vanlig måte måtte følges opp av Statsbygg. Fornyingsminister Rigmor Aasrud har i sitt svar til komiteen gitt en grundig redegjørelse for tidsbruken frem til 22. juli 2011.

Det er ikke unaturlig at komiteen har reist spørsmål ved den tiden som gikk med under behandlingen. La meg understreke følgende: Dersom Politiet på noe tidspunkt hadde ment at uavhengige trusselvurderinger tilsa at gata måtte stenges, så kunne politiet gjort det øyeblikkelig.

I ettertid skulle vi alle ønske at Grubbegata hadde vært stengt 22. juli - eller at det i påvente av stenging hadde vært gjennomført kompenserende tiltak, slik at det ikke hadde vært mulig å plassere bombebilen utenfor Høyblokka.

Hadde vi tidlig skjønt hvor langt tid det ville ta frem til Statsbygg fikk en endelig igangsettingstillatelse, kunne vi nok også ha vurdert å bruke statlig reguleringsplan i denne saken.  En statlig reguleringsplan setter ikke til side vanlige saksbehandlingsregler, men vi kunne lettere ha påvirket tidsbruken.

Samtidig tror jeg alle partier i denne salen er enige om at det hadde en verdi å finne en løsning sammen med kommunale organer i en sak som påvirket det offentlige rom og som engasjerte mange.  Plan- og bygningslovens normale ansvarsdeling er at det er kommunen som er reguleringsmyndighet, og staten var opptatt av å følge vanlige demokratiske spilleregler.  

Vi la til grunn at politiet ville ha hjemmel til å stenge gaten med umiddelbar virkning dersom trusselvurderinger skulle tilsi at dette var nødvendig. I ettertid ser vi imidlertid at vi i større grad både kunne og burde ha erkjent at vi ikke nødvendigvis ville få et forvarsel.

En styrking av grunnleggende holdninger og kultur blant annet knyttet til risikoerkjennelse og gjennomføringsevne er en av hovedanbefalingene til 22. juli-kommisjonen, og det vil være sentralt i meldingen til Stortinget om oppfølgingen av rapporten til kommisjonen som justisministeren skal legge frem.