Prioriteringer for Norges deltakelse på FNs 66. generalforsamling

Stats- og regjeringssjefer fra alle FNs medlemsland møtes under åpningen av FNs 66. generalforsamling 19. - 23. september i New York.  Fra norsk side deltar både statsministeren, utenriksministeren, miljø- og utviklingsministeren, helse- og omsorgsministeren samt en delegasjon fra Stortinget.  Arbeidet i generalforsamlingens ulike fagkomitéer begynner i oktober.  

I forbindelse med arbeidet i generalforsamlingen er det utarbeidet en generell instruks som tar for seg de viktigste spørsmålene på dagsorden og norske hovedprioriteringer innenfor de ulike arbeidsområdene.  Instruksen gir et godt innblikk i norsk FN-politikk og legger hovedføringene for norske posisjoner innen tema som bærekraftig økonomisk og sosial utvikling, internasjonal fred og sikkerhet, menneskerettigheter og humanitære spørsmål samt FN-reform og finansiering.   

Overordnede prioriteringer
Regjeringens overordnete prioriteringer for Norges arbeid i FN framgår av Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009- 2013 (Soria Moria II), stortingsdokumenter- og debatter samt politisk ledelses taler.

Integrering av likestilling og menneskerettigheter skal være tverrgående hensyn for Norges arbeid i FN. Norge skal der det er relevant bidra til brobygging og allianser, også på tvers av regionale grupperinger.

Sentrale spørsmål under generalforsamlingen
Situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten, delingen av Sudan og etablering av den nye staten Sør-Sudan, forhandlinger om det toårige budsjettet, FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio 2012), tusenårsmålene frem mot 2015 med hovedvekt på målene om å redusere barnedødelighet og bedre mødrehelse, oppfølging av toppmøtet i oktober 2010 om nedrustningsmaskineriet.

Høynivåmøter
Ikke-smittsomme sykdommer, Ørkenspredning, Tiårsmarkering av Durban-erklæringen, Ministerkonferanse for ikrafttredelse av prøvestansavtalen, Høynivåmøte om trygghet ved bruk av kjerneteknologi, Høynivåsymposium for samarbeid om bekjempelse av terrorisme.

A. Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

Norge skal være pådriver for alle tusenårsmålene. Særlig innsats for de helserelaterte tusenårsmålene, nr. 4 om barnedødelighet, nr. 5 om mødrehelse og universell tilgang til reproduktive helsetjenester. Arbeidet for økt politisk og økonomisk oppslutning om generalsekretærens globale strategi for kvinne- og barnehelse fortsetter. Norge vil styrke innsatsen for utenrikspolitikk og helse. Også behovet for økt innsats for utdanning, særlig jenters utdanning, skal fremmes med særlig prioritet på sårbare stater.

Under høynivåmøtet om ikke-smittsomme sykdommer i september skal Norge ha et særskilt fokus på tobakksbruk og overvekt. Vi skal bidra til å unngå at ikke-smittsomme sykdommer blir en utfordrer til tusenårsmålenes fokus på helseutfordringen i de fattigste landene.

Klima, energi og miljø må sterkere inn i arbeidet med Tusenårsmålene, og utviklingsperspektivet må sterkere inn i Klimaforhandlingene. Statsministerens høye profil både med hensyn til tusenårsmålene og klimaforhandlingene, norsk ledelse av arbeidet med finansiering og iverksettelse av klimatiltak, samt Gro Harlem Brundtlands deltakelse i høynivåpanelet for ”global bærekraft”(skal levere rapport i forkant av Rio 2012) har skapt forventninger. Vi skal arbeide for at generalsekretærens initiativ om bærekraftig energi for alle og høynivåkonferansen ”energi for alle – finansiering av tilgang for de fattigste” i Oslo i oktober 2011 bidrar til å sikre bedre tilgang til energi globalt. Dette blir viktig frem mot Rio 2012.

Vi skal søke oppslutning om både finansieringsalternativene og om Norges politikk for REDD (skogtiltak for klima) gjennom egne arrangementer der det er mulig. Deriblant profilering av REDD-tiltak som positivt både for klima og biodiversitet.

Det skal arbeides for å sikre støtte til det norske kandidaturet til en plass i UNEPs Governing Council fra 2012.

Likestilling og kvinners rettigheter skal fremmes bredt. Likestilling som makroøkonomisk produktivitetsdriver skal fremheves, samtidig som den rettighetsbaserte tilnærmingen opprettholdes. Kvinners rett til reproduktiv helse, overgrep mot kvinner og arbeidet for avkriminalisering av abort vil stå sentralt.  Norge skal bidra til å bygge allianser mot forsøk på å begrense kvinners rettigheter.

