Bistanden virker – men ikke godt nok

Norsk bistand er relevant i forhold til å bekjempe fattigdom og å bygge fred, og vi kan vise til de beste resultater når vi samordner politisk dialog, faglig engasjement, penger og konkret langsiktig innsats, konkluderte Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen da han overrakte resultatrapporten om norsk bistand til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

- Norad har gjennom å legge frem den første norske samlede resultatrapport om norsk bistand tatt i mot en særdeles vanskelig utfordring med åpne armer, og nettopp  åpenheten Norad har vist i forhold til å vurdere egne resultater gjør meg svært glad, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

Statsråden pekte på at rapporten viser at de store og tunge innsatsene i bistanden – innenfor utdanning og helse - virker. Eksempelvis bidrar det globale fond mot aids, tuberkulose og malaria, hvor Norge står for 1.5 prosent av midlene, til å redde 110 000 mennesker hver måned. Norsk støtte til Nepal har bidratt til at antall barn som begynner på skolen har økt fra 3.85 millioner i 2001 til 4.51 millioner barn i 2006 av disse var 48.1 prosent jenter. Likevel påpekte Solheim at det er behov for et konstant fokus på å forbedre bistanden og at den bare er en liten del av utviklingspolitikken, og bistands innsatsen alene er ikke nok. 

- Vi må ha aksept for at det vil bli gjort feil, men vi skal lære av feilene. Bistanden er bare ett virkemiddel for utvikling som kan være med på å legge rammene for økonomisk utvikling og bidra til at de store pengene brukes riktig.  

I rapporten ble det pekt på at det ikke finnes datagrunnlag for å vurdere hvilke kanaler som er de mest effektive og gir best resultater i bistandsarbeidet. Solheim holdt likevel fast ved at multilateralbistand spesielt gjennom FN prioriteres, men koordinering og samarbeid må skje på landnivå gjennom mottakerne selv. Bare på denne måten vil oppnå en best mulig effektiv bruk av midlene og de beste resultatene, avsluttet Solheim.  

- Jeg er glad for at usikkerheten rundt prioriteringene i utviklingspolitikken nå er ryddet unna, sa KrFs leder Dagfinn Høybråten og viste til at miljø- og utviklingsministeren, etter hans syn, hadde nedtonet sentrale områder som helse, utdanning og FNs tusenårsmål i sin utviklingspolitisk redegjørelse på Stortinget tidligere i år. 

Høybråten mente at norsk bistand hele tiden må være på forbedringsjakt, men man må slå av på kravene om at vi skal kunne følge hver eneste bistandskrone til den ytterste landsby i utviklingsarbeidet. 

Utenrikskomiteens medlemmer Morten Høglund (Frp), Marit Nybakk Ap) og Dagfinn Høybråten (KrF) pekte på det positive ved rapportens åpenhet men oppfordret samtidig til behovet for budsjettreform. - Bistanden er fremdeles for uoversiktlig og ugjennomtrengelig. Dette arbeidet vil være viktig for å kunne synliggjøre bistand knyttet opp til måling av resultatene fremover, sa Høybråten