Jordskjelvet i Haiti: Spørsmål og svar

• Hvor mange mennesker bor fremdeles i flyktningleire?
• Hvor mange nye boliger er bygget siden jordskjelvet?
• Bodde alle i Haiti i egne boliger før jordskjelvet?
• Hva går de norske pengene til?
• Hva er de største utfordringene i Haiti nå?
• Hva er de største utfordringene i Haiti på lengre sikt?
• Går alle barn i Haiti på skole?
• Hva er det viktigste folk i Haiti trenger nå?
• Er det trygt for utlendinger i Haiti å gå på gata?
• Hvorfor har ikke gjenoppbyggingen etter jordskjelvet kommet lenger?
• Hvor mye bistand har verden gitt til Haiti?
• Har Norge betalt alt som er lovet?
• Hvorfor ble ødeleggelsene så store i Haiti?
• Hvem styrer egentlig arbeidet med å bygge opp Haiti igjen?
• Hvordan er Norge representert i Haiti?
• Hvorfor er Haiti så mye fattigere enn nabolandet Den dominikanske republikk?
• Hva gjør Norge?
• Hvordan sikrer Norge at pengene kommer fram?
• Hvordan kan jeg gi penger?
• Hvordan kan jeg hjelpe?
• Hva gjør Norge i forhold til Haitis gjeld?
• Hvor mye bistand gir Norge vanligvis til Haiti?
• Hvorfor blir Haiti rammet mye hardere av orkaner enn andre land i regionen?

Henvendelser til UD om Haiti (søknader, spørsmål osv.) må sendes til post@mfa.no.
Spørsmål fra presse rettes til info@mfa.no eller til pressevakten for utviklingsministeren, mobil 913 95 000 (ikke sms). 

  

Hvor mange mennesker bor fremdeles i flyktningleire?
Det bor fortsatt ca 1,3 millioner mennesker i omlag 1300 flyktningleire. Vinterstormer kan også føre til oversvømmelser, som kan føre enda flere på flukt.

Hvor mange nye boliger er bygget siden jordskjelvet?
I underkant av 190 000 hjem ble delvis eller totalt ødelagt under skjelvet. Myndighetene og FN har bestemt hvilke boliger som må rives, og hvilke som kan bygges opp. Få hus har blitt bygget opp av det offentlige. Det finnes ingen oversikt over hvor mange nye hus som er bygget av enkeltpersoner. Verdensbanken har gitt 175 millioner kroner til bygging av nye hus.

Bodde alle i Haiti i egne boliger før jordskjelvet?
Haiti er det fattigste landet i Latin-Amerika, og et av de fattigste land i verden. I 2007 levde åtte av ti haitianere på under tolv kroner om dagen, mens 70 prosent av landets inntekt gikk til 20 prosent av befolkningen. De fleste haitianere som ble rammet av skjelvet bodde i slumområder.

Hva går de norske pengene til?
Etter jordskjelvet i januar bidro Norge raskt med 200 millioner kroner i nødhjelp. Pengene gikk blant annet til FN, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, samt støtte til kubanske leger. Norge bevilget ytterligere 5 millioner kroner til Cuba i oktober for å bekjempe utbruddet av kolera.

Norge jobber også med å gjenoppbygge Haiti. Vi har lovet å gi til sammen 600 millioner kroner til dette over de neste tre årene. Pengene går først og fremst til fire områder:

1. Forebygging og håndtering av humanitære katastrofer.
2. Bærekraftig forvaltning av naturressurser.
3. Beskyttelse av kvinner og barn, samt fremme av menneskerettigheter
4. Dialog og forebygging av konflikter.

Hva er de største utfordringene i Haiti nå?
Kolera har brutt ut i området Artibonite som ikke var rammet av jordskjelvet. Under ledelse av FN jobbes det intenst med å hjelpe de som er smittet og stoppe at smitten brer seg til flyktningeleirene.

Den tropiske stormen Tomas. Stormen vil mest sannsynlig gjøre forholdne i leirene verre og bidra til flom i kystområdene.

Forholdene i leirene: sanitære forhold, håpløshet, overgrep mot kvinner og barn.

Hva er de største utfordringene i Haiti på lengre sikt?
Gjenoppbygging i hovedstaden Port-au-Prince.

Utvikle og skape grunnlag for næringsliv i distriktene.

