Toppmøter om Libya

• Oppsummering 
• Høynivåmøte om Libya
• Åpenhet i offentlig sektor
• Global kampanje for kvinne- og barnehelse
• Dialogmøte i regi av Clintons globale initiativ
• Venner av fredsmekling
• Ikke-smittsomme sykdommer
• Rundebordsmøte om endringer i Myanmar
• Fredsbevarende operasjoner
• Høynivåmøte om ernæring

Oppsummering

• Bred internasjonal støtte til de nye myndighetene i Libya fra FNs toppmøte. Enighet om å bistå landet i den kritiske overgangsfasen, men libysk eierskap understreket.
• ”Vi kan ikke tillate at kvinner og barn dør når vi vet hvordan vi kan unngå det” (Ban Ki-moon). Krafttak for Generalsekretærens globale kampanje for kvinne- og barnehelse.
• Høynivåmøtet om ikke-smittsomme sykdommer avsluttet. Norge leder an i kampanje mot tobakksindustrien.
• President Obama i front for mer åpenhet i offentlig sektor. Globalt initiativ lansert i dag av Obama og Brasils president. Statsminister Stoltenberg viste til den norske modellen med likestilling, samarbeid med sivilt samfunn, tilrettelegging for medvirning og åpenhet i forvaltningen i sentrum. Norge en av åtte initiativtakere.  
• Vennegruppe for fredsmekling gir råd til FNs generalsekretær om utforming av retningslinjer for å forebygge og løse konflikter. Utenriksminister Støre understreket betydningen av både fleksibilitet og samordninger og vektla sterkt kvinners rolle i fredsprosesser.
• Rundebordsmøte om hvordan det internasjonale samfunnet kan støtte opp om en demokratisk utvikling i Myanmar.
• Fra rundebord til bilaterale båser. FN bekrefter sin posisjon som verdens fremste møteplass. En rekke bilaterale møter i marginene av generalforsamlingen. 

Høynivåmøtet om Libya

Statsminister Stoltenberg deltok på generalsekretærens høynivåmøte om Libya. President Obama la i sitt innlegg vekt på at omveltningene i Libya kom som følge av en effektiv og målrettet internasjonal koalisjon. Når det gjaldt Natos innsats, viste han spesielt til fire land: Frankrike, Storbritannia, Danmark og Norge. Men det var det libyske folket selv, menn, kvinner og barn som hadde vist det nødvendige motet for å få til endring. Det libyske folket måtte nå ta et ansvar for gjenoppbygging. Det internasjonale samfunnet må bistå på sikkerhetsområdet, til å løse humanitære utfordringer og støtte opp om den demokratiske overgangsprosessen.

Generalsekretær Ban Ki-moon viste til Sikkerhetsrådets nylige vedtak om mandat for en ny FN-operasjon (UNSMIL) og fremhevet sikkerhet og forsoning som de fremste utfordringene framover. Han var oppmuntret over at de nye styresmaktene i Libya hadde forpliktet seg til demokratiske reformer og respekt for menneskerettigheter. 

Statsminister Stoltenberg la på sin side vekt på kvinners deltakelse i forsoning og gjenoppbygging av Libya og tilbød norsk assistanse og rådgivning innen forvaltning av petroleumssektoren.  I sin oppsummering av møtet understreket generalsekretæren behov for sterkt libysk eierskap for den videre prosessen og at deres prioriteringer og behov lå til grunn for internasjonal bistand. 

I etterkant av høynivåmøtet ble det holdt et møte på høyt embetsnivå for å diskutere prinsipper og rammer for den internasjonale innsatsen videre. De nye libyske myndighetene har identifisert sektorer der det er nødvendig med rask assistanse fra det internasjonale samfunn og der FN, Verdensbanken og EU har fått særskilt samordningsansvar for den videre internasjonale oppfølgingen. 

