Bedre tollordning for varer fra u-land

Nye land får bedre vilkår for import til Norge

Regjeringen har i forslaget til budsjett for 2013 fremmet forslag om forbedringer i ordningen som gir lavere toll for varer fra utviklingsland (GSP-ordningen).

Dette er andre gang regjeringen har gått gjennom GSP-ordningen og gjort forbedringer. Første gang var i 2008 da ordningen med nulltoll ble utvidet til å omfatte 14 lavinntektsland i tillegg til de 50 minst utviklede landene. Ingen andre industriland har en nulltollordning som omfatter så mange land. I 2011 ble det igangsatt et arbeid for å vurdere erfaringene med endringene som ble gjort tre år tidligere. Først med en studie i regi av NUPI,  så med et interdepartementalt arbeid som kom opp med en rekke forslag som Regjeringen har sluttet seg til og nå har lagt fram for Stortinget. Rapporten fra den interdepartementale arbeidsgruppen kan leses her.

Det viktigste forslaget er etableringen av en ny landkategori i GSP-ordningen som vil omfatte de «nest fattigste» landene. Dette omfatter i alt 29 land i gruppen av lavere mellominntektsland. Denne gruppen av land, som vi kan kalle «GSP-pluss», vil få bedre importvilkår enn de rikere utviklingslandene (høyere mellominntektsland), men ikke nulltoll for alle varer, slik som de aller fattigste landene. Etableringen av «GSP-pluss» innebærer klare forbedringer for denne gruppen av land, og i tillegg vil det gjøre overgangen mindre dramatisk for land som mister tollfriheten når de endrer status fra lavinntektsland til lavere mellominntektsland.

Konkret vil landene i «GSP-pluss» få tollfrihet for alle typer industrivarer. På landbruksområdet vil de samme landene få tollfrihet for 51 varelinjer, samt 50 prosent tollreduksjon på ytterligere 15 varelinjer[1].

I tillegg foreslås forbedringer som vil komme alle GSP-landene til gode; korn og andre råvarer til fôrproduksjon får økt tollpreferanse fra 10 til 20 prosent, og fiskeolje til dyrefôr blir heretter tollfri. Videre etableres en tollfri kvote for melasse (en viktig innsatsvare til fôrproduksjon), og kvoter for hermetiske kjøttvarer og grønnsaker blir slått sammen for å gjøre disse mer attraktive for importørene.

Forslaget omfatter også en klargjøring av rutinene for hva som skal skje når land endrer status fra en inntektskategori til en annen. For at GSP-systemet skal være i overensstemmelse med WTOs prinsipper må systemet være basert på objektive kriterier. Det betyr at land på samme inntektsnivå må behandles likt.

En viktig erfaring som ble tydeliggjort gjennom Nupi-studien og det interdepartementale arbeidet, er at importen fra de aller fattigste landene fortsatt er svært begrenset, til tross for tollfrihet. Det finnes riktignok noen suksesshistorier: Importen av avskårne blomster fra Kenya og Etiopia har vokst kraftig, det importeres honning fra Etiopia og Zambia, og sukkererter fra Guatemala og flere andre land. Likeledes importeres tekstiler fra Bangladesh og Kambodsja. Erfaringen viser at det er svært mye som skal være på plass for at handel skal lykkes; produksjonsforhold som gir varer med konkurransedyktig pris og kvalitet, effektive transportkjeder, offentlig infrastruktur mv. Denne konklusjonen understreker betydningen av andre virkemidler enn de handelspolitiske for å hjelpe de fattigste landene til å øke sin eksport; handelsrettet bistand («Aid for Trade»), støtte til oppbygging av gode myndighetsstrukturer («good governance») og støtte til infrastruktur, næringsutvikling og investeringer.

 

Toll- og avgiftsdirektoratet har den til enhver tid oppdaterte oversikt over GSP-ordningen, les her.