”Vi uttrykker våre meninger gjennom vårt innlegg og ikke vårt nærvær”

Hovedpunkter: 

• Vi uttrykker vår mening gjennom vårt innlegg og ikke vårt nærvær – Norge ble sittende da flere land marsjerte ut i protest mot Irans provoserende ytringer.
• Midtøsten og Palestina fortsatt gjengangere i generaldebatten
• Rasisme og fremmedfrykt på historiens skraphaug var hovedbudskapet fra minnemarkeringen av Verdenskonferansen mot rasisme i Durban.
• Bred enighet om at det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) må lede an i arbeidet for å hindre nye ulykker ved atomkraftverk.
• Tidlig varslig og avverging av kriser tema for Sikkerhetsrådets toppmøte under høynivåuken.
• Afghanistan
• Ministerfrokost om biologisk mangfold – frøhvelvet på Svalbard viktig tiltak i internasjonal sammenheng for framtidig matsikkerhet.

 

Generaldebatten

Luften går noe ut av ballongen på andre dag av generaldebatten, men Irans president Mahmoud Ahmadinejad bidro likevel sterkt til å få opp temperaturen i salen da han talte. Hans retoriske angrep på USA og den vestlige verden toppet seg da han antydet at amerikanerne selv kunne ha stått bak terrorangrepet i USA for 10 år siden og i følge Ahmadinejad brukte dette som unnskyldning for invasjon av Afghanistan og Irak. Flere land forlot salen. Norge ble sittende. ” Vi uttrykker vår mening gjennom vårt innlegg og ikke vært nærvær” sa utenriksminister Støre i etterkant av innlegget og framholdt at FNs ordskifte ikke måtte reduseres til markeringspolitikk. Den Iranske presidenten advarte ellers mot at FN lot seg misbruke av Sikkerhetsrådet, og tok til orde for å styrke Generalforsamlingens stilling. Zimbabwes president Robert Mugabe lå heller ikke langt unna sin iranske kollega i fordømmingen av Natos militære operasjoner i Libya.

FN-reform ble omtalt av flere land, men det var ingen enighet om løsningen. Dette gjaldt ikke minst i spørsmålet om reform av FNs Sikkerhetsråd. Her synes skillelinjene å gå like dypt som tidligere. Chile fulgte opp gårsdagens latinamerikanske oppfordring om dyptgripende endringer av det internasjonale økonomiske samarbeidet og fikk her følge av Kuwait.

Spørsmålet om palestinsk medlemskap i FN var naturlig nok et gjennomgående tema også i dag. I likhet med i går var det bred enighet om målsetningen om en palestinsk stat, men forsatt uenighet om hvordan FN skal håndtere dette spørsmålet. Mens land i Sør fremholdt at de alt hadde anerkjent den palestinske staten, fremholdt Storbritannias statsminister David Cameron at ingen resolusjonsvedtak kunne erstatte den vanskelige forhandlingsveien. Også EUs president Herman van Rompuy understreket behovet for en forhandlet løsning. Tyrkias statsminister slo derimot fast at en palestinsk stat og medlemskap i FN var et viktig skritt for å få fred.

Den arabiske våren var også et tema som ble tatt opp i de fleste av innleggene og gjennomgående var tonen at denne utviklingen skapte rom for nye forhåpninger. Statsminister Cameron fremholdt at det ikke var mulig å stå på sidelinjen og se på at myndighetene i et land slaktet sine egne innbyggere. Da var handling påkrevet. Han la vekt på at demokrati var langt mer enn å gjennomføre valg og viste til at det avholdes valg i Iran, selv om ytringsfriheten ble kneblet og opposisjonelle forfulgt. Cameron slo videre et slag for å bringe kvinnene mer aktivt inn i den politiske prosessen i Midtøsten og Nord-Afrika. 

 

FNs 10-års minnemarkering av Verdenskonferansen mot rasisme (Durban)

Norge deltok under tiårsmarkeringen av Verdenskonferansen mot Rasisme (Durbankonferansen) i New York 22. september. Utenriksministeren deltok under åpningssesjonen hvor Generalsekretæren, Generalforsamlingens president, Høykommissæren for menneskerettigheter, Sør Afrikas President Zuma og de regionale gruppene holdt åpningsinnlegg. Statssekretær Espen Barth Eide holdt Norges nasjonale innlegg under de påfølgende rundebordssesjonene med hovedfokus på ofrene for rasisme.

Det norske innlegget understreket viktigheten av kampen mot rasisme og diskriminering, både globalt og nasjonalt, og norsk støtte til både Durban I (2001) som resulterte i den første handlingsplanen mot rasisme og tilsynskonferansen i Genève i 2009 der Norge spilte en sentral rolle i forhandlingene om sluttdokumentet. Det ble også uttrykt støtte til den internasjonale Rasismekonvensjonen (CERD). Norge la videre vekt på viktigheten av å bekjempe diskriminering basert på individers religiøse tilhørighet, nasjonalitet, kjønn og seksuelle orientering. Statssekretær Eide trakk frem 22. juli som eksempel på et angrep på et demokratisk samfunn og verdier basert på likeverd, ikke-diskriminering og grunnleggende menneskerettigheter og friheter, og videre at norsk respons var å imøtekomme dette med mer demokrati, åpenhet og økt inkludering.

Det var knyttet stor spenning til spørsmålet om den fremforhandlede politiske erklæringen til minnemarkeringen ville vedtas ved konsensus eller votering under arrangementets avslutningssesjon, da flere vestlige land hadde tatt avstand fra prosessen.  Landene som hadde forlatt Durban-prosessen deltok ikke under møtet, og avkrevde ikke votering. Deklarasjonen ble vedtatt ved konsensus allerede under åpningssesjonen etter forslag fra Sør Afrikas president Zuma, og oppfølging fra presidenten av Generalforsamlingen (Qatar).

