Innlegg i debatt om innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i 22. juli-saken

Sjekkes mot fremføring

President,

22. juli 2011 vil for alltid stå risset inn i nasjonens historie som en av våre mørkeste dager. 77 uskyldige mennesker ble drept, - mange kvestet for livet, i det hensynsløse forsøket på å ramme våre grunnleggende verdier.

Dette alvoret preger Kontroll- og konstitusjonskomiteens grundige og seriøse arbeid med saken.

Komiteen har hørt sentrale personer, blant annet lederen av 22. juli-kommisjonen, representanter for de nasjonale støttegruppene, de frivillige, og over tretti nåværende og tidligere politikere, embets- og tjenestemenn.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling bekrefter bildet som ble tegnet av 22. juli-kommisjonen, og som lå til grunn for redegjørelsene fra justis- og beredskapsministeren og meg til Stortinget i august i fjor.

Med noen nyanser har komiteen sluttet seg til beskrivelsen av hva som fungerte, og hva som gikk galt. 

I forhold til å uttrykke kritikk mot regjeringen skiller partiene lag.

Innstillingen inneholder tre ulike formuleringer.

Jeg oppfatter likevel at kjernen i kritikken er sammenfallende med det jeg sa i redegjørelsen, og som lå til grunn for min beklagelse i Stortinget.

Dette betyr at et samlet politisk Norge har en felles virkelighetsforståelse, og en felles vurdering av 22. juli 2011.

Det er en styrke for Norge.

Derfor kan vi i dag sette et verdig politisk punktum for den delen av 22. juli som handler om å skue bakover.

#

Den politiske debatten kan nå dreie seg om hvordan vi skal stå bedre rustet i framtiden.

Jeg er glad for at Kontroll- og konstitusjonskomiteen også er opptatt av å se framover.

Sitat:

«Komiteen mener det er svært viktig at de erfaringer, evalueringer og forslag til tiltak som er kommet etter terrorangrepet, blir nøye gjennomgått og vurdert. Det er påkrevd å lære både av de feil som er gjort, og av det som fungerte.»

Sitat slutt.

Jeg deler komiteens syn, og inviterer Stortinget til nært samarbeid om denne viktige oppgaven

Samtidig er det nødvendig å understreke at Regjeringen har handlet helt siden angrepet for snart to år siden.

Vi har ikke ventet med tiltak som gir økt beredskap.

La meg nevne fire områder:

• kultur og ledelse,
• samordning av ressursene,
• oppdatert etterretning,
• og bedre utstyr.

Vi er godt i gang med den første og viktigste anbefalingen fra 22. juli-kommisjonen:

En grunnleggende styrking av kultur og holdninger til beredskap hos ledere på alle nivåer i forvaltningen.

Vi har begynt på toppen – med oss selv.

Regjeringen gjennomfører nå jevnlige møter om beredskap, og jeg har møtt alle topplederne i staten med samme beskjed:

Beredskap skal holdes høyt på dagsorden.

Samtidig erkjenner jeg at dette tar tid.

Å endre holdninger – bygge ny kultur – kan ikke vedtas. Det må jobbes fram, målrettet og med seig vilje.

Og vi må være forberedt på tilbakeslag.

Både gjennom øvelser og reelle hendelser vil det bli avdekket svakheter og forbedringspunkter.

Som komiteen påpeker, er det vårt ansvar å sikre at det tas nødvendig lærdom av dette, slik at svakheter kan rettes opp.

Punkt to, samordning av ressursene.

Allerede høsten 2011 gjennomførte vi en vesentlig styrking av samordnings-  og pådriverrollen  til Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet er tilført økte ressurser, organiseringen er endret, og navnet skiftet for å tydeliggjøre det utvidede ansvaret.

Videre gjennomfører vi øvelser og andre tiltak for å samordne politiet og forsvaret.

22. juli 2011 ble historien om ressursene som ikke fant hverandre. Målet er at framtidige kriser skal bli historiene om ressursene som finner hverandre.

Punkt tre er etterretning.

Vi har styrket budsjettene til Politiets sikkerhetstjeneste – PST, og samarbeidet mellom PST, Forsvarets etterretningstjeneste og andre etater utvikles skritt for skritt.

