Sårbare samfunn i Kongos regnskog

Solheim møtte innbyggere i landsbyen Alibuku under sitt besøk til Den demokratiske republikken Kongo. Han reiste til landet for å se hvordan Norge kan bidra til med bevaring av regnskogen.

- I Alibuku fortalte innbyggerne meg at de knapt får noen inntekter fra den kommersielle hogsten som foregår på deres områder. Internasjonale hogstselskaper gjør lite for de lokale samfunnene i og utenfor regnskogen. De fortalte også om lokale klimaendringer og mindre nedbør de siste årene, sa Solheim etter sitt besøk til den lille landsbyen i nærheten av Kisangani.

- Regnskogen i Kongo er verdens nest største. Vi ønsker å støtte Kongo i bevaring av regnskogen og jobber for å få de nødvendige systemene på plass. Prosjekter som får støtte fra de norske skogpengene skal ikke bare bidra til å redusere klimautslipp. De skal også bidra til bærekraftig utvikling for lokalbefolkningene, sa Solheim.

Under klimaforhandlingene på Bali annonserte regjeringen en ny norsk satsning på bevaring av regnskogen i utviklingsland. Opp til tre milliarder kroner i året vil bli bevilget til skogtiltak inntil et nytt klimaregime er på plass, i utgangspunktet i løpet av fem år.

Av de hogsttillatelsene som er gitt i Kongo, antas rund 70 prosent å være ulovlige. På grunn av svake statlige institusjoner er kontrollen med hogstselskapene svært dårlig. Undersøkelser peker på manglende inntekter til lokalbefolkningene. Det antas at om lag 40 millioner mennesker på ulike måter lever av regnskogen i Kongo.