Initiativet for åpenhet i offentlig sektor (Open Government Partnership)

Norge er en av åtte initiativtakere til Open Government Partnership (OGP), og statsminister Stoltenberg holdt det norske innlegget på den internasjonale lanseringen. Møtet ble ledet av president Obama og Brasils president Rousseff, og samlet i alt 46 land. OPG ble lansert som idé av Obama i FN for et år siden. Siktemålet var et internasjonalt krafttak for åpen, tilgjengelig og velfungerende offentlig sektor i alle land, for å styrke deltakelse, demokrati og økonomisk og sosial utvikling. OGP-landene slutter seg til en prinsipperklæring og forplikter seg til å følge opp med konkrete tiltak. 

OGP er et politisk initiativ, som skal tjene som en pådriver for åpenhet, etterrettelighet og godt styresett. Et viktig bakteppe er utviklingen de seneste år med blant annet omveltningene i Midtøsten og Nord-Afrika og bevegelser i andre land der krav om demokrati og anti-korrupsjon står sentralt. Den teknologiske utviklingen gir også nye muligheter og verktøy for åpenhet og deltakelse, slik som sosiale medier. Dette er også hovedtemaet på årets Trygve Lie-symposium om fundamentale rettigheter. I tillegg til USA, UK og Norge sitter viktige land i sør i styringsgruppa; Brasil, Mexico, Indonesia, Sør-Afrika og Filippinene. 

Statsministeren viste til norske erfaringer og ”den norske modellen” der samarbeid med det sivile samfunn, tilrettelegging for medvirkning og åpenhet i forvaltningen og likestilling står sentralt. Statsministeren viste også til oppfølging fra norsk side av  ”Extractive Industries Transparency Initiative” (EITI - som arbeider for åpenhet i pengestrømmer fra petroleums- og gruvevirksomhet.), og åpenheten omkring norske petroleumsinntekter samt åpenhet og etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland (SPU). 

Global kampanje for kvinne- og barnehelse

- Vi kan ikke tillate at kvinner og barn dør når vi vet hvordan vi kan unngå det, sa generalsekretær Ban Ki-moon. For ytterligere å fremme sin globale kampanje for kvinne- og barnehelse arrangerte generalsekretær Ban et internasjonalt møte hvor statsminister Stoltenberg deltok. Nedsatt barne- og mødredødelighet er et  av FNs tusenårsmål som har vist seg svært vanskelig å nå. Derfor lanserte generalsekretær Ban Ki-moon i fjor en global kampanje for kvinne- og barnehelse.

Giverland har gitt tilsagn om 40 milliarder USD. Aldri tidligere har så mange sluttet opp om en felles plan for helse i fattige land på så kort tid. - Vi har bygget en global bevegelse for en bedre fremtid for kvinner og barn. Vi vil en bedre fremtid for alle, sa en sterkt engasjert Ban.

Statsminister Jens Stoltenberg samarbeider tett med generalsekretæren og andre globale ledere om å mobilisere for barne- og kvinnehelse gjennom den globale kampanjen. Han understreket behovet for å fokusere på resultater, og tilla fremgangen økt satsing på resultatbasert finansiering innen bistanden. Han understreket at Norge vil fortsette den sterke støtten til generalsekretærens kampanje.

- Det finnes ikke noe viktigere enn å redde livet til kvinner og barn, avsluttet Stoltenberg. 

I møtet deltok en rekke globale ledere, blant annet president Kikwete fra Tanzania, statsminister Sheik Hasina fra Bangladesh og statsminister Stephen Harper fra Canada med flere. Møtet ble ledet av tv-ankeret Christiane Amanapour i ABC News. 

Dialogmøte i regi av Clintons globale initiativ

Statsminister Stoltenberg deltok i en paneldebatt i regi av Clinton Global Initiative (CGI) med bl.a. Sør-Afrikas president Zuma og Mexicos president Calderon. Arrangementet ble meget godt gjennomført og oppnådde å sette fokus på klimasaken under den viktige høynivåuka i FN. Clinton berømmet Norge og statsminister Stoltenberg for å vise lederskap og å gå foran som et godt eksempel ved å gi økonomisk støtte til utviklingsland.

