Tale ved tidligere skøyteløper Hjalmar Andersens bisettelse

Deres Majestet,
Kjære familie,
Kjære alle sammen,

Et helt folk omkranser i dag Hjalmar Andersens båre.

Unge og gamle,

her i kirken eller foran TV-skjermene.

Vi følger skøytekongen til hans siste hvile, slik nordmenn på 1950-tallet fulgte ham i hver sving, på hver vekslingsside og ved hver målgang.

På tribunen eller via radio.

Den gang jublet vi.

I dag sørger vi.

 

Men først og fremst takker vi.

Vi takker Hjalmar Andersen for hans bidrag til å forme en nasjon.

Etterkrigstidens Norge.

 

Hjallis ble et idol på 1950-tallet.

Og han vokste til et symbol på det optimistiske tiåret.

Norge skulle gjenoppbygges.

Nye boliger, fabrikker, kraftverk og veier moderniserte og forandret Norge.

Også den unge nasjonens identitet skulle finne sin form i et Europa som reiste seg av asken.

Heldigvis hadde vi mennesker som Hjallis.

Med selvtillit og humør beseiret han konkurrenter fra hele verden.

Han gjorde det på vegne av oss alle.

Satte verdensrekorder.

Brøt grenser.

Vant.

Vi vant!

Enten vi sto på Bislet, eller satt bøyd foran radioene:

Lille Norge slo hele verden på skøyter.

Det var et eventyr – og en kulturell vår for folk over hele landet.

Nordmenn er kanskje født med ski på beina, men Hjallis skøytet seg inn i hjertene til oss alle.

Og ble der.

Slik bidro han til at skøytesporten samlet nasjonen, og vokste seg til en enda viktigere del av vår identitet.

#

Skipsfarten er en annen del av Norges identitet.

Og en annen bærebjelke i Hjalmar Andersens liv.

Han gikk inn i arbeidet for norske sjøfolk på en tid da skipsfarten var innvevd i nasjonens sjel.

Unge gutter og jenter tok hyre, og reiste utenriks.

For dem var det stort å møte selveste Hjallis i New York eller andre byer rundt om i verden.

Som velferdssekretær i handelsflåten brukte han sin berømmelse til å spre glede for norske sjøfolk langt hjemmefra.

 

Med entusiasme ledet han treninger eller skapte andre sunne aktiviteter i havnebyene.

Som en av sjøfolkene, Jon Holm, skriver i en siste hilsen til sin helt:

«Han var et godt menneske. Alltid oppmuntrende, kjappe replikker og godt humør.»

#

Han var et godt menneske.

Et ja-menneske.

Og en god ambassadør for landet vårt.

Alle som er glad i Norge, er glad i Hjallis.

#

I tillegg til skøytesporten og skipsfarten, viet Hjalmar Andersen sitt offentlige liv til gleden.

Han delte sine hjertelige smil, sine levende historier og sitt smittende humør med alle.

På TV og i aviser.

På arrangementer og møter i Tromsø, Hamar og Oslo.

Over hele landet.

I møter med andre mennesker blomstret Hjallis.

Han ble kong Glad.

#

La det være arven etter Hjalmar Andersen.

Livsgleden.

Troen på det gode i mennesket.

Troen på fellesskapet.

Og viljen til å dele med andre.

La det være vårt minne om skøytekongen som i dag får sin siste krans.

 

Vi lyser fred over det varme mennesket Hjalmar Andersens minne.