Okkupasjonen av Det palestinske området og slavehandelen ble nevnt av en rekke delegasjoner fra den arabiske og afrikanske verden. Samtidig ble nye former for diskriminering på grunnlag av kjønn og seksuell legning nevnt av en rekke vestlige og latinamerikanske land. Av europeiske land deltok Finland, Belgia, Irland, Luxemburg, Slovenia, Portugal, Spania og Ungarn på ministernivå i tillegg til Norge.

 

Høynivåmøtet om kjernefysisk trygghet

Ulykken på det japanske atomkraftverket Fukushima i våres har ført til ny internasjonal oppmerksomhet omkring tryggheten ved driften av atomkraftanlegg. Foruten det viktige arbeidet som pågår i det Wien baserte Internasjonale atomenergibyrået (IAEA), ønsket FNs generalsekretær å løfte dette spørsmålet politisk i FN sammenheng. På denne bakgrunn inviterte Ban til et høynivåmøte i forbindelse med generaldebatten.

Dette møtet ble avholdt i dag med en imponerende deltakerliste. Foruten åpningsinnlegg av presidentene til Frankrike, Brasil, Sør-Korea og statsministeren i Japan, holdt også utenriksminister Clinton og den britiske utenriksminister Hague innlegg. Det var bred enighet om at det var behov for ytterligere tryggingstiltak ved driften av kjernekraft og at man aktivt må lære av hva som skjedde i Japan i våres.

Et stort antall land var imidlertid tydelige på at de ikke hadde planer om å trappe ned sin satsning på atomkraft og andre holdt fast ved sine planer om å skaffe seg denne energikilden. Selv om tryggingstiltak var et nasjonalt ansvar, var det bred enighet om å styrke det internasjonale samarbeidet. En atomulykke vil alltid være grenseoverskridende og derfor må man finne frem til internasjonale løsninger. Det var også bred enighet om at IAEA må lede an i dette arbeidet. Flere land fremholdt også behovet for en kraftinnsats på kjernefysisk sikkerhet, dvs. hindre at følsomt materiale havner på avveie og kan brukes av terroristgrupper.

Statssekretær Eide understreket behovet fo rå styrke IAEA. Norge var også blant de land som fremholdt at arbeidet ed kjernefysisk trygghet og sikkerhet måtte sees i bredere ramme for å motvirke spredning av atomvåpen og arbeidet for en verden fri for atomvåpen.

 

Sikkerhetsrådets åpne møte om konfliktforebygging

Siden 2009 er det blitt en tradisjon at det avholdes et toppmøte i Sikkerhetsrådet under høynivåuken. For to år siden ledet president Obama et møte i Sikkerhetsrådet om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Under det tyrkiske formannskapet i fjor var temaet terrorisme.

I år la det libanesiske presidentskapet opp til et høynivåmøte med fokus på forebyggende diplomati. Det var på forhånd fremforhandlet en presidentuttalelse fra Rådet som vektlegger betydningen av forebygging av konflikter, tidlig varsling av mulige kriser og behovet for at FN samarbeider nært med regionale organisasjoner for å avverge konflikter og eventuelt løse disse. Uttalelsen kom også inn på behovet for å sikre kvinners aktive deltakelse i fredsbygging.

Det er interessant at Rådets presidentuttalelse var såpass tydelig på betydningen av tidlig varsling av kriser og konfliktforebygging. Dette har tidligere vist seg å være et omstridt spørsmål i FN, da enkelte land mener at dette kan lede til innblanding i medlemslandenes indre anliggende. Generalsekretær Ban sa blant annet at preventivt diplomati ikke er en opsjon, men en nødvendighet. Kun Sikkerhetsrådets medlemmer hadde anledning til å delta i ordskiftet.

 

Afghanistan

De tre utenriksministre fra Afghanistan, Tyskland og USA inviterte en gruppe på ca. 20 blant naboland og land som er engasjert i Afghanistan til et møte i forkant  av planlagte høynivåmøte i Istanbul i november og Bonn konferansen i desember. Møtet hadde som formål å øke bevisstheten om økonomiske insentiver for stabilisering av Afghanistan. Deltakerne var enige om viktigheten av å knytte regionen sammen gjennom tiltak innen handel,  energi- og infrastrukturprosjekter samt utnyttelse av naturressurser. Møtet resulterte i en erklæring som trekker opp rammene for et styrket regionalt økonomisk samarbeid under betegnelsen ”the Silk Road Initative”. 

 

Ministerfrokost om biologiske mangfold

Sekretariatene for Konvensjonen for biologisk mangfold  og Den Internasjonale Plantetraktaten arrengerte en ministerfrokost for å øke oppmerksomheten om Nagoya-protokollen. Denne protokollen regulerer tilgang til og rettferdig fordeling av genressurser. Norge leder en arbeidsgruppe for plantetraktaten og spilte en sentral rolle under fremforhandlingene av Nagoyaprotokollen. Denne protokollen styrker det viktige arbeidet med å bevare det biologisk mangfoldet og er et bidrag til å nå FNs tusenårsmål.

Bevaring av biologisk mangfold er av fundamental betydning for økologien og  sikre at frøsorter vil kunne gi oss avlinger i framtiden, også under et endret klima. Det er imidlertid ulike syn internasjonalt på hvordan man skal sikre genressursene. Noen legger vekt på innsatsen til den enkelte bonde, mens andre il heller satse på genbanker. Under møtet la Norge vekt på at disse to tilnærmingene bør kunne støtte opp om hverandre. Norge tilbyr gratis bruk av frøhvelvet, samtidig som de opprinnelige frøbankene fortsatt opprettholder full eindomsrett.