Klimadialogen ble initiert av Mexico, og tidligere president Clinton ledet debatten. I tillegg til Sør-Afrika, Mexico og Norge deltok statsledere fra Bangladesh, Mali, Slovenia, Grenada samt EU-kommisjonen ved EU-kommisjonens president Barrosso. Til sammen var dette en ganske representativ gruppe land som alle - på forskjellig måte - er berørt av klimakrisen.  Det var god deltakelse i salen med mange politikere og ministre, inklusive miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

Bakgrunnen for dialogen var FNs kommende klimakonferanse i Durban som vil finne sted på slutten av året. Statsminister Stoltenberg sa at vi på klimakonferansen i Durban må få på plass en felles plattform som gjør at vi kommer videre på noen konkrete områder. Samtidig må vi være realistiske. Det er ikke sannsynlig at vi vil klare å få på plass en juridisk bindende avtale. Det er en alvorlig situasjon. Vi har likefullt et ansvar for å arbeide videre og bidra til at en folkerettslig bindende avtale kommer på plass så raskt som mulig.

I Durban må 1) det grønne fondet bli en realitet, 2) arbeidet for redusert avskoging og skogforringelse må inn i avtalen som det mest effektive tiltaket, og 3) pris på karbon bør innføres som et insentiv for å redusere utslipp og samtidig øke inntektene til statene. 

Venner av fredsmekling

Under høynivåuken fjor, arrangerte Finland og Tyrkia en arbeidsfrokost om fredsmekling. Et viktig utfall var opprettelsen av en vennegruppe som hadde som mål å legge fram en resolusjon om fredsmekling i FNs generalforsamling. Denne resolusjonen ble vedtatt i vår.

Tirsdag ble det avholdt en ny arbeidsfrokost i vennegruppen, hvor hensikten var å utveksle erfaringer og gi råd til FN-sekretariatet som nå arbeider med å utforme retningslinjer for effektiv fredsmekling. Gjennomgående ble det lagt vekt på styrking av FNs kapasitet innen fredsmekling, styrking av partnerskapet med regionale og sub-regionale institusjoner og det sivile samfunnet. Noen la stor vekt på mekleres nøytralitet, men Nobel-prisvinner Ahtisaari advarte mot at dette kunne føre til handlingslammelse og pekte på at meklere skal være aktive og heller fremstå som ”honest brokers”.

Fra norsk side ble det understreket at forebyggende diplomati er en sentral oppgave for FN. Det ble videre fremholdt at vellykket fredsmekling fordrer denne rette blandingen av både fleksibilitet og samordning. Utenriksministeren var en av de få som la vekt på kvinners deltakelse i fredsprosesser og viste her til forpliktelsene i Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Flere av de som tok ordet viste til utenriksministerens råd om riktig balanse mellom fleksibilitet og samordning. 

Ikke-smittsomme sykdommer

Høynivåmøtet om ikke-smittsomme sykdommer ble avsluttet 20. september. Den to dager lange plenumsdebatten tok utgangspunkt i at ikke-smittsomme sykdommer står for 63 prosent av globale dødsfall og at dette utfordrer nasjonale økonomier og sosial utvikling.

Innleggene bar preg av nasjonale erfaringer og behovet for løfte spørsmålet på den nasjonale dagsorden - utover helsesektoren.  Enkelte land tok til orde for å opprette globale ordninger og at problemstillingen fortjente bistandsmidler, men dette var ikke et gjennomgående tema. WHO og Verdensbanken ble trukket frem som internasjonale organisasjoner som kan bistå land i å møte problemstillingen, blant annet gjennom å styrke arbeidet med helsestatistikk. En rekke land trakk frem spørsmålet om tilgang på medisiner og refererte til fleksibilitetene i WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (Trips-avtalen).

