12.10.06

FNs fredsbyggingskommisjon møtes torsdag og fredag denne uken for å behandle Sierra Leone og Burundi. Norge leder landformatet på Burundi – en sentral rolle mht å skape fred og stabilitet i det krigsherjede afrikanske landet.

Fredsbyggingskommisjonen er et nytt FN-organ og det er knyttet store utfordringer til arbeidet. Potensialet er likevel stort. FNs medlemsland har nemlig erkjent at fredskonsolidering er billigere og enklere enn konflikthåndtering. Det internasjonale samfunn har alt for ofte trukket seg tilbake fra postkonfliktsituasjoner når FN-soldater reiser hjem og fjernsynskameraene skrus av. Dette skal nå endres.

Gjennom fredsbyggings-kommisjonen skal Norge bidra til fortsatt oppmerksomhet mot Burundi og Sierra Leone. Politisk vilje og økonomiske ressurser skal mobiliseres og internasjonale og nasjonale aktører skal koordineres rundt felles planer og strategier.

Land som kommer ut av konflikt kjennetegnes ofte ved en skjør politisk situasjon, store interne motsetninger, et svekket statsapparat, ekstrem fattigdom, og mangelfull giveroppslutning og koordineringen. Dette er også situasjonen i Burundi og Sierra Leone. Et felles løft fra de to land og det internasjonale samfunn må til.

Norges rolle i Burundi-arbeidet er fasilitatorens og tilretteleggerens. I dette ligger imidlertid også muligheter til å påvirke prosessen. Lederskapet vil gi en sentral posisjon i krysningspunktet mellom politikk og utviklingssamarbeid, det vil gi tilgang på informasjon og utvidede kontaktnett. Burundi er videre en del av ”Great Lakes” hvor Norge så langt ikke har vært noen vesentlig aktør. Kommisjonsarbeidet kan også bli en innfalsport til regionen.

Burundi har den senere tid gjort viktige fremskritt. I 2003 ble det inngått en fredsavtale. Demokratiske valg ble gjennomført i 2005. Etter det har landet hatt sin hittil lengste periode med demokratisk styresett. Utfordringene er likevel enorme. Iflg tall fra FN er analfabetismen på 48 %, forventet levealder er 44 år og én av to lever i ekstrem fattigdom. Kombinasjonen av intern spenning og fattigdom setter freden på en alvorlig prøve. Derfor er fredsbyggings- kommisjonen viktig.

Utviklingsministeren har videre ytret et ønske om å vurdere økt bruk av norske bistandsmidler i Burundi. Dette utredes nå nærmere i departementet. Et norsk bistandsprogram har potensial til å bygge opp under det arbeidet vi gjør i Fredsbyggingskommisjonen og visa versa. Det dreier seg følgelig om parallelle spor med klare synergier. At bistand på denne måten gis innen rammene av en større prosess med en uttrykt vilje til gjennomføring er en viktig nyvinning. Burundi, bilaterale givere, FN, de internasjonale finansinstitusjonene og regionale politiske aktører er alle delaktige i prosessen.

Det egentlige arbeidet med forsoning og gjenoppbygging må imidlertid de berørte land selv ta ansvar for. Men kommisjonen kan være en ledsager og en støttespiller på veien. Vedvarende internasjonal oppmerksomhet – som en katalysator, brobygger og støttespiller – er en vesentlig forutsetning for å lykkes.