Historisk arkiv

Minneord i bisettelsen til tidligere statsråd Siri Bjerke

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Tonsen kirke, Oslo.

Kjære Jan,
Kjære Jorun og Håkon
Kjære Juul
Kjære Rune,

I nesten 40 år har jeg kjent Siri. 
I politikken og privat var hun den samme. Du kunne alltid stole på Siri.
Uten store fakter tok hun ansvar.
Ga av seg selv. Og hun sviktet aldri. 
Nå er hun død.
Det føles så urettferdig.

Både Siri og jeg meldte oss inn i AUF på begynnelsen av 1970-tallet.
Vi var sammen i AUF i Oslo.
Vi satt i sentralstyret sammen.
Og vi var på Utøya.
Det er få mennesker jeg har tilbrakt så mye tid sammen med på Utøya.
I politiske verksteder.
Med sang og revy.
Og tro det eller ei: Siri og jeg har tilbrakt mye tid sammen – spillende – på fotballbanen.
Vi spilte fast på sentralstyrets lag.

Da Siri var 17 år innledet hun på et konfrontasjonsmøte på Årvoll skole.
Litt veslevoksen, og veldig bestemt, gikk hun løs på motdebattanten fra Unge Høyre.
Jeg var 16 år og satt i salen.
Bergtatt.
Jeg lyttet og lærte.
Siden har jeg beundret hennes mot og meninger.

Siri ble født inn i arbeiderbevegelsen.
Oppveksten på Årvoll – kjent for mange fra Roy Jacobsens berømte roman Seierherrene – formet henne.
Og hun forble tro mot våre verdier.
Fellesskap.
Rettferdighet.
Frihet.

Gjennom hele livet var Siri et engasjert menneske.
Listen over alle krevende oppgaver hun har løst er tilsvarende lang.
I AUF, kvinnebevegelsen, Arbeiderpartiet og i tre regjeringer. 
Hun var statssekretær i Utenriksdepartementet i fire år, og miljøvernminister fra 2000 til 2001.
Deretter ble hun rekruttert til NHO og Innovasjon Norge.
Hun ledet også regjeringens Forsvarspolitiske utvalg i 2006.

Uansett oppdrag leverte Siri kvalitet.
Lettvintheter sto henne fjernt.
Med respekt og klokskap møtte hun dem hun ledet.
Hun kunne mye selv – og hun lyttet til andre.
Alltid tilstedeværende.
Aldri dominerende.
Slik fikk hun fram det beste i mennesker rundt seg.
Slik ble hun en ettertraktet leder.

Vi i Arbeiderpartiet har mye å takke Siri for.
Hun ble medlem av styret i Oslo Arbeiderparti allerede i 1974.
Siden har hun hatt sentrale verv.
Som leder av utredningssekretariatet satt Siri med nøkkelen til Arbeiderpartiets politikk i mange år. 
Hun brakte faglig tyngde og fornyelse inn i programarbeidet.

For meg er Siri vennlighetens vakre ansikt.
Hennes inkluderende vesen.
Det milde, gode smilet.
Og hennes omsorg – som varte helt til hennes varme hjerte slo sitt siste slag.

Kjære Juul, Jan, Jorun, Håkon og Rune,
Dere må ta farvel med det mest dyrebare som finns.
En høyt elsket datter.
En kjær ektefelle.
En umistelig mor.
En varm søster.

Vi er mange som sørger med dere i dag.
Dere skal vite at vi er takknemlige for å ha fått dele Siri med dere.
Slik er vi blitt flere som kan pleie de gode minnene om henne.

Vi er også mange som skal vokte de lys Siri tente:
Et glødende engasjement for rettferdighet i verden.
Nærhet i medgang og motgang.
Et hjertegodt sinn.

Dette er spor i livet som selv ikke døden kan viske ut.

Vi lyser fred over Siri Bjerkes minne.