Første møte mellom statene for å følge opp klasevåpen-forpliktelser

- Konvensjonen er en betydelig styrking av internasjonal humanitærrett. Det er nå etablert en norm som i praksis gjør det umulig å bruke klaseammunisjon, sa statssekretær Espen Barth Eide i Norges åpningsinnlegg.

At verdens hardest rammede land er president og vertskap for Konvensjonens første statspartsmøte, og at Libanon ble valgt for det neste, viser at virkeligheten på bakken fortsetter å være bestemmende for det internasjonale arbeidet mot klaseammunisjon.

- Konvensjonen utgjør en forskjell på bakken fordi den er et effektivt rammeverk for å rydde områder rammet av klasevåpen, sikre hjelp til overlevende og ødelegge all klaseammunisjon på lager innen klare tidsfrister, sier Eide.

Konvensjonen om klaseammunisjon er et kategorisk forbud mot all bruk, produksjon, lagring og overførsel av klaseammunisjon. 108 stater har til nå undertegnet konvensjonen og 46 av disse har allerede ratifisert den.

Statspartsmøtet i Vientiane samlet over 1200 delegater fra flere enn 130 stater, FN, det sivile samfunn og Røde Kors-bevegelsen. Laos har som president drevet forberedelsene til møtet i tett samarbeid med deres gruppe av utvalgte stater med særskilte ansvarsområder og FN, sivilsamfunnet og Røde Kors-bevegelsen. Norge har hatt ansvaret for å utarbeide handlingsplanen og har generelt vært en aktiv støttespiller for det laotiske presidentskapet.

De som har blitt rammet av klasevåpen og har overlevd har vært helt sentrale aktører i å få til denne konvensjonen og de var også viktige deltagere på møtet i Laos.

Partnerskap mellom stater og humanitære aktører har vært nødvendig for å oppnå resultater og det er nøkkelen til å sette konvensjonen ut i praksis.

Konvensjonens første statspartsmøte vedtok en politisk erklæring som bekreftet det internasjonale engasjementet for en verden fri for klaseammunisjon – ”No Cluster Munitions: From Vision to Action”.

Møtet vedtok en konkret og ambisiøs handlingsplan. Handlingsplanen operasjonaliserer Konvensjonens forpliktelser og leder statspartene i deres arbeid med å implementere disse. Den kommer også til å brukes til å måle fremdrift i dette arbeidet.

Som en del av statspartsmøtet deltok delegatene på feltbesøk til Xieng Khouang-provinsen, en av de kraftigst rammede provinsene i Laos. Fra 1964 til 1973 ble Laos utsatt for minst 580.000 bombeangrep, tilsvarende bombing hvert åttende minutt, dag som natt, i ni år. Mer enn 50.000 mennesker i Laos er blitt drept eller lemlestet på grunn av ulykker med ueksploderte etterlatenskaper siden 1964. Fremdeles skades eller drepes mer enn 300 mennesker i året, hvorav 40 prosent det siste tiåret har vært barn.

Konvensjonen styrker internasjonal rett ved at den setter ny juridisk standard for assistanse til overlevende. Dette viser hva vi kan oppnå når feltkunnskap og normutvikling arbeider sammen på tvers av etablerte grupperinger og tradisjonelle skillelinjer.

Nettressurser:

• Den offisielle nettsiden for Konvensjonen om klaseammunisjons første statspartsmøte  
• Konvensjonen har en egen nettside med oppdatert oversikt over hvilke stater som har sluttet seg til, kalender for det internasjonale arbeidet og selve konvensjonsteksten på engelsk, fransk og spansk