Gjennomgang av fire multinasjonale organisasjoner

Det er resultatet av rapportene fra spørreundersøkelsen om Asiabanken, Det internasjonale jordbruksutviklingsfondet (Ifad), FNs befolkningsfond (UNFPA) og Verdens helseorganisasjon (WHO), som ble foretatt i regi av Multilateral Organisations Performance Assessment Network (Mopan) i 2010.

Norge deltar i Mopan sammen med 15 andre land. Det felles verktøyet Mopan Common Approach er en partnervurdering som skal vurdere hvor egnet multilaterale organisasjoner er til å bidra til vedvarende resultater ”på bakken”. 

Mopan Common Approach har to formål: i) å bidra til å bedre informasjonen til nasjonalforsamlingene og offentligheten i Mopan-landene om hvordan ulike multilaterale organisasjoner fungerer og ii) å styrke dialogen med multilaterale organisasjoner i styrende organer og på landnivå om hvordan organisasjonene kan levere bedre.  

I 2010 ble gjennomgangene av Asiabanken, Ifad, UNFPA og WHO gjennomført som en spørreundersøkelse blant ledere og saksbehandlere i Mopan-landenes hovedsteder og disse landenes ambassader/landkontorer i Afghanistan, Benin, Colombia, Indonesia, Kenya, Nicaragua, Rwanda, Sri Lanka, Vietnam og Zambia - samt blant et utvalg av organisasjonenes lokale samarbeidspartnere i disse landene. I tillegg ble det foretatt dokumentgjennomganger av organisasjonsdokumenter og landprogramdokumenter. Dokumentgjennomgangene er et ledd i å kvalitetssikre undersøkelsene.

Vurderingen består av fire hovedstolper: strategisk ledelse, operasjonell tilnærming, samarbeidsformer og kunnskapsforvaltning. For hver av de fire hovedstolpene er det definert en knippe sentrale problemstillinger og en rekke underliggende spørsmål som organisasjonene vurderes ut i fra. Vurderingene grupperes etter en sekstrinnsskala som går fra ”veldig sterk” til ”veldig svak”, og med ”adekvat” som laveste ståkarakter.

Generelle kommentarer til rapportene
Ifad og UNFPA skårer generelt bra i spørreundersøkelsen, men med enkelte svakere resultater som ”inadekvat” i dokumentgjennomgangen. Asiabanken og WHO får ”inadekvat” på enkeltområder i spørreundersøkelsen, samtidig som Asiabanken oppnår gode resultater innen samtlige fire hovedstolper. På området finansiell styring oppnår alle fire organisasjoner gode resultater. Det er innen personalforvaltning at Asiabanken, IFAD og WHO særlig har et forbedringspotensiale.

Ambassadene/landkontorene er generelt mer negative i sine vurderinger enn organisasjonenes nasjonale samarbeidspartnere og til dels representantene for Mopan-landenes hovedsteder. En mulig forklaring kan være mangelfulle kunnskaper eller at organisasjonene har en kommunikasjonsutfordring med hensyn til å informere om sitt arbeid.

Asiabanken – hovedfunn
Asiabanken sterkeste sider: Å ta velbegrunnede beslutninger for tildeling av bistand, å følge opp egne kriterier for satsingsområder og å tildele ressursene innen avtalte tidsrammer. Videre å følge opp egne strategier, å benytte resultatindikatorer omtalt i resultatstyringsdokumenter og å følge opp målsettingene angitt i Paris-erklæringen. Andre sterke sider er harmonisering av prosedyrer og gode rutiner for intern-revisjon.

Asiabankens største svakheter: Å justere tildelinger i forhold til funn om svake prestasjoner, samt å sørge får åpne og prestasjonsbaserte ansettelsesprosedyrer (jf karakteren ”inadekvat” i spørreundersøkelsen). Å sørge for at likestillingsaspektet blir ivaretatt som et tverrfaglig satsningsområde.

Ifad - hovedfunn
Ifads sterkeste sider: Å etterprøve eksterne resultater, samt å påvise en klar sammenheng mellom mandat og målstyringshierarki og de effekter som man kan vise til i felt. IFAD oppnådde karakteren ”adekvat” eller bedre i på de fire hovedstolpene i spørreundersøkelsen. IFAD skårer videre høyt på finansiell rapportering og evnen til å følge opp eventuelle uregelmessigheter.
IFADs størte svakheter: Til tross for gode resultatstyringssystemer blir IFADs budsjetter på landnivå i liten grad justert som følge av svake prestasjoner. Selv etter at reformer er igangsatt innen personalforvaltning, gjenstår det en del arbeid for at ansettelsesprosedyrer er åpne og resultatbaserte.

UNFPA - hovedfunn
UNFPAs sterkeste sider: Et tydelig og klart mandat er definert som FNs befolkningsfonds størte fordel. Videre er fokus på resultater på landnivå godt ivaretatt, og ”policy” dialogen med myndigheter defineres som en sterk side. Andre sterke sider er delegering av beslutninger og velbegrunnede valg av innsatsområder.

UNFPAs størte svakheter: Innen kunnskapsforvaltning skårer læring av egne feil lavt, og uklarheter knyttet til effekter og resultater som følge av tiltak igangsatt av UNFPA (jr karakteren ”inadekvat” i dokumentgjennomgangen). Organisasjonen klarer i liten grad å nyttiggjøre seg av informasjon som viser til svake resultater.

WHO - hovedfunn
WHOs sterkeste sider: Å formidle relevant informasjon til myndigheter og til å bidra til land-strategier og landplaner innen helsesektoren.  Evnen til å bekjempe HIV/AID på en effektiv måte, men også gode rutiner for revisjon og anti-korrupsjon. Delegering av beslutninger til landnivå omtales som er sterk side, i tillegg til evnen til å samarbeide med andre organisasjoner.

WHOs størte svakheter: Større vektlegging på resultater, mens også bedre utnyttelse av egne personalressurser og større åpenhet i forbindelse med tilsettinger. Bedre samsvar mellom innsats av ressurser og oppnådde resultater (mangel på gode kost/nytte-analyser