Utviklingsminister Erik Solheim fikk et innblikk i de enorme problemene i Nigerdeltaet i Nigeria da han tirsdag denne uken var Shells gjest på en helikoptertur over det svært oljerike, men også fattige og folkerike området. Sikkerhetssituasjonen er sterkt forverret det siste året, og de siste ukene har det nærmest daglig vært kidnappinger i området.

31.01.07

I tillegg sliter Nigerdeltaet med rene sabotasjeaksjoner av væpnede grupper og dermed dramatiske miljøødeleggelser.

- Det er sterkt å se og høre om problemene i dette området. Situasjonen er et alvorlig hinder for utvikling i hele regionen. Oljeselskapene har naturligvis ingen interesse i at dette fortsetter, og jeg tror de kan og må være en del av løsningen på problemene, sa Solheim etter helikopterturen som varte i over to timer.

Det var nordmannen Knut Engebretsen (57), som har jobbet i Shell siden 1979, som tok utviklingsministeren med på turen. Engebretsen jobber nå som visepresident for helse, sikkerhet, miljø og eksterne relasjoner i Shell. Han er stasjonert i Nigeria.

Utviklingsministeren fikk se oljefilm fra utslipp som lå tykk over elver og sumpområder på helikopterturen tirsdag. Foto: UD

Nordmannen fortalte Solheim og den norske delegasjonen at Shell som medoperatør har vært tvunget til å stenge ned produksjon tilsvarende 400.000 fat av en totalproduksjon på én million fat daglig. De har trukket sine ansatte ut av flere områder. Sabotasjeaksjoner, bombeangrep og kidnappinger har gjort det umulig for Shell-personell å operere i deler av Nigerdeltaet. I fjor ble over 200 mennesker kidnappet i deltaet. De fleste ble sluppet fri.

I tillegg blir et titall tusen fat olje stjålet hver eneste dag. Tidvis har tyveriene vært oppe i 200.000 fat per døgn. Så store mengder olje er naturligvis ikke lokalbefolkningen i stand til å stjele, så alt tyder på at velorganiserte kriminelle grupper med store økonomiske muskler står bak tyveriene.

- Vi har sett at flere av våre rørledninger blir tappet ved at det monteres spesielle ventiler på rørene. Dermed kan de tappes uten at det er mennesker til stede, for eksempel om natten. Dette er profesjonelt arbeid utført med kostbart utstyr, forteller Engebretsen.

Oljen skipes ut til store tankbåter som venter ved kysten. Men det er ikke bare oljen som blir stjålet. Også stålrør på ti centimeter i diameter blir gravd opp, kappet og fjernet. Stålet har verdi for mange av de fattige i området. Opp mot 500 kilometer med Shell-stålrør er blitt borte de siste årene.

Det spekuleres dessuten i om de rene sabotasjeaksjonene og store miljøødeleggelsene også skyldes at lokale myndigheter samarbeider med væpnede lokale grupper, fordi de ønsker erstatninger fra oljeselskaper for ødeleggelsene.

- Ofte er det vanskelig å bevise at det er en ren sabotasjeaksjon som er årsaken. Dermed kan oljeselskapene bli økonomisk erstatningsansvarlige, sier Engebretsen.

Under helikopterturen over Nigerdeltaet fikk Solheim se det enorme området med store elver, mindre elver og sumpområder. Mange steder er ubeboelige, men likevel bor det 30 millioner mennesker i Nigerdeltaet, og antallet er ventet å øke til 46 millioner mennesker i 2020. Fattigdommen er knugende. Rundt halvparten av befolkningen regnes å leve i absolutt fattigdom, og omtrent like mange bor i hus bygget av leire. Barnedødeligligheten er meget høy.

Engebretsen kunne fortelle Solheim at Shell har brukt titalls millioner dollar de siste årene på mer eller mindre rene bistandsprosjekter i Nigeria for å bidra til utvikling. Shell er engasjert i en rekke prosjekter innenfor alt fra landbruk, veiutbygging og mikrokredittprosjekter til skole- og helseutbygging. Da oljeprisen var på 70 dollar fatet, satt Shell igjen med en ren profitt - etter skatt - på mellom 1,5 og 2 dollar fatet - mens føderale og lokale myndigheter satt igjen med brorparten av inntektene. Derfor mener selskapene at det er myndighetene som sitter med den viktigste nøkkelen til utvikling i området.

Det er de store miljøødeleggelsen som bekymrer mange i Nigerdeltaet. Oljeutslippene som følger av sabotasje og tyveri, fører til ukontrollerte utslipp av olje rett ut i naturen. Da utviklingsministeren fløy over deltaet kunne han se oljefilmen som lå tykk over elver og sumpområder. Mange steder er drikkevannet forgiftet, og dette kommer i tillegg til de fra før av vanskelige sanitære forholdene. FNs Human Development Report viser at 56 prosent av husstandene i deltaet ikke har noen form for sanitær- eller kloakksystem.

Solheim mener de store oljeinntektene må komme innbyggerne til gode, og at Norge skal gjøre sitt for å bidra til større åpenhet rundt inntektsstrømmen - og for å oppmuntre myndighetene til å fortsette reformarbeidet.

- Det er bare Nigeria som kan løse Nigerias problemer. Ingen andre. Men hvis Norge kan hjelpe litt til med å gi Nigeria drahjelp i dette arbeidet, skal vi selvsagt det, sa Solheim da han snakket om Olje for utvikling-programmet som Norge samarbeider med Nigeria om.

Oljeproduksjonen i Nigeria er i dag på rundt 2,5 millioner fat daglig, men myndighetene tror produksjonen vil øke til fire millioner fat i 2010.