Agendaen for anstendig arbeid skal fremmes som sentral for å sikre en mer rettferdig globalisering og bærekraftig økonomisk vekst og utvikling. Vekst må drives frem gjennom arbeidsplasser og større sosial rettferdighet. Økt sysselsetting, arbeidstakerrettigheter, retten til organisering og kollektive forhandlinger og sosial dialog kjernen i denne agendaen. Norge arbeider for større samstemthet i det multilaterale systemet, med basis i ILOs kjernekonvensjoner, for å fremme anstendig arbeid.

Norge skal arbeide for et bedre strukturert forhold mellom FN, Bretton Woods-institusjonene, og organer med begrenset medlemskrets som G-20 og Basel-komiteen mv, samt bidra til dialog mellom FN og finansverdenen. Bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt skal prioriteres sammen med utvikling av skattesystemer i utviklingsland og internasjonalt skattesamarbeid. Det skal videre arbeides for innovativ finansiering og innføring av kapitaltransaksjonsavgift til inntekt for utvikling.

Kulturens betydning for utvikling skal understrekes der det er relevant.

B. Internasjonal fred og sikkerhet

Norge arbeider for å styrke FNs evne til å forebygge og bilegge væpnede konflikter og legge til rette for bærekraftig fred, bla. gjennom FN-ledede fredsoperasjoner. Innsatsen skal særlig konsentreres om Afghanistan, Sudan, Haiti, Somalia og omveltningene i Midtøsten slik som Libya, og dernest Burma, Liberia, og Burundi med sikte på å aktivere norske ressurser der vi har spesielle forutsetninger.

Arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet, særlig knyttet til relevante Sikkerhetsrådsresolusjoner og beskyttelse av sivile i bred forstand, skal tillegges stor vekt. Støtte til utvikling av justis- og sikkerhetssektoren vil stå sentralt.

Norge skal arbeide for bedre samvirke mellom fredsbevaring og fredsbygging. FNs evne til fredsbygging i tidlig post-konflikt fase bør styrkes, blant annet i fredsbevarende operasjoner og gjennom arbeidet i Fredsbyggingskommisjonen. Vi skal fortsette å støtte aktivt opp om FNs tiltak for å bedre bruken av sivilt ressurspersonell i felt, da særlig gjennom oppfølging av anbefalingene i rapporten ”Civilian Capacities in the Aftermath of Conflict”.

Norge skal arbeide for at resultatet fra ikke-spredningsavtalens (NPT) tilsynskonferanse i mai 2010 blir fulgt opp. Betydningen av at det mellomstatlige forhandlingsmaskineriet evner å følge opp de muligheter som foreligger på nedrustningsområdet skal spesielt fremheves.

Det skal arbeides for at Prøvestansavtalen (CTBT) trer i kraft så snart som mulig. Norge skal videre arbeide for å styrke Biologi- og kjemivåpenkonvensjonene og bidra til at atferdskoden mot spredning av ballistiske missiler (HCOC) får bredest mulig oppslutning.

Norge skal fortsatt være en pådriver for humanitær nedrustning og fremme Minekonvensjonen og Klasevåpenkonvensjonen. Norge vil arbeide for styrket internasjonal kontroll med håndvåpen og at det forhandles frem en internasjonal avtale om våpenhandel. Norge vil arbeide for at avtalen om handel og overførsel av konvensjonelle våpen (ATT) reflekterer menneskerettigheter og styrker internasjonal humanitærrett.

C. Menneskerettigheter

Norge skal lede arbeidet med resolusjonene om menneskerettighetsforkjempere og internt fordrevne. Vi skal arbeide for at landresolusjonene om Burma og Iran får økt oppslutning.  Videre skal delegasjonen være en aktiv støttespiller til Danmarks resolusjon om bekjempelse av tortur og Mexicos resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetene i kampen mot terrorisme, samt relevante kvinne- og likestillingsrelaterte resolusjoner. Norge har en ledende rolle i kjernegruppen for fremme av lesbiske homofile biseksuelle og transeksuelles (LHBT) --rettigheter og skal jobbe for å styrke dette arbeidet i FN-sammenheng.

Religion/religiøs intoleranse/rasisme/ytringsfrihet har høy prioritet og delegasjonen skal være aktiv i behandlingen av resolusjoner hvor disse spørsmål blir behandlet.

Alles rett til helse ligger til grunn for Norges tunge engasjement for realiseringen av helsetusenårsmålene, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Delegasjonen skal arbeide for å arbeide for å tydeliggjøre at likestillingsperspektivet er avgjørende for oppnåelsen av disse tusenårsmålene, samt at hensyn til seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter fremmes på en hensiktsmessig og konstruktiv måte.

Situasjonen i Nord-Afrika og Midtøsten har aktualisert årets Trygve Lie-symposium som omhandler sosiale mediers rolle i å fremme demokrati og menneskerettigheter. 

