Norge leder viktig Midtøsten-møte i London

Et av Norges viktigste bidrag til fredsprosessen i Midtøsten er rollen som leder for giverlandsgruppen for palestinerne, Ad Hoc Liaison Committee (AHLC). Denne gruppen møtes fredag i London. I tillegg til den palestinske statsministeren SalamFayyad og den israelske utenriksministeren Tzipi Livni, er de store giverne representert med bl.a FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, USAs utenriksminister Condoleezza Rice, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, EUs kommisjonær Benita Ferrero-Waldner og høyrepresentant Javier Solana, samt Kvartettens representant Tony Blair. Målsettingen er å hjelpe palestinerne med å etablere en bærekraftig og demokratisk stat, som Norge mener er en forutsetning for en tostatsløsning på Midtøsten-konflikten.

Dette kan bare oppnås hvis forholdene på bakken forbedres. I den siste perioden har utviklingen vært negativ. Det har vært en økning i israelske bosettinger. Restriksjonene for palestinerne på Vestbredden er blitt flere. Israelske militære operasjoner i Det palestinske området er trappet opp. Palestinske grupper fortsetter å skyte raketter mot Israel. Skjøre regjeringer på begge sider gjør forhandlingene vanskelige. Det er liten tillit til fredsprosessen i begge befolkninger.

- Når man ser på den manglende bevegelsen i fredsprosessen, framstår giversamarbeidet politisk viktigere enn noen gang, sier statssekretær Raymond Johansen. - AHLC er faktisk den mest sentrale trepartsarenaen for drøftelser av viktige spørsmål mellom palestinerne, Israel og det internasjonale samfunn. Lykkes vi med et forpliktende engasjement fra partene og givere til å bedre rammebetingelsene for palestinsk økonomisk utvikling, vil vi samtidig bidra til forbedring av det generelle politiske klimaet, fortsetter Johansen.

London-møtet
London-møtet er en oppfølging av givermøtet i New York på ministernivå i september og den store giverkonferansen i Paris i desember i fjor. - Jeg er glad for at vi har reetablert et strukturert samarbeid, sier Johansen. Denne møterekken markerer gjenopptakelsen av direkte økonomisk samarbeid mellom giverland og den palestinske selvstyre­myndigheten etter en periode med boikott og isolasjon. I Paris ble det gitt tilsagn på til sammen USD 7,7 milliarder. Norge vil gi NOK 760 millioner årlig i perioden 2008-2010. Det gjør Det palestinske området til en av våre aller største mottakere av norsk utviklingsbistand.  

- En viktig målsetting for London-møtet er å følge opp og sikre løftene fra Paris. Dette er ingen enkel oppgave, sier Johansen. Gitt den negative utviklingen på bakken, er utfordringen å unngå at givere går fra sine løfter fordi de er redde for at midlene ikke skal få noen effekt.  Til å motstå denne tendensen har vi en sterk partner i den palestinske statsministeren Salam Fayyad. Han har satt i gang en stor og viktig reform av den palestinske selvstyremyndigheten, herunder finansforvaltning, justissektoren og sikkerhet. London-møtet er viktig for å mobilisere politisk støtte til Fayyads reformarbeid.

Samtidig er det avgjørende å få bedret rammebetingelsene for palestinsk økonomi. I denne sammenheng arbeider Norge for å øke oppslutningen fra giverne om støtte til det palestinske budsjettet, primært gjennom Verdensbankens budsjettstøttefond. Det er nødvendig å skape en bærekraftig økonomi. Da må palestinske myndigheter ha et budsjett slik at de kan utvikle politikk, utbetale lønninger til offentlig ansatte og tilby grunnleggende tjenester som helse og utdanning til befolkningen. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1999 for å finne et år der de palestinske selvstyremyndighetene (PA) hadde budsjettoverskudd.

Det viktigste hinderet for utvikling av den palestinske økonomien er fortsatt de israelske bevegelsesrestriksjonene. Uten tilgang til, og fri bevegelse innenfor Det palestinske området vil det ikke bli økonomisk vekst. Israel må fjerne sjekkpunkter av strategisk betydning for handel og økonomisk utvikling. I dag er det nesten 600 hindringer bare på Vestbredden. Israel har et legitimt sikkerhetsbehov, men man kan ikke hindre en økonomisk utvikling av det palestinske området.

En bredere tilnærming
Til tross for den positive dynamikken i giversamarbeidet, er det avgjørende at den store giverinnsatsen er tuftet på en politisk prosess med en klar målsetting: å få på plass en avtale mellom Israel og PLO som vinner aksept hos de to folk, en bærekraftig palestinsk økonomi og institusjoner som grunnlag for en palestinsk stat. I dag er utsiktene til en statsdannelse små. Bistanden går i stor grad til lønninger, løpende utgifter og humanitær bistand og i mindre grad til langsiktige utviklingsprosjekter. - Det er denne trenden vi arbeider for å snu. Om vi ikke klarer dette, vil Den palestinske selvstyremyndigheten kunne bryte sammen. Da vil det institusjonelle grunnlaget for en fredsavtale forsvinne. Dette kan vi ikke la skje, sier statssekretær Johansen.