Forrige måned la PST, Forsvarets etterretningstjeneste og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet – NSM – fram en felles åpen vurdering av trusselbildet i Norge.

Dette er viktige steg på veien mot styrket etterretning i bekjempelsen av terror.

Neste skritt er at vi oppretter et felles kontraterrorsenter.

Senteret skal ledes av PST og ha en nestleder fra E-tjenesten. Det skal samarbeide tett med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og andre offentlige etater.

Målet er å få en så fullstendig vurdering av trusselbildet i Norge som mulig.

Det fjerde området er bedre utstyr.

På dette området gjør vi mye, la meg nevne tre viktige eksepmler.

Vi har styrket helikopterberedskapen,

- vi bygger gradert samband og nødnett over hele landet,

- og vi har startet arbeidet med et nytt beredskapssenter i Oslo.

Alt dette er tiltak som skal gjøre Norge tryggere.

Noen garanti mot terror er det likevel ikke.

Heller ikke land som har levd med trusler om terror i flere tiår er i stand til å beskytte seg 100 prosent.

Det har vi sett i New York, London og Madrid.

Terroren rammer blindt.

#

16. januar i år ble vi igjen utsatt for terrorisme.

Fem nordmenn ble drept, flere ble skadd og mange utsatt for ekstreme påkjenninger da terrorister stormet In Amenas-anlegget i Algerie.

Hjemme i Norge ventet de pårørende og kolleger i Statoil i frykt i flere dager.

Deres lidelse er en påminnelse til oss alle om hvor viktig arbeidet med å bekjempe terror er.

Utenriksdepartementet er i gang med en evaluering av norske myndigheters håndtering av angrepet.

Det foreløpige inntrykket er at mye fungerte som det skulle - ikke minst at ressursene denne gangen fant hverandre.

#

Om kort tid legger regjeringen fram meldingen om oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport.

Det er en invitasjon til Stortinget om hvordan vi bedrer beredskapen og øker sikkerheten i Norge.

Regjeringen vil redegjøre for oppfølgingen av de 31 anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen, - og for oppfølgingen av Stortingets vedtak etter 22. juli-komiteens innstilling.

I tråd med ønsket fra Stortinget, vil Regjeringen legge frem en overordnet plan for hvordan vi kan forebygge og håndtere terrorangrep i Norge.

Strategien inneholder fem mål. Regjeringen vil:

• Forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Samarbeide internasjonalt om forebygging og bekjempelse av terrorisme
• Avverge og avdekke terrorhandlinger før de får sjansen til å finne sted.
• Beskytte samfunnet og gjøre det godt rustet mot terrorangrep.
• Håndtere terrorangrep på best mulig måte.

#

President,

Våre sikkerhetsmyndigheter advarer mot at politisk motivert vold kan utgjøre en trussel mot Norge og norske interesser i framtiden.

Det tar vi på det største alvor, og det vil vi jobbe for å forhindre.

Vi må likevel ikke glemme det grunnleggende:

Norge er et trygt land å leve i.

Vi har – og skal ha – frihet til å si hva vi vil, og leve som vi selv ønsker.

Samtidig er Norge en del av verden der terror er en del av virkeligheten.

Også vi har hatt trusselsituasjoner, kjente og ukjente, som vi har måttet møte.

Derfor vil svaret alltid være en balanse mellom åpenhet og sikkerhet.

Et 100 prosent trygt land vil være stengt, sperret og lukket. 

Slik vil vi ikke leve.

Vi må lære oss å balansere åpenhet og sikkerhet,

-og vi må lære å akseptere dilemmaet som ligger i at Norge er et trygt land – men ikke et usårbart samfunn.

#

President,

Vi skal aldri glemme hvem terroren egentlig rammer.

Ofrene.

De som mister livet, de som blir skadd, de som må leve videre uten sine kjære, og alle som brutalt blir frastjålet tryggheten.

Vi så det 22. juli. Vi så det igjen i In Amenas.

Derfor skal vi gjøre vårt ytterse for at det ikke skal skje igjen. 

#

Til slutt,

Som nasjon skal vi aldri glemme 22. juli 2011.

Vi skal forbygge ekstremisme.

Vi skal ruste oss for avverge terror.

Vi skal gjøre Norge tryggere.

Det er vår plikt og vårt ansvar.