Nansen-prinsippene for arbeidet med klimaendringer og miljøflukt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 15.07.2011
Etter Nansenkonferansen i juni foreligger det nå et sett med anbefalinger i form av såkalte Nansen-prinsipper for oppfølging i ulike fora f.eks. ved klimatoppmøtet i Durban og Rio + 20 i 2012.
Utenriksminister Støre og miljø- og utviklingsminister Solheim sto som vertskap for konferansen om klimaendringer og flukt; The Nansen Conference on Climate Change and Displacement in the 21st Century som ble avholdt i Oslo 6.-7. juni 2011.
Mer enn 220 forskere, akademikere, politikere og myndighetspersoner, og representanter for FN og sivile samfunnsorganisasjoner deltok på konferansen. Den brakte sammen fagmiljøer som vanligvis ikke møtes, nemlig eksperter på klimaendringer, tilpasning og forebygging, migrasjon, humanitære spørsmål og internasjonal rett. Blant de mest fremtredende deltakerne var FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, lederen for klimapanelet, Rajendra Pachauri og europakommisjonsmedlem Kristalina Georgieva, med ansvar for internasjonalt samarbeid, humanitær bistand og katastrofeberedskap.
Hovedtema var de humanitære konsekvensene av klimaendringer i form av tvungen migrasjon. Et mål for konferansen var å etablere en felles forståelse av utfordringene knyttet til klimaflukt. Det er viktig å skille mellom akutte kriser (”sudden onset”) og langsomtvirkende endringer (”slow onset”), og mellom internt og eksternt fordrevne. Konferansen drøftet rettsvernet for dagens og fremtidens miljøfordrevne – uten å undergrave asylinstituttet som ligger i Flyktningkonvensjonen. Konferansen drøftet også hva stater og organisasjoner kan gjøre for å forebygge flukt, for eksempel i form av klimatilpasning, katastrofeberedskap og tidlig varsling, og hvordan det humanitære responssystemet kan bli bedre til å møte utfordringene.
Konferansen ble ledet av Margareta Wahlström, FNs generalsekretærs spesialrepresentant for katastrofeforebygging. Hun ble assistert av Harald Dovland, tidligere klimaforhandler for Norge. Fra konferansen foreligger det et Chair’s summary, med anbefalinger i form av et sett såkalte Nansen-prinsipper for oppfølging i ulike fora, eksempelvis UNHCR, klimatoppmøtet i i Durban og Rio + 20 i 2012. Det foreligger også et skriftlig resyme utarbeidet av International Institute for Sustainable Development, Reporting Services og opptak av alle innleggene på Nansenkonferansens hjemmeside.
Konferansen var regjeringens viktigste bidrag til markeringen av Nansen som humanist i Nansen-Amundsen-året. Den var også et bidrag til markeringen av at det er hhv 60 og 50 år siden Flyktning- og statsløshetskonvensjonen trådte i kraft. Dette markeres av UNHCR som i desember i år vil holde et ministermøte hvor nye trender og beskyttelsesgap er blant de tema som vil bli diskutert.
Flyktninghjelpen og Cicero (Senter for klimaforskning) var tekniske og faglige samarbeidspartnere for konferansen. Se for øvrig vedlagte program og bakgrunnsnotat for konferansen.
Parallelt med Nansenkonferansen ble det 6. og 7. juni avholdt en konferanse om samme tema beregnet på norsk ungdom. Dette skjedde i Utviklingshuset, i regi av Flyktninghjelpen, Natur og Ungdom og Røde Kors Ungdom.