Forhandlingene om handel med tjenester fra 2008 til 2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 10.10.2013
Da ministrene møttes i Genève i juli 2008, fikk forhandlingene om landbruk og industrivarer (Nama) størst oppmerksomhet. Tjenesteeksporterende land ville hindre at forhandlingene om handel med tjenester ble glemt. Det ble derfor avholdt et eget møte der WTO-ministrene informerte om hvordan de kunne forbedre sine tilbud i tjenesteforhandlingene.
Denne såkalte signaliseringskonferansen fant sted den 26. juli 2008 under ledelse av generaldirektør Pascal Lamy. Generaldirektørens rapport til medlemmene viste at de fleste land hadde mulighet til å gi mer, men flere tok forbehold om gjennomslag på de andre forhandlingsområdene.
Samtidig ble WTO-medlemmene enige om en rapport om status og veien videre for tjenesteforhandlingene. Norge oppnådde i denne sammenheng å få inkludert et avsnitt som skisserte hvordan man skulle arbeide videre med spørsmålet om særskilte ordninger for de minst utviklede landene (MUL) på tjenesteområdet.
Etter at forhandlingene om landbruk og industrivarer i realiteten stoppet opp ved juletider i 2008, var det heller ikke mulig å komme videre på tjenesteområdet. Unntaket var arbeidet med å utforme et vedtak om særbehandling («waiver») av MUL– på samme måte som generalavtalen om toll og handel (Gatt) gir mulighet for å gi tollettelser eller tollfrihet for varer fra MUL. Arbeidet foregikk i stor grad under norsk ledelse, og endelig vedtak ble truffet på WTOs ministermøte i Genève i 2011.
På ministermøtet i 2011 innså man at det ikke var mulig å komme i mål med Doha-runden ved å fortsette som før, og ministrene åpnet for å forsøke andre tilnærminger til forhandlingstemaene fra Doha-runden.
Dette inspirerte en gruppe medlemsland til å jobbe for et felles regelverk som sikrer likebehandling i handel med tjenester. I 2012 startet denne gruppen uformelle drøftelser for å finne felles grunnlag for å forhandle en ny avtale om handel med tjenester, basert på de regionale handelsavtalene som disse landene har inngått siden 1995, da WTO-avtalen trådte i kraft.
Gruppen lyktes med å komme til enighet om grunnlaget og forhandlingene startet sommeren 2013 med i alt 50 deltakerland. Den nye avtalen kalles Tisa (Trade in Services Agreement). Gruppen er enig om at Tisa skal utformes så nært opp til WTO og generalavtalen om handel med tjenester (Gats) som mulig. Tisa-landene har et uttalt mål om at Tisa skal være et steg mot en ny avtale som alle WTO-medlemmer er del av. Dermed vil Tisa-prosessen støtte opp under handelssystemet i WTO.