Dagsrapport fra WTO 23. juli 2008
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Geneve, 23.07.08
Nyhet | Dato: 24.07.2008
I dagens møte i Trade Negotiations Committee (TNC) der alle WTOs medlemsland er til stede, innledet generaldirektør Lamy med å ønske Kapp Verde velkommen som WTOs 153 medlemsland.
I dagens møte i Trade Negotiations Committee (TNC) der alle WTOs medlemsland er til stede, innledet generaldirektør Lamy med å ønske Kapp Verde velkommen som WTOs 153 medlemsland.
På møtet understreket Lamy innledningsvis den viktige rollen de land som koordinerer de mange gruppene i WTO spiller. Disse koordinatorene må både informere medlemslandene i gruppene om utviklingen i forhandlingene og formidle gruppens posisjoner i møtene. Han mente det hviler et tungt ansvar på medlemmene til å komme til enighet denne uken for å bringe forhandlingene videre mot en avslutning i år.
Deretter informerte Lamy medlemslandene om møtet dagen før i en representativ gruppe på 30 medlemsland på ministernivå (såkalt grønneromsmøte). Ministrene hadde på dette møtet hatt en første full gjennomgang av utkastene til avtaletekster på landbruk og industrivarer med sikte på å komme til enighet. På landbruk hadde man hovedsakelig diskutert handelsvridende støtte for industriland, bomull, tollkuttene i øverste bånd, antall og behandling av sensitive produkter, spesielle produkter og den spesielle sikkerhetsmekanismen. På industrivarer hadde man fokusert på formel og fleksibilitet, anti-kosentrasjonsmekanismen og sektorer. Formennene for forhandlingsgruppene på landbruk og NAMA ville ha ytterligere konsultasjoner om en rekke andre spørsmål, herunder preferanser, tolltak, toll innenfor kvoter og tollforenkling før disse ble tatt opp av ministrene.
Selv om det var gjort en viss fremgang på møtet, mente Lamy at man ikke hadde fått tilstrekkelig bevegelse. Han ønsket derfor å avholde møter i mindre grupper land med varierende deltakelse for å se om man kunne få fortgang i forhandlingsprosessen. Én slik mindre gruppe vil bestå av Australia, Brasil, EU, Japan, Kina, India og USA. Eventuell fremgang fra disse møtene ville rapporteres til medlemmene, og Lamy forsikret nok en gang om at beslutninger kun kan treffes gjennom konsensus fra alle medlemsland.
Lamy informerte også om at Utenriksministeren hadde sagt seg villig til å fasilitere en prosess knyttet til de tre TRIPS-relaterte spørsmålene i forhandlingene. Det dreier seg om forhandlinger om etablering av et register for notifisering av geografiske indikasjoner (GI) som gjelder vin og brennevin, spørsmål om å utvide den beskyttelse TRIPS-avtalen fastsetter for GIs til andre produkter enn vin og brennevin, samt spørsmålet om en mulig endring av TRIPS-avtalen for å kreve at patentsøknader inneholder informasjon om opprinnelsesland for tradisjonell kunnskap eller genetiske ressurser som er benyttet i oppfinnelsen det søkes om patent for. Det har lenge vært stor uenighet mellom ulike medlemmer med hensyn til så vel substans og prosess på de tre områdene. Over hundre WTO-medlemmer som er interessert i et resultat på ett eller flere av disse temaene, gikk før ministermøtet til felles innsats for å få temaene inn på agendaen for ministrene. Utenriksministeren hadde flere møter om disse spørsmålene med ulike grupper land i løpet av dagen.
På møtet med de norske organisasjonene gjorde Utenriksministeren det klart at hans rolle på TRIPS-relaterte spørsmål ikke vil gå på bekostning av hans evne til å forsvare Norges interesser. Videre informerte Utenriksministeren organisasjonene om utviklingen i forhandlingene. På landbruk uttrykte flere bekymring over den begrensning på antall tollinjer som kan dekkes av den spesielle sikkerhetsmekanismen i utkastet til avtaletekst. Når det gjaldt tjenester ble organisasjonene orientert om de to sporene i disse forhandlingene (veikart for de videre forhandlingene og den planlagte signaliseringskonferansen på fredag). Organisasjonene ga ros til Norges arbeid med en spesiell mekanisme for MUL på tjenester. Samtidig tok organisasjonene opp tolkningen av paragraf 4 i veikartet, og var urolige for hvordan denne ville forplikte utviklingslandene i de videre forhandlingene.