Norges kontakt med Hamas

I forbindelse med dagens TV2-sak om at Norge skal ha hatt politiske samtaler med Hamas, er det behov for å klargjøre følgende fakta:

• Norge har aldri anerkjent Hamas eller opprettet forbindelser på politisk nivå med bevegelsen. (I Folkeretten er det kun stater og ikke regjeringer som anerkjennes av andre stater).
  
• Norges linje har vært å ha kontakter med alle representative politiske bevegelser i Midtøsten, inklusive Hamas, for å skape seg et inntrykk av politiske posisjoner og å kunne gi klare tilbakemeldinger. 
  
• Norge krever at Hamas imøtekommer krav om anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, aksept av tidligere avtaler inngått av PLO og stans av all voldsbruk. Inntil dette skjer er det unaturlig å ha kontakt med bevegelsen på politisk nivå.
  
• For å få til en palestinsk forsoning gikk Hamas og Fatah inn i forhandlinger med sikte på å få en samlingsregjering etter valget i 2006. Det var en smertefull prosess for begge parter. Forhandlingene gikk inn i en intens fase ved inngangen til 2007. I forbindelse med de direkte forhandlingene mellom palestinerens president Abbas og Hamas i Mekka, anmodet Abbas Norge om å formidle til Hamas det internasjonale samfunns forventninger til en eventuell palestinsk samlingsregjering mellom Hamas og Fatah.
  
• Norge støttet bestrebelsene for å få til en palestinsk samlingsregjering. På presidentens oppfordring hadde utenriksministeren tre telefonsamtaler med Hamas-leder Khaled Meshal i Damaskus mellom februar og mai 2007.  Formålet med samtalene var å budbringe Abbas’  og det internasjonale samfunnets budskap til Hamas i en kritisk fase for fredsprosessen og å oppfordre til å enes om et grunnlag for samlingsregjeringen som det internasjonale samfunn kunne forholde seg positivt til. Norge kunne bidra på dette tidspunktet på grunn av sin langvarige rolle og kontakt med partene i regionen.
  
• Norge støttet de saudiske bestrebelsene som førte til Mekka-avtalen og opprettelse av samlingsregjeringen. Samlingsregjeringen la frem en regjeringsplattform som trakk Hamas langt i retning av oppfyllelse av det internasjonale samfunns krav, og den ga president Abbas mandat til å forhandle med Israel om en fredsavtale på vegne av hele det palestinske folk. Samlingsregjeringen, som besto av representanter fra nesten hele det palestinske politiske spekter, representerte til sammen over 95 prosent av den palestinske befolkningen.
  
• Norge valgte å ha en direkte politisk kontakt med samlingsregjeringen. Det innebar kontakt og samarbeid med medlemmer av regjeringen med bakgrunn fra Hamas, i deres egenskap som representanter for samlingsregjeringen.  Både utenriksministeren og daværende statssekretær i UD, Raymond Johansen, traff den daværende palestinske statsministeren og medlem av Hamas Ismail Haniyeh. At Norge på dette tidspunkt hadde kontakt med Hamas-ledelsen på politisk nivå var med andre ord behørig dekket i media. Norge endret imidlertid ikke synet på bevegelsen Hamas og opprettholdt kravene til denne og fremførte dette i alle møter med Hamas representanter.
  
• Norge beklaget Hamas’ militære maktovertakelse i Gaza i 2007 og splittelsen av den palestinske selvstyremyndigheten som dette medførte. Norge var klar på at maktovertakelsen i Gaza var uakseptabel og at Hamas snarest måtte overlate kontrollen til de palestinske selvstyremyndighetene.
  
• Etter mai 2007 har Norge ikke hatt politisk kontakt med Hamas. Utenriksministerens telefonkontakt med Hamas-lederen våren 2007 var knyttet til bestrebelsene på å danne en samlingsregjering, og den fant sted i forståelse med president Abbas. Vi viser i den forbindelse til utenriksministerens uttalelse i Stortingets spørretime 5. mars 2008 hvor han blant annet understreket at ”Norge har i dag ikke løpende politisk kontakt med Hamas”.
  
• I tråd med den norske linjen har man valgt å opprettholde kontakten med bevegelsen på embedsmannsnivå da Norge mener det er viktig å ha dialog med alle partene.