Høynivåkommisjon for styrking av fattiges bruks- og eiendomsrettigheter

Prosjektet er lagt frem for FNs generalsekretær som ønsket initiativet velkommen som et viktig bidrag for å nå FNs tusenårsmål. 

Bakgrunn
Milliarder av mennesker, særlig i utviklingsland, lever uten formelle rettigheter og er dermed ekskludert fra rettslig beskyttelse. Særlig viktig er dette innenfor eiendoms- og virksomhetssektorer hvor formelt eierskap ofte er en plattform for videre økonomisk utvikling. Formalisering er viktig for at personer i uformell sektor i utviklingsland skal få rettigheter som vi tar for gitt, og for å få beskyttelse mot undertrykkelse og vilkårlig behandling. Det har vært arbeidet med formalisering i flere tiår, men det har ikke vært en helhetlig tilnærming til problematikken før nå. For at formalisering skal bli et gjennomførbart virkemiddel i kampen mot fattigdom, er det viktig at dette arbeidet blir systematisert, og at både gode og dårlige erfaringer blir analysert for at det i neste omgang er mulig å gjøre formaliseringsprosesser mer tids- og kostnadseffektivt for land som ønsker å gjennomføre en slik omfattende prosess. Brukt riktig vil en formaliseringsprosess være ett av flere viktige verktøy i kampen mot fattigdom.

Hvem sitter i kommisjonen og hvordan er den organisert
Kommisjonen består i dag av 28 medlemmer. Blant medlemmene finner vi personligheter som nobelprisvinner Shirin Ebadi, tidligere høykommissær for menneskerettigheter Mary Robinson, tidligere president i Tanzania Benjamín Mkapa, og tidligere statsråd for bistand og utviklingssaker Hilde Frafjord Johnson. Kommisjonen ledes av tidligere amerikanske utenriksminister Madeleine Albright og den peruanske økonomen Hernando de Soto. Et viktig kriterium for utvelgelsen av medlemmene har vært at de har deltatt i større reformprosesser og er i stand til å tiltrekke politisk oppmerksomhet rundt problematikken. Fra norsk side har det også vært viktig at det er representanter fra uformell sektor både i kommisjonen, det rådgivende utvalget og i arbeidsgruppene.

Arbeidet består av selve kommisjonen med 28 medlemmer. Denne har et sekretariat som består av 6-8 personer som UNDP er vertskap for. Kommisjonen har også et rådgivende utvalg som består av representanter fra multilaterale organisasjoner som UN-Habitat, Den interamerikanske utviklingsbanken, Verdensbanken m.fl. Videre er det også representanter fra privat sektor, sivilt samfunn og organisasjoner som representerer mennesker i uformell sektor i det rådgivende utvalget. Det store faglige arbeidet vil bli gjort i kommisjonens arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene vil bestå av 1-2 kommisjonærer i tillegg til faglige eksperter, og vil bli lagt til relevante multilaterale organisasjoner. Hver av gruppene vil ha klart definerte fokusområder som effektene av formaliseringsprosesser for utsatte grupper som urfolk og kvinner, bruksrett versus eiendomsrett. Andre viktige områder vil være forholdet mellom arbeidsmarked og formalisering, og fattiges adgang til kreditt.

Viktige oppgaver og hensyn i arbeidsprosessen
Fra norsk side har det fra starten av vært viktig at kommisjonen ikke ensidig fokuserer på privat eiendomsrett, men også inkluderer kollektive bruks- og eiendomsrettigheter. Særlig viktig er det at kommisjonen og dens arbeidsgrupper fokuserer på utsatte gruppers rettigheter, og da særlig urfolks og kvinners rettigheter. Det vil bli lagt særlig vekt på å lage reformprogrammer som er tilpasses lokale forhold både på nasjonalt og regionalt nivå. At arbeidet har en sterk forankring globalt, og særlig blant organisasjoner i Sør som jobber for mennesker i uformell sektor, er en klar forutsetning for suksess.

En av oppgavene kommisjonen har er å utarbeide en oversikt over, og systematisere, erfaringer og verktøy fra tidligere og pågående formaliseringsprosesser. En viktig aktør i dette arbeidet er UNECE som har arbeidet med formaliseringsprosesser i tidligere Sovjetunionen i 20 år. En annen viktig oppgave er å finne måter å mobilisere utviklingslandenes egne ressurser for en mer rettferdig utvikling og fordeling, og å forhindre en sementering av en illegitim og urettferdig struktur. Kommisjonen vil være en sentral aktør for å plassere økonomisk rettssikkerhet for fattige høyt på den internasjonale utviklingspolitiske agendaen.

Hvem har stått bak og støttet opprettelsen av kommisjonen
Sentralt i opprettelsen av kommisjonen har Norge stått med støtte fra de andre nordiske landene. Arbeidet har videre hatt sterk støtte fra land som Storbritannia, Canada, Egypt, Tanzania og Guatemala. Videre har UNECE og UNDP hatt viktige roller i arbeidet, både som premissleverandører og interimsekretariater. Andre FN-organisasjoner har også spilt aktive roller, og FNs generalsekretær har ønsket initiativet velkommen som et viktig bidrag for å nå FNs tusenårsmål om å halvere verdens fattigdom innen 2015.

Norge tok internasjonal ledelse for å opprette kommisjonen. Arbeidet foregikk parallelt med konsultasjoner med relevante partnerland og multilaterale organisasjoner. Det har også vært omfattende konsultasjonsrunder nasjonalt og internasjonalt med sivilt samfunn. Kommisjonens medlemmer ble valgt ut av styringsgruppen som ble ledet av Norge. I kommisjonens virketid har Norge forpliktet seg til å bidra med ca 30 % av utgiftene til kommisjonens arbeid. En viktig andel av disse pengene skal gå til deltakelse fra Sør på kommisjonens arrangementer.

Sivilt samfunn
Sivilt samfunn har vært en viktig aktør under hele opprettelsesprosessen. Omfattende konsultasjoner er utført både nasjonalt og internasjonalt med relevante organisasjoner. Norsk holdning har fra starten av vært at representanter fra sivilt samfunn må være representert på alle nivå, i kommisjonen, det rådgivende utvalget og i arbeidsgruppene. Like viktig som en formell plass, er det å sikre at konstruktive innspill fra sivilt samfunn blir fanget opp og reflektert i både prosess og resultat.

• Kommisjonssekretariatets hjemmeside