Debattinnlegg om Afghanistan i Stortinget

Kontrolleres mot fremføring

President,

I år er det over ti år siden vi gikk inn i Afghanistan. Vi gikk inn som en del av en bred allianse.

En allianse som i dag består av 50 nasjoner, av NATO-land og land utenfor NATO. 

Vi gikk inn for å bekjempe internasjonal terrorisme og for å forhindre at Afghanistan igjen ble en base for Al Qaida.

Vi er i Afghanistan fordi FN og en lovlig valgt afghansk regjering ønsker at vi skal være der.

ISAF ble opprettet etter vedtak i FNs sikkerhetsråd og etter anmodning fra afghanske myndigheter.

Et enstemmig Sikkerhetsråd slo fast at situasjonen i Afghanistan var en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Nær 8000 norske kvinner og menn har vært med i den største militære operasjon som Norge har deltatt i etter den andre verdenskrig.  De fortjener alle en takk og anerkjennelse for sin innsats.

Vi har mistet ti umistelige liv i kampen mot terrorisme, for frihet og demokrati i et krigsherjet land.

Afghanistan har vært gjennom årtier med okkupasjon, borgerkrig og tyranni.

Menneskerettighetene har blitt satt til side av et brutalt Talibanregime.

 

President,

Den internasjonale innsatsen i Afghanistan går nå inn i en ny fase.

Etter over ti år med et omfattende sivilt og militært engasjement, ser vi nå konturene av et Afghanistan som både ønsker, og i stadig større grad evner, å ta ansvaret for den videre utviklingen i landet.

Og fremfor alt ser vi et Afghanistan som ikke lenger er et oppmarsjområde for internasjonal terrorvirksomhet. 

Vi har i tillegg bidratt til demokratiske institusjoner, bygging av skoler, veier, brønner og sykehus. 

Under Taliban gikk det en million barn på skolen. Knapt noen av dem var jenter.

I dag er det ni millioner skolebarn. Og ikke langt fra halvparten av dem er jenter.

 

President,

Under NATO-toppmøtet i Chicago ble vi enige om rammene for det fremtidige internasjonale engasjementet i Afghanistan.

Vi ble enige om en strategi for vår innsats på sikkerhetsområdet. 

Og bekreftet planen om gradvis å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter frem mot 2014.

Det betyr at til sommeren vil over 75 % av den afghanske befolkningen bo i områder hvor deres egne styrker har ansvaret for sikkerheten.

De internasjonale styrkenes rolle i Afghanistan vil gradvis gå over fra militære operasjoner til opplæring, rådgivning og støtte. 

NATO skal ikke ha kampstyrker i Afghanistan etter 2014.

Samtidig må vi bidra til å gjøre afghanske styrker best mulig i stand til å løse de store sikkerhetsutfordringene de står overfor.

Hvordan vi skal bidra til trening, opplæring og støtte etter 2014, vil regjeringen komme tilbake til.

Men vi har allerede besluttet at vi årlig vil bidra med 150 millioner kroner til afghansk hær og politi.

Dette er viktige bidrag for at afghanerne skal kunne ivareta egen sikkerhet etter avslutningen av ISAF-operasjonen.

 

President,

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fremdeles svært utfordrende.

Kamphandlinger, veibomber og selvmordsangrep er fortsatt en del av hverdagen for det afghanske folk.

I en slik situasjon er det ikke unaturlig at det stilles spørsmål om afghanske sikkerhetsstyrker er rede til å overta sikkerhetsansvaret fra ISAF.

Så langt har overføring av ansvar gått etter planen.

Afghanske sikkerhetsstyrker har vist at de er i stand til å utføre sine oppgaver.

Og ISAFs tall viser at aktiviteten fra opprørsgruppene går ned.

Det er ikke noe alternativ til at afghanerne selv overtar ansvaret for sin egen sikkerhet og sin egen utvikling.

Dette er også ønsket fra afghanske myndigheter.

Jeg møtte, i forbindelse med toppmøtet i Chicago, Afghanistans president. 

President Karzai legger stor vekt på at afghanerne skal klare seg selv og stå på egne ben, militært, så vel som politisk og økonomisk.

De vil ikke, og skal ikke, være avhengig av internasjonal bistand lenger enn høyst nødvendig.

Å støtte opp om dette målet vil ligge til grunn for Regjeringens innsats i Afghanistan også i tiden som kommer.

 

President,

Mange afghanere er urolige for at avslutningen av ISAF-operasjonen vil bety en slutt på den internasjonale støtten.

Også finanskrisen har bidratt til frykten for at bistanden vil bli svekket.

Dette har svekket den afghanske befolkningens tro på fremtiden og redusert viljen til langsiktige investeringer.

Mitt overordnede budskap i samtalen med president Karzai i Chicago var å understreke at Norge ønsker å forbli en langsiktig partner for Afghanistan. Vi vil derfor inngå en avtale som legger rammene for det videre samarbeidet. Det samme vil mange andre land gjøre.

Jeg benyttet også anledningen til å invitere president Karzai til Norge til høsten for å undertegne en slik avtale.

Dette vil være en håndfast bekreftelse på at Norge og det internasjonale samfunn ønsker å forbli en langsiktig partner for Afghanistan.

 

President,

Vår støtte til Afghanistan kommer ikke uten forpliktelser.

Afghanerne må følge opp det de har lovet både når det gjelder politisk, økonomisk og sosial reform.

De må respektere de grunnleggende rettigheter som er nedfelt i den afghanske grunnloven.

Jeg fremhevet i min samtale med Karzai viktigheten av å bekjempe korrupsjon og behovet for å ivareta kvinners rettigheter. 

Uten fremskritt på disse områdene, kan vi ikke forsvare å bruke så mye ressurser over så lang tid.

 

President,

La meg også få understreke at vi må ha et langsiktig perspektiv for en politisk løsning i Afghanistan.

Bare gjennom en slik prosess kan vi oppnå fred og stabilitet.

Usikkerhet rundt det videre internasjonale engasjementet kan oppmuntre krefter som arbeider mot en positiv utvikling i landet. 

Vi må derfor være klare på våre langsiktige forpliktelser overfor Afghanistan.

Da vi gikk inn i Afghanistan for ti år siden, var det overordnede målet å bekjempe internasjonal terrorisme.

Det å bruke militær makt var en alvorlig beslutning.

Men det var riktig og nødvendig.

Det har også vært bred oppslutning om vår militære deltakelse i ISAF fra et samlet Storting. Det har vært viktig for soldatene som har deltatt.

Vi har lykkes i å forhindre at Afghanistan forble et friområde for internasjonal terrorisme. Samtidig må vi erkjenne at utviklingen i Afghanistan er preget av usikkerhet.

Usikkerhet knyttet til sikkerhetssituasjonen, den politiske utviklingen, demokrati og respekt for menneskerettigheter og situasjonen i hele regionen.

Dette er utfordringer vi må møte i fellesskap - afghanerne selv og det internasjonale samfunn.