Går alle barn i Haiti på skole?
Før jordskjelvet gikk rundt halvparten av haitiske barn på skole. Etter jordskjelvet går langt færre barn på skole.  

Hva er det viktigste folk i Haiti trenger nå?
Trygge boliger. Tilgang til helsetjenester. Utdanning. Inntektsgivende arbeid.

Er det trygt for utlendinger i Haiti å gå på gata?
Ja, dersom du tar forholdsregler, og kontakter lokalkjente der hvor en skal gå.

Hvorfor har ikke gjenoppbyggingen etter jordskjelvet kommet lenger?
Haiti er et av de fattigste landene i verden, og jordskjelvet rammet også regjeringen og FN. Hovedstaden Port au Prince er overbefolket, og myndighetene har ennå ikke funnet løsning på hvor nye boliger kan bygges. 

Hvor mye bistand har verden gitt til Haiti?
Fram til slutten av oktober 2010 har elleve land gitt 265 millioner dollar gjennom Gjenoppbyggingsfondet. I tillegg har flere land gitt penger til Haiti gjennom FN og hjelpeorganisasjoner.

Har Norge betalt alt som er lovet?
Ja, Norge har betalt det vi har lovet i den takten det er lovet. Norge har forpliktet seg til å gi 800 millioner kroner til nødhjelp og langsiktig utviklingssamarbeid.

Hvorfor ble ødeleggelsene så store i Haiti?
De enorme ødeleggelsene skyldes at flere bygninger var i svært dårlig stand. I tillegg var hovedstaden overbefolket, og mange bodde i store slumområder.

Hvem styrer egentlig arbeidet med å bygge opp Haiti igjen?
Arbeidet ledes av statsminister Bellerive og FNs spesialutsending til Haiti, Bill Clinton i Interimkommisjonen. Fondet til gjenoppbygging styres av Verdensbanken. Samtidig er det mange organisasjoner som jobber for å bygge opp landet. Dette gjør det vanskelig å koordinere innsatsen.

Les mer om Interimkommisjonens arbeid her.  

Hvordan er Norge representert i Haiti?
Norges spesialutsending Espen Rikter-Svendsen deltar i Interimkommusjonen og Gjenoppbyggingsfondets møter. I tillegg følger et eget Haiti-team opp nødhjelpen og den langsiktige bistanden. Medlemmer i teamet veksler på å være til stedei Haiti. Samtidig følges situasjonen i Haiti nøye fra den norske ambassaden i Caracas.

Hvorfor er Haiti så mye fattigere enn nabolandet Den dominikanske republikk?
Forskjellen mellom de to landene går tilbake til kolonitiden. Det var slaveopprør i Haiti og etterfølgende boikott fra vestlige land. I tillegg har begge landene hatt brutale diktaturer, men med forskjellig økonomisk, utvikling, og miljøpolitikk.

Hva gjør Norge?
Over 200 000 mennesker omkom og over 2 millioner mennesker ble berørt av jordskjelvet som rammet Haiti 12. januar 2010. Norge ga 200 millioner kroner i umiddelbar nødhjelp for å hjelpe ofrene for katastrofen. Pengene har gått til å støtte hjelpearbeidet til FN, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Leger uten grenser og Flyktninghjelpen. Norge har også samarbeidet med Cuba om helsehjelp, og har betalt for medisiner og utstyr for 400 kubanske leger som arbeider på Haiti.

Nylig inngikk Norge en avtale med Verdensbanken om å bidra med 200 millioner kroner til et felles fond for gjenoppbygging på Haiti. Norge deltar i styret for fondet. Norge deltar også i overgangsstyret for Haiti (Haiti Interim Recovery Commission), som ledes av FNs spesialutsending Bill Clinton og Haitis statsminister Jean Bellerive. Les mer om hvordan Norge vil bidra til utvikling på Haiti fremover. 

Hvordan sikrer Norge at pengene kommer fram?
Norge har gitt penger gjennom profesjonelle aktører og velprøvde systemer. Vi jobber gjennom Verdensbanken og FN-systemet for å bidra til en mest mulig effektiv og samordnet innsats. Nødhjelpen har også gått til organisasjoner som kjenner Haiti godt. I ettertid rapporterer både FN og de frivillige organisasjonene etter faste rutiner.  

