Tale ved AUFs minnemarkering

Sjekkes mot framføring.

Kjære AUF-ere,

Det gjør fortsatt vondt å minnes 22. juli 2011.

77 mennesker ble drept. 69 av dem på Utøya.

Det gjør vondt å tenke på dem vi mistet.

Det gjør vondt å tenke på dere som ble skadet.

Og på alle som sitter igjen.

Mødre og fedre. Besteforeldre, søsken og kjærester.

Ingen bærer sorgen tyngre.

To år etter vet vi at vi alltid kommer til å dele smertene med dere.

#

To år etter er jeg samtidig uendelig stolt av dere i AUF.

For et par uker siden møtte jeg mange av dere på leir igjen.

Der opplevde jeg noe som både rørte og imponerte meg.

AUFs hjerte for en rettferdig verden – for mangfoldet - banker like varmt som før.

Slik har AUF alltid vært.

I mer enn 100 år har AUF sett mot verden.

22. juli 2011 var det motsatt.

Da så verden mot AUF.

De så den høyreekstreme terrorens fryktelige ansikt, men de så også noe annet – og viktigere.

De så et AUF som ikke ropte på hevn, men som var urokkelig i troen på sine verdier.

Rettferdighet, mangfold, likeverd.

De så et AUF som ble et forbilde.

Det er jeg stolt av.  Det skal dere være stolte av.

#

To år etter er mitt budskap til dere at AUFs vei er enda viktigere enn før.

Vi må møte fordommer med kunnskap.

Og hat med argumenter.

Heldigvis greier ikke ekstremistene å hindre mangfoldet i Norge.

Vi ser det på universitetene.

I arbeidslivet.

Og på idrettsbanene.

Mennesker med ulik bakgrunn, ulik hudfarge og med ulik tro gjør Norge rikere – økonomisk og kulturelt.

#

Det er dette mangfoldige Norge vi skal stå opp for.

Slik skal vi hedre de som ikke er med oss lengre.

De levde ulike liv, men delte en drøm.

Vår felles drøm om rettferdighet og fred.

På minnenes dag skal vi takke dem for alt de ga oss mens de levde.

Deres død gir både AUF og Arbeiderpartiet motivasjon og kraft i kampen for våre grunnleggende verdier.

#

I dag inviterer jeg alle her hjemme til å vise ansvar.

Til å ta avstand fra all form for ekstremisme.

Til å avstå fra å spre fremmedfrykt og mistenksomhet.

Til å invitere nye grupper – også dem vi ikke kjenner fra før – inn i de små og store norske fellesskapene.

Vi tåler det.

Det norske samholdet har plass til alle.