Tale på åpning av Gjøabygget

Sjekkes mot fremføring

Deres Majestet,

Kjære alle sammen,

 

Gratulerer med dagen!

Endelig har polarskuta Gjøa fått et verdig hjem!

Det er en stor begivenhet.

Gjøa er et stolt eksempel og uttrykk for heltedådene som er en del av Norges identitet.

- Nansens ferd over Polhavet med «Fram».

- og Nansens ekspedisjon på ski over Grønland.

- Amundsens erobring av Sydpolen

- og ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen.

 

Og naturligvis - Amundsens seilas gjennom Nordvestpassasjen med skuta vi gjør ære på i dag – den 72 fot store hardangerjekta Gjøa.

***

Polferdene for rundt 100 år siden er blant menneskehetens store bragder,

- utført av nordmenn i en tid da vår unge nasjon ble født og formet.

 

Polarheltene dannet ideal for et helt folk:

- mot,

- besluttsomhet,

- utholdenhet – og evne til å takle utfordringer i ukjente og øde landskap.

                                                                      ***

De som erobret isen bidro til å forme inntrykket av den nye nasjonen.

 

De bekreftet bildet av Norge som sjøfartsnasjon.

De formet Norge som ledende polarnasjon.

Og de strakk kjølen for Norge som uredd kunnskapssøker i polare strøk.

                                                                      ***

Roald Amundsen – og hans mannskap på seks – ble de første til å seile gjennom hele Nordvestpassasjen i én ekspedisjon.

 

Mange menn fra store sjøfartsnasjoner hadde forsøkt før, med store og godt utrustede skip.

Og mange menn hadde gått i døden for Nordvestpassasjen. 

 

Roald Amundsen hadde ikke et imperium bak seg, men han hadde vilje og evne til å lære, og til å tilpasse seg skiftende klima og leveforhold.

***

Den første vinteren ble Gjøa frosset inn i en smal bukt, nordvest i Canada.

Nordmennene kalte bukta Gjøahavn. 

Her tilbrakte de to år.

 

De ble godt kjent med inuittene som bodde her.

Og utviklet et forhold preget av fortrolighet og vennskap.

Det var ikke vanlig på den tiden. 

 

Amundsen hadde stor respekt for inuittenes evne til å klare seg i ett av verdens kaldeste klima.   

 

Av inuittene lærte han å kle seg i pels, fra innerst til ytterst.

Av inuittene lærte han å sette sledehundene i den mest effektive formasjonen.

Og av inuittene lærte han å bygge igloo. 

 

Erfaringene fra Amundsens første store bragd – med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen – var svært viktig for ekspedisjonen til Sydpolen. 

 

Roald Amundsen hadde evne og vilje til å lære av de fremste ekspertene i det iskalde nord.

Inuitter. Og samer.

Dette var nøkkelen til hans suksess.

***

Roald Amundsens ferd med Gjøa var ikke bare en spektakulær sjøreise gjennom ukjente og islagte farvann.

Det var også en vitenskapelig ekspedisjon som fastslo den magnetiske Nordpolens beliggenhet. 

Ekspedisjonen var med på å virkeliggjøre polarfarernes og samtidens visjoner om å vinne ny kunnskap.

 

Amundsen og andre norske eventyrere utfordret havets og naturens krefter.

Det har gitt oss kunnskap som har bidratt til å etablere Norge som en ledende maritim nasjon.  

Det høster vi fortsatt fruktene av.

I dag utvikles og utrustes noen av verdens mest avanserte skip i Norge.

Vi er verdens største havbruksnasjon.

Og vi har verdensledende oljeteknologi for de tøffeste havområder.

Vår maritime kunnskap sikrer arbeidsplasser, verdiskapning og velstand.

***

Amundsens reiser gjennom Nordvest- og Nordøstpassasjen er mer aktuelle enn på lenge.

Klimaendringene gir store utfordringer i polarområdene.

De siste rapportene forteller oss at isen er nærmest halvert i utstrekning og i tykkelse.

Utviklingen her kan få dramatiske følger globalt.

 

Men klimaendringene åpner også nye muligheter.  

Smeltende is gjør nordøstpassasjen stadig mer aktuell for transport til Asia.

I dag kan stadig flere skip ta denne Amundsens sjørute mellom Asia og Europa.

Det åpner nye muligheter for handel og økonomisk vekst.

***

I 2005 bestemte regjeringen at nordområdene skulle være vårt viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken.

Ikke et av mange viktige, men dét viktigste.

Åtte år senere er jeg styrket i troen på at dette var rett.

 

Nordområdepolitikken slår fast at Norge skal være i tet internasjonalt, når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene.

 

Vi skal være den fremste forvalter av miljøet.

Og vi skal sikre bærekraftig forvaltning av naturressursene.

 

Norge satser i nord - på energi, klima, miljø og forskning.

 

Ingen land har en større andel av sin økonomiske aktivitet, og ingen land har en større andel av befolkningen, nord for polarsirkelen.

Dette gir oss et særlig ansvar.

 

***

Roald Amundsens bedrifter gjorde oss stolte som nasjon.

Men – dessverre – har vår behandling av Gjøa gitt langt mindre grunn til stolthet. 

Det retter vi på nå.

 

Lenge fristet Gjøa en kummerlig og trist tilværelse på den andre siden av kloden.

I 1909 ble den satt på land og vist fram i San Francisco.

Først i 1972 kom den endelig til Norge og Bygdøy.

Det var en stor begivenhet.

Men siden har det vært mange diskusjoner om tilstand og vedlikehold av skuta.

 

Det er gledelig at Norsk Sjøfartsmuseum og Framkomitéen i 2009 vedtok å bygge et vernebygg for Gjøa.

Av samme type som huser polarskuta Fram.

I dag kan vi innvie det flotte resultatet.

Et stort prosjekt, av nasjonal betydning, er fullført.

Takk til alle gode krefter som har bidratt.

Nå kan vi sikre Gjøa for fremtiden.

Og vi kan videreutvikle Bygdøy som et maritimt kultursentrum.

 

Ikke noe annet sted kommer du nærmere vår maritime og polare historie.

- Vikingskipshuset,

- Norsk Maritimt Museum,

- Kon-Tiki Museet.   

 

Gjøa i sitt nye hjem blir enda et trekkplaster.

Og et monument over bragdene som forbløffet verden og formet Norge.

 

Takk for oppmerksomheten.