ILOs menneskerettighetssystem

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (International Labour Organization (ILO) ble etablert i 1919 gjennom Versailles-traktaten. I 1945 ble ILO underlagt FN som FNs første særorganisasjon. ILO har 187 medlemsland. Organisasjonen er en trepartsorganisasjon bestående av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter. Alle parter er representert i ILOs styrende organer.

Formål

ILOs formål er å fremme sosial rettferdighet og rettigheter i arbeidslivet. Formålet fremkommer i ILO-konstitusjonens fortale og utdypes ytterligere i Philadelphia-erklæringen fra 1944, inntatt som vedlegg til ILO-konvensjonen.

Forankring av ILOs menneskerettighetsarbeid

Det er ingen eksplisitt referanse til menneskerettighetene hverken i ILO-konstitusjonens fortale eller vedlegg. Tiltak for å fremme menneskerettigheter knyttet til arbeidslivet faller likevel innefor ILOs mandat. For å tydeliggjøre dette vedtok ILO i 1998 en politisk erklæring om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter som gir eksplisitt uttrykk for medlemslandenes og deres arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoners ansvar for å sikre grunnleggende menneskelige verdier.

Menneskerettslig normgrunnlag

ILOs menneskerettighetskonvensjoner omhandler fire hovedområder:

• Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
• Forbud mot tvangsarbeid
• Forbud mot barnearbeid
• Forbud mot diskriminering på arbeidsplassen

ILO har også utarbeidet en konvensjon om urbefolkninger og stammefolks rettigheter i nasjonale stater. ILOs mest sentrale MR-konvensjoner er behandlet nærmere under ”Norges MR-forpliktelser under ILO”.

Overvåkingsorganer

ILOs ordninære kontrollsystem er felles for alle ILOs konvensjoner. Kontrollmekanismene består hovedsaklig av rapportbehandling etter ILO-konstitusjonens artikkel 22 og klagebehandling etter artikkel 24 og 26. ILOs hovedorganer består av Den internasjonale arbeidskonferanse (the International Labour Conference), ILOs styre (the Governing Body) og Det internasjonale arbeidsbyrå (the International Labour Office). Under ILOs styre er det etablert seks komiteer som fungerer som utrednings- og rådgivningsorganer, deriblant komiteen for organisasjonsfrihet som behandler klager vedrørende sitt område. I tillegg finnes det en ekspertkomite for anvendelsen av konvensjonene og resolusjonene.

Gjennom erklæringen om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter har ILO utarbeidet spesialprosedyrer for å styrke gjennomføringen av ILOs menneskerettighetskonvensjoner. I henhold til denne erklæringen skal alle ILOs medlemsland nå rapportere tilbake om sitt forhold til ILOs mest sentrale MR-konvensjoner, uavhengig av om de har ratifisert dem eller ikke. Stater som ikke har ratifisert konvensjonene må forklare seg om hvilke ratifikasjonshindringer de står overfor.

Publikasjoner

ILO utarbeider årlig en global rapport om oppfølgingen av en av de fire kategoriene av fundamentale rettigheter og prinsipper. Rapporten utarbeides i forkant av den internasjonale arbeidskonferansen som avholdes i juni hvert år. Rapporten fungerer som arbeidsdokument til konferansen.

Rapporter fra ILOs ekspertkomite for anvendelsen av konvensjonene og resolusjonene publiseres som arbeidsdokument i tilknytning til den årlige internasjonale arbeidskonferansen. Rapport III del IA er sælig relevant dersom man ønsker å holde seg oppdatert på statenes gjennomføring av konvensjonene.

Rapporter fra komiteen for organisasjonsfrihet publiseres som arbeidsdokument i tilknytning til styrets samlinger. Disse rapportene gir nyttig informasjon om oppfølgingen av klager vedrørende organisasjonsfriheten i ILOs ulike medlemsland.