Ingen varig fred uten rettferdighet

Seminaret ble ledet av PRIOs Kristian Berg Harpviken som innledet samtalen med spørsmål om rettferdighet og fred er motsetninger. Graeme Simpson mente vi aller først må diskutere hvordan vi forstår begrepet rettferdighet. Han understreket betydningen av langsiktig fredsbygging og at rettferdighet for mange kan ta andre former enn straffeforfølgelse. Simpson hevdet at spørsmålet ikke bør være rettferdighet versus fred, mens snarere hvordan rettferdighet og ansvarlighet (accountabillity) kan bidra til å styrke en varig fredsløsning.

Hvordan oppnår man så ansvarlighet som vil tjene en mer varig fred? I følge Simpson er dette i stor grad et spørsmål om institusjonsbygging og reform og ikke minst behovet for mer kreative og effektive prosesser. Forsoning dreier seg blant annet om å gjenoppbygge relasjonene mellom innbyggerne og statsapparatet. Dette handler om legitimiteten til nye myndigheter og om befolkningens tillit til disse.

Ulike utfordringer

Elin Skaar fra CMI hevdet at dagens utfordringer kan deles i to, enten militære diktatorregimer som utøver vold mot sine innbyggere, eller land som Uganda og Sierra Leone hvor interne grupper utøver vold mot hverandre. Sistnevnte er det vanskeligste å løse ettersom det i etniske konflikter og borgerkriger ikke er lett å skille mellom hvem som gjør hva mot hvem. I en del situasjoner vil overgripere også samtidig være ofre.

Skaar understreket videre at det i mange tilfeller er lokale initiativer og det sivile samfunn som er avgjørende, ettersom disse bygger på folks virkelige ønsker og behov. Hun brukte eksempler fra Mozambique, hvor bruk av barnesoldater er svært omfattende. Der har man flere lokale initiativ hvor man forsøker å integrere disse barna tilbake i lokalsamfunnene. Flere av disse initiativene ansees som suksessfulle, takket være at de er lokalt basert og at flere mekanismer fungerer samtidig. Det er helt vesentlig å inkludere alle relevante parter i prosessen.

Varig fred skapes på lang sikt

Paul van Zyl fra ICTJ gikk nærmere inn på hva som ligger i begrepet forsoning. Han understreket at forsoning er en dypt personlig prosess og at det vil variere sterkt fra person til person hva man forstår med en forsoningsprosess. Noen ofre vil oppleve prosesser der de føler seg presset til forsoning som et nytt overgrep. Han hevdet løsningen må ligge i dype demokratiske og menneskerettighetsfokuserte prosesser som adresserer brudd på menneskerettigheter, rekonstruerer hva som faktisk skjedde, og hvor demokratisk deltakelse  er helt avgjørende. Det må sørges for at brudd på menneskerettighetene ikke skjer igjen.

Han fremhevet videre at  suksess for en fredsprosess og overfangsrettferdighet dømmes ulikt på kort, mellomlang og lang sikt, og understreket at varig fred skapes på lang sikt.

Fra venstre: Kristian Berg Harpviken, PRIO, Graeme Simpson, ICTJ, Paul van Zyl, ICTJ, Elin Skaar, CMI.

 

Seminaret var et samarbeid mellom Refleks i samarbeid med Intenational Center for Transistional Justice (ICTJ), PRIO og Norsk dokumentarkino.

Les mer om filmen ”The Sari Soldiers” som etterfulgte debatten her