Stadig mindre snø og is

Det meste av klodens snø- og isdekke er i kraftig tilbakegang.  Dette vil få store globale, regionale og lokale konsekvenser for mennesker, dyr og planter.

Det er hovedbudskapet i UNEP-rapporten Global Outlook for Ice and Snow (GOIS) som ble lagt fram i Tromsø i dag. 

- Rapporten gir en god, samlet framstilling av endringene i snø- og isdekke og konsekvensene av dette for mennesker og økosystemer. For meg er det spesielt bekymringsfullt å se hvordan global oppvarming viser seg å være en selvforsterkende prosess. De globale klimautfordringene kan bare løses gjennom politisk handling. Det viktigste nå er å jobbe for et gjennombrudd i klimaforhandlingene på Bali senere i år. Norge er svært aktiv i forberedelsene til dette møtet, og vi arbeider for at flere land blir med i en ny avtale, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. 

Utbredelsen av snødekket på land på den nordlige halvkule i mars-april er redusert med sju til ti prosent de siste 30 til 40 årene. I de fleste alpine områdene er også snødekket betydelig redusert. Den snøfrie sesongen er blitt lengre over hele den nordlige halvkulen og i alpine områder.

I løpet av de siste 30 årene er utbredelsen av havis i Arktis blitt redusert med seks til sju prosent om vinteren og ti til tolv prosent om sommeren. Isen har også blitt tynnere de siste 30-40 årene, minst 10 til 15 prosent. 

Grønlandsisen mister i størrelsesorden 150-200 km³ is (=150-200 milliarder tonn vann) per år. Hastigheten i reduksjonen er doblet i løpet av de to til tre siste årene. Det vil likevel ta 10-15 000 år før all isen er borte dersom reduksjonshastigheten ikke endres.  

Den globale oppvarmingen vil forsterkes når is og snø forsvinner. Grunnen er at en større del av solstrålene vil absorberes av bakken og havoverflaten når de er is- og snøfrie. En annen grunn er at det tilføres ekstra klimagasser til atmosfæren fra permafrostområder når disse tiner. I permafrosten ligger det lagret minst like mye karbon i organisk (død vegetasjon) materiale og i metanhydrater som det allerede finnes i atmosfæren. Deler av dette vil slippes ut til atmosfæren når permafrosten tiner, men det er høyst usikkert hvor store mengder som her vil bli frigitt. 

Havnivået er forventet å stige med 20-80 cm i dette århundre, men det er knyttet stor usikkerhet til bidraget fra isbreene. En havnivåstigning på et par meter vil få store negative konsekvenser for lavtliggende land som for eksempel Bangladesh, Nederland og mange små øystater.  

- Konsekvensene av at det blir stadig mindre snø og is på kloden, er skremmende. Det betyr dårligere tilgang på vann, oversvømmelser og ødeleggelse av økosystemer, noe som vil ramme de aller fattigste hardest. Små og fattige øystater er på samme måte som kystsamfunn i Arktis særlig utsatt, og disse merker allerede effektene av klimaendringene. Befolkningens kultur og livsgrunnlag er truet, og det er en stor utfordring å hjelpe disse statene med å tilpasse seg klimaendringene, sier utviklingsminister Erik Solheim.  

I størrelsesorden 1,3 til 1,5 milliarder mennesker er avhengige av vann fra elver som påvirkes av smelting fra snø og is. Av disse er det antatt at 200 til 300 millioner er kritisk avhengig av smeltevann i perioder med lite nedbør. I Sentral-Asia, Peru og Chile er det for eksempel store landområder som er totalt avhengige av smeltevann fra isbreer og snø. Det anslås at 40 prosent av verdens befolkning vil påvirkes direkte eller indirekte som følge av at det blir mindre snø og is i fjellområdene i Asia.