Tobakksindustrien har de senere år trukket flere land for retten for å implementere tiltak hjemlet i WHOs rammekonvensjon for tobakkskontroll. Norge er blant landene som er saksøkt. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var vertskap for en lunsj med sine kolleger fra Australia, New Zealand, Uruguay og UK for å høre hvordan tobakksindustrien går fram i de ulike landene. Ministrene var enige om at man ikke ville la seg skremme av industriens søksmål og at man vil samarbeide videre, blant annet ved å utveksle informasjon. 

Rundebordsmøte om endringer i Myanmar

Statssekretær Eide deltok på et rundebordsmøte om de politiske endringene i Myanmar. Hovedinnledere var FN-generalsekretærens spesialrådgiver V. Nambiar og landets utenriksminister H.W. Maung Lwin. Nambiar var tilfreds med at Myanmars myndigheter deltok på et åpent møte om utviklingen i landet. Han la også vekt på at det nå foregår reelle endringer i Myanmar.

Utenriksminister Lwin redegjorde om reformprosessen i landet og understreket president Thein Seins vilje til gjennomføre denne. Land fra Sørøst-Asia la vekt å støtte opp om den positive utviklingen i Myanmar gjennom konkrete handlinger. Fra amerikansk side ble det erkjent at man ser positive endringer i Myanmar, men landets regjering må fortsatt levere på flere krav, herunder løslatelse av politiske fanger og avbryte det militære samarbeidet med Nord-Korea.

Eide understreket i sitt innlegg at endringene i Myanmar nå måtte følges opp med konkret handling fra det internasjonale samfunnet, ikke minst på kapasitetsutvikling. Utvikling mot et mer demokratisk Myanmar kan ikke skje i isolasjon. Alle har et ansvar for å bidra i et partnerskap og det er nå vi har vi har et mulighetsvindu. 

Møte med den nye sjefen i FN-sekretariatets avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO)

Statssekretær Eide hadde et møte med den nytiltrådte sjefen for FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO) Hervé Ladsous. Ladsous la vekt på å videreføre DPKOs gode samarbeid med Norge. Eide understreket at Norge er en sterk støttespiller til FNs fredsoperative virksomhet. Han oppfordret Ladsous til å fortsette reformprosessen innen fredsbevaring, og gjennomføre de planene det var bred enighet om. Den nye FN-operasjonen i Sør-Sudan (UNMISS) er en anledning til å sette flere av anbefalingene ut i live. Ladsous la vekt på nødvendigheten av å styrke fokuset på politi og justissektoren i fredsoperasjoner, samt fortsatt innsats for beskyttelse av sivile. 

Høynivåmøte om ernæring

En tredjedel av verdens barn lider av underernæring. Underernæring er en medvirkende årsak til 3.5 millioner av de 8 millioner barn som dør hvert år. Høynivåmøtet om ernæring satte fokus på dette. Formålet var å gjøre opp status for Scaling Up Nutrition-initiativet (SUN) ett år etter lanseringen på generalforsamlingen i september 2010. Møtet ble ledet av generalsekretærens spesialrepresentant for matvaresikkerhet og ernæring, David Nabarro. I panelet deltok Tanzanias president Kikwete, Nepals statsminister, USAs utenriksminister Clinton, utviklingsministrene fra Canada, Storbritannia og Irland, lederne for Unicef, WFP, WHO og FAO, samt generalsekretæren selv. 

Gjennom SUN-initiativet, som samler mer enn hundre organisasjoner, har det internasjonale samfunnet for første gang et rammeverk for helhetliginnsats mot underernæring.  Fokus er på iverksetting av kostnadseffektive forebyggende og helsefremmende tiltak i løpet av et barns første tusen dager. Myndighetene i 18 land har det siste året styrket sin innsats. Nye offentlig-private samarbeid er under etablering blant annet gjennom Gates-stiftelsen.

Disse er viktige fordi privat sektor står for storparten av matforsyningen til verdens befolkning. Storbritannia dobler sin bilaterale bistand til ernæring og skal bidra til at 20 millioner flere barn skal nås fram mot 2015. Flere paneldeltakere pekte på sammenhengen med FNs generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse.