Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

Tale til etterlatte, pårørende og frivillige

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Sundvolden Hotell, Sundvollen, 22. juli 2012

Kjære alle sammen,

Det gjør sterkt inntrykk å stå her igjen.
Å se alle dere her.

Møtene med dere det siste året kommer til å prege meg for alltid.

Tord og Cecilie,
Som åpnet dørene og hjertene da det gjaldt som mest.
Dere har gjort Sundvolden til godhetens hotell.

Alle dere fra Utvika Camping.
Heltene fra Tyrifjorden.
Båtheltene.

Dere fortjener hvert rosende ord.
All heder dere har fått.

Men framfor alt dere som er pårørende til de som var på Utøya.
Fedre og mødre,
ektefeller
kjærester,
barn,
søstre og brødre

Jeg har møtt mange av dere i løpet av det vonde året som har gått.

#

Dette skal dere vite:

Ingen går uberørt fra en mor eller far som har mistet sitt barn.

Jeg er far selv.
Jeg har sett fortvilelsens byrde som dere er tvunget å bære.
Fått et gløtt inn i et bunnløst mørke jeg ikke visste om.
Ant skriket som ikke når ut.
Hørt gråten.

Nå vet jeg at sorgen over et barn kan slite ut både hjerte og sjel.

#

I dag stopper Norge opp for å minnes de 77 som ble drept.
Det er et uttrykk for hele nasjonens medfølelse.

Det fjerner ikke sorgen.
Savnet vil alltid være der.
Men omsorg kan lindre smerte.
Dempe bølgene.

Ta imot varmen som så mange vil by dere.

#

Døden framstår like meningsløs i dag som for ett år siden.
Alle som ble revet bort ønsket å leve.

I ett år har dere bare hatt minnene igjen.
De har dere til gjengjeld for alltid.
Levde liv kan ikke viskes ut.

Minnene er våre dyrebare skatter.
Som kan pleies og deles.
Om og om igjen.

#

Ett år etter har jeg all forståelse i verden for at følelsene svinger.

Fra håpløshet til håp.
Fra savn til vemod.
Fra medfølelse til sinne.

For oss andre er det viktig å være til stede for dere.
Nær når dere ønsker det.
Lengre unna når det føles riktigst.

Vi forstår at sorgen er like mangfoldig som dere er individer.

Vi deler gjerne minner om dere vil.
Og bidrar til håp hvis vi kan.

#

En av myndighetenes viktigste oppgaver er å ivareta borgernes sikkerhet.
Det klarte vi ikke 22. juli i fjor.
Siden har vi jobbet med to mål for øye.
Å hindre at noe slikt skjer igjen,
Å være best mulig rustet hvis det likevel skjer.

Mye er allerede iverksatt.
Mer vil komme.

Blant annet som følge av 22. julikommisjonen.
Den kommer med sine råd i høst.
Oppdraget vi ga dem var å skrive en usminket og ærlig rapport.
Vi må vite for å lære.
For å kunne fatte mest mulig presise beslutninger.

I respekt for de som døde skal vi gjøre alt for å unngå at noe tilsvarende skjer igjen.

#

22. juli har lært oss hvor umistelig livet er.

Brått er selv et ungt liv over.
Vi vet ikke når det skjer.
Vi forstår ikke hvorfor.

Det gjelder å være til stede i livet mens vi kan.

Også mens dere sørger håper jeg dere kan nyte duften av sommer.
Finne hvile i varmen fra et bål.
Og hygge i gode venners lag.

#

La oss ære de døde ved å glede oss over livet.