Hvordan kan jeg gi penger?
Alle de store, seriøse norske hjelpeorganisasjonene har egne kontoer og telefonnummer som gjør det enkelt for deg å hjelpe. Mer info finner du på organisasjonenes egne hjemmesider. Du kan også bidra direkte til FN, rett inn til nødhjelpsfondet. FN er jo selv rammet hardt av jordskjelvet, og de trenger all den støtten de kan få. Besøk nettsidene til FNs nødhjelpsfond.

Bedrifter som ønsker å bidra med varer og tjenester henvises til FNs nettsider for næringslivet.

Hvordan kan jeg hjelpe?
Det viktigste og letteste du kan gjøre nå er å støtte hjelpearbeidet med penger. Hvis du ønsker å reise ut i humanitære kriser bør du ta kontakt med de store, seriøse hjelpeorganisasjonene og sette deg opp på deres beredskapslister. Du vil da få nødvendig tilleggsopplæring i forbindelse med humanitære kriser og vil kunne bli bedt om å reise ut i situasjoner som jordskjelvet i Haiti.

Hva gjør Norge i forhold til Haitis gjeld?
Haiti er i en ekstrem situasjon. Det er viktig at landet får gavebistand etter jordskjelvet, ikke nye lån. Norge har vært en pådriver for sletting av all gjeld Haiti har til flernasjonale organisasjoner der Norge er medlem.

Det er bestemt at all gjeld Haiti har til Verdensbanken, Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) og Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) skal slettes. Allerede før jordskjelvet hadde IDB og Verdenbanken besluttet å gå over til å gi kun gavebistand til Haiti. Det er også lagt planer for å slette Haitis gjeld til Det internasjonale pengefondet (IMF). 

Haiti har ingen gjeld til Norge. Parisklubben (et kreditorforum hvor Norge er medlem) slettet all sin gjeld til Haiti i fjor.  

Hvor mye bistand gir Norge vanligvis til Haiti?
Norge har de siste ti årene støttet ulike prosjekter på Haiti. Til sammen har vi gitt rundt 30 millioner kroner hvert år til Haiti. Prosjektene kan deles inn i tre typer:

1. prosjekter som styrker dialogen mellom politiske aktører på Haiti og mellom aktører i det sivile samfunn i den Dominikanske republikk og på Haiti,
2. prosjekter rettet mot stabilisering og konfliktforebygging 
3. prosjekter som retter seg mot å styrke kvinners stilling på Haiti.

Den norske støtten gis til frivillige organisasjoner og til FN. Norske organisasjoner som får støtte er Kirkens Nødhjelp, forskningsstiftelsen Fafo og Internasjonalt institutt for fredsforskning (Prio). Internasjonale organisasjoner på Haiti som får støtte er blant annet Lutheran World Federation, National Democratic Insitute, Viva Rio og en liten organisasjon i slumområdet Citè Soleil (Mofecs). Gjennom disse støtter Norge prosjekter knyttet til kvinner og jenter som har vært utsatte for vold, støtte til kampen mot vold og for forsoning, støtte til tilbakevending av haitiske flyktninger og styrking av politiske partier og politisk dialog.

FN-organisasjoner som får støtte: FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs kvinnefond (Unifem), FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (Ocha) og den fredsbevarende operasjonen på Haiti (Minustah).

Hvorfor blir Haiti rammet mye hardere av orkaner enn andre land i regionen?
Haiti har vært utsatt for avskoging i lang tid. På 1920-tallet var skog rundt 60 prosent av landets areal, mens tallet i dag er under to prosent. Dermed har det blitt svært dårlige forhold for jordbruk, og vannet fra orkaner og stormer møter ikke motstand. Det fører igjen til at selv den minste storm kan føre til flom og oversvømmelser.

Det er nettopp derfor Norge har bestemt seg for å satse stort på forebygging av naturkatastrofer gjennom landbruk, treplanting og alternative energikilder i sørvestlige Haiti. På denne måten kan man også hindre at flere folk flytter fra landsbygda og inn til byene.

 

Vil du lese mer, anbefales boka
”One Island, two peoples, two histories. The Dominican Republic and Haiti, in Jared Diamond, Collapse. How Societies Choose to Fail or Survive (2005).  

(Denne artikkelen ble først publisert 25. januar. Oppdatert pr. 10. november 2010)