D. Humanitære spørsmål

Norge overtar høsten 2011 formannskapet for OCHAs givergruppe (OCHA Donor Support Group - ODSG) som ledd i arbeidet med å fremme målsettingene i Stortingsmelding 40 (2008-2009) om norsk humanitær politikk. For Norge som en stor humanitær giver er det vesentlig at nødhjelpen kanaliseres så målrettet, hurtig og effektivt som mulig i felt. Delegasjonen skal arbeide for å ytterligere styrke FNs nødhjelpsapparat, både gjennom resolusjonsforhandlinger og direkte dialog med FN-sekretariatet.

Det tas videre sikte på å profilere Norges vesentlige bidrag til FNs humanitære virksomhet i forbindelse med den årlige tilsagnskonferanse for FNs nødhjelpsfond (CERF) i desember. Andre norske merkesaker vil være å bidra til økt tilgang til ofre for humanitære kriser, inkludert behovet for å sikre humanitært rom, bedre ivaretakelse av internflyktningers rettigheter, samt beskyttelse av sivile, respekt for humanitærretten og videre arbeid med å bekjempe seksualisert vold, sikre bedre oppfølging av ofrene og hindre straffefrihet for overgripere.

Stortingsmelding 9 (2007-2008) slår fast at forebygging av humanitære kriser utgjør et overordnet premiss for Norges humanitære engasjement. Delegasjonen skal sikre at forebygging, tiltak for å redusere sårbarhet for humanitære katastrofer og og styrking av beredskapsordninger er del av dialogen med FNs humanitære og utviklingsorganisasjoner.

E. Fremme av lov og rett

Vi ønsker å bidra til å fremme internasjonal strafferettspleie. Blant annet vil Norge prioritere generalforsamlingens debatt om temaet ”universaljurisdiksjon”. Temaet er omstridt, og for Norge blir det viktig å motvirke forsøk på å begrense det internasjonale samfunns evne til å respondere effektivt mot de alvorligste forbrytelsene.

Arbeidet i FNs folkerettskommisjon (ILC) skal prioriteres, særlig de deler som kan ha betydning for norske kjerneinteresser.

Havretts- og fiskerispørsmål er høyt prioritert. Prioriteringer inkluderer en konstruktiv gjennomgang av Generalforsamlingens arbeid for å hindre at bunnfiske skader bunnhabitater, fokus på beskyttelse av marint miljø og habitater, kapasitetsbygging for utviklingsland, gode vilkår og sikkerhet for skipsfartsnæringen og bekjempelse av organisert kriminalitet til havs.

F. Narkotika og terrorisme

Forhandlingene om en helhetlig terrorismekonvensjon skal følges tett.  Norge skal støtte FN i gjennomføringen av den globale anti-terror strategien.

Arbeidet med resolusjonen om narkotika som tradisjonelt fremmes av Mexico videreføres. Vi skal bidra til å fremme tiltak for å motvirke grenseoverskridende organisert kriminalitet og narkotikahandelens evne til å undergrave stabilitet og utvikling. Norge skal støtte arbeidet for en uavhengig mekanisme som skal overvåke gjennomføringen av FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. 
 

G. FN-reform og finansiering

Norge skal bidra til et effektivt og resultatorientert FN og jobbe tett med generalsekretæren i forberedelsen av den neste 5-årsperioden. Vi skal sikre fortsatt framdrift og gjennomføring av FN-reform. Dette gjelder blant annet FN-reformpanelets rapport (System-Wide Coherence), personalreform og administrasjon, samt videreføring av pågående prosesser for styrking av FNs humanitær innsats og reform av FNs fredsoperasjoner (”New Horizon”).

Vi skal være pådrivere for å sikre at nok ressurser blir avsatt på FNs kjernebudsjett og budsjett for fredsbevarende operasjoner til at mandatene kan gjennomføres. I spørsmålet om revidert bidragsskala for FN-budsjettet skal det fra norsk side arbeides for bedre byrdefordeling - herunder økt bidragsandel for BRIKS-landene (Brasil/ Russland/India/Kina/Sør-Afrika).

Norge skal opptre konstruktivt og kritisk overfor FNs ressursbruk med sikte på sterkere resultatbasert ledelse og økt målbarhet av oppnådde resultater og gode rapporteringsrutiner. Økt fokus på administrative spørsmål, nulltoleranse for økonomiske misligheter, ansvarlighetskultur og styrking av FNs innsats for tilsyn og kontroll ledelse. Aktivt engasjement for bedre FN-ledelse på landnivå videreføres; gjennom arbeidet med FN-reformpanelets anbefalinger, integrerte fredsoperasjoner og humanitær reform, via konsultasjonsprosesser, forhandlinger og utstrakt dialog med sentrale utviklingsland, samt økt inkludering av sivilt samfunn og privat sektor.