FNs konferanse for de minst utviklede landene - en viktig og krevende agenda

De minst utviklede lands (MULs) behov og interesser står igjen på den internasjonale dagsorden når regjeringsmedlemmer, parlamentarikere, delegater og representanter fra frivillig samfunn samles i Istanbul 9.-13. mai 2011 for å delta på FNs fjerde konferanse for de minst utviklede landene. Men hva er det som gjør at denne gruppen land behøver en særskilt høynivåkonferanse? Og hva er norsk politikk i forbindelse med konferansen?

MUL (eller de minst utviklede land/ Least Developed Countries) er en betegnelse som brukes om de 48 fattigste og mest sårbare landene i verden. Ekstrem fattigdom, strukturelle svakheter i økonomien og mangel på vekstmuligheter hindrer disse landene i å forbedre livsvilkårene for sine innbyggere. I 2010 levde over halvparten av befolkningen i de minst utviklede landene på under $1,25 pr dag og landene scorer dårlig på helse-, utdanning- og ernæringsindikatorer. FN definerer de minst utviklede landene på bakgrunn av tre kriterier:

• Lav nasjonalinntekt per innbygger (maks grense på 900 dollar BNP per innbygger pr år).
• Lav grad av menneskelig utvikling (en sammensatt indeks basert på helse-, ernærings-, og utdanningsstatistikk).
• Økonomisk sårbarhet (defineres blant annet ut fra hvor ustabil landets landbruks og eksportsektor er, hvor diversifisert økonomien er og størrelsen på landets økonomi dvs. jo mindre økonomi, jo mer sårbar). Land med over 75 millioner innbyggere kan ikke defineres som minst utviklede land.

I dag er det 33 minst utviklede land i Afrika, 14 i Asia og Haiti, som eneste land i Latin-Amerika/Karibien (se fullstendig oversikt). Dessverre har så langt svært få land lykkes med å komme seg ut av MUL-kategorien, siste land som endret status var Maldivene i 2011.

FN besluttet allerede på slutten av 60-tallet at spesiell oppmerksomhet og tiltak burde rettes mot denne gruppen sårbare land. For å skape internasjonal oppmerksomhet og for å sette en stopper for den pågående forverringen i situasjonen for verdens fattigste land ble den første konferansen for minst utviklede land arrangert i Paris i 1980. Siden 1980 har FN arrangert en konferanse for de minst utviklede landene hvert tiende år, og konferansen i Istanbul er den fjerde i sitt slag.

Formålet med konferansen i Istanbul er å gjennomgå fremgangen ifht. ”Brussels Programme of Action” ( handlingsprogram vedtatt under siste konferanse for de minst utviklede landene i Brussel i 2001), og på dette grunnlag formulere et nytt framoverskuende handlingsprogram. Dette vil være et viktig bidrag til prosessen med å definere nye globale utviklingsmål som strekker seg utover tusenårsmålene. Konferansen vil også være en global møteplass med en rad separate møter og seminarer om ulike tema som er relavnte for MUL-land. Det vil bl.a. være et større møte for multinasjonale selskaper som ser på investeringer i MUL-land.

Norge har sterke tradisjoner som en viktig partner for de minst utviklede landene, og vi hadde en sentral tilretteleggerrolle i forberedelsene til den forrige konferansen i Brussel i mai 2001. Fra norsk side er vi opptatt av at det nye handlingsprogrammet må reflektere de endrede globale rammebetingelsene vi står overfor i dag. Det er for eksempel viktig at vi revurderer den tradisjonelle definisjonen av giverland, herunder rollen til framvoksende økonomier som utviklingsaktører. Norge har videre hatt et tydelig fokus på klima, konflikt og kapital. På finansieringssiden har Norge lagt vekt på økt mobilisering av ressurser i de minst utviklede landene, ikke minst gjennom effektive skattesystemer.

I forhandlingene har vi også fokusert på innovative finansieringsmekanismer, behovet for å stanse ulovlig kapitalflyt og gjeldsspørsmålet. Vektlegging av likestilling og kvinners rolle er en merkesak for Norge. Energi for alle har også stått høyt på agendaen. Utgangspunktet fra norsk side er samtidig å være lydhøre overfor de minst utviklede landenes egne prioriteringer, og å søke tilpasning mellom disse og norske posisjoner. Den norske delegasjonen til konferansen vil ledes av statssekretær Ingrid Fiskaa og vil inkludere både stortingsrepresentanter og representanter fra